6 av 10 er engstelige etter hjerteinfarkt: – Det hemmer meg mye

– Det var dramatisk. En støkk som jeg ikke unner noen.

Jone Kleppa er i ferd med å ta hverdagen tilbake, en måned etter at han ble ramma av hjerteinfarkt.

Det gikk bra, men han beskriver tiden i etterkant som merkelig.

Etter operasjonen har 56-åringen vært mye mer engstelig enn før, og redd for nye hjerteinfarkt.

– Jeg har vært redd for å gjøre ting, løfte ting, gå for fort, grudd meg for puls. Jeg har tenkt veldig mye på hva hjertet mitt egentlig tåler. Det hemmer meg mye, sier Kleppa.

Kleppa er ikke alene om å være engstelig etter hjerteinfarkt.

Om lag seks av ti hjertepasienter rammes av engstelse. 15–20 prosent får depresjon, ifølge LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

• Kunstig intelligens som tar lydopptak skal gi fastlegen mer tid til pasienten.

Avgjørende å få hjelp

Hos Hjertelaget i Stavanger får pasienter fysisk opptrening. Det hjelper også mot angsten.

Fysioterapeut Anne Haugland ser også at pasientene trenger mental hjelp.

– Det er veldig vanlig å ha reaksjoner på en slik opplevelse. Ofte er man redd for å sove, belaste kroppen og få økt puls. Mange kjenner på at det er utrygt å bevege seg, og har behov for å være en plass man får råd underveis.

Hun mener at det er avgjørende å få hjelp til å komme seg gjennom det.

– For at du skal kunne fungere igjen, både i ditt private liv og i forhold til det å komme i jobb igjen.

Kleppa fikk ikke noe tilbud om hjelp med det psykiske.

– Ikke utover det jeg klarer å få til selv. Jeg har vært åpen med de rundt meg om det, men jeg skulle ønske det var automatikk i at noen fulgte det opp på lik linje med medisinering.

– Jeg er ikke den eneste som har opplevd dette

Han mener det burde vært et tilbud som fulgte deg rett etter utskrivelse.

– At det finnes et tilbud om en time eller noe sånt en uke etterpå, når du har kommet inn i hverdagen om hvordan man har det. Jeg er ikke den eneste som har opplevd dette. Det er naturlig.

Lene Erikson sier de kan bli flinkere til å gi ut informasjon om akkurat dette. Hun er overlege på kardiologisk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus, og fortsetter:

– Vi kan bli flinkere til å passe på at oppfølgingen i primærhelsetjenesten blir enda bedre.

– Er det mulig at alle kan få time hos psykolog?

– Det tviler jeg på sånn som helsevesenet er i dag, dessverre, svarer hun.

Erikson mener alternativet er god oppfølging fra fastlege, samt kurs og trening. Hvis informasjonen blir bedre, kan det føles tryggere i hverdagen.

– Å tørre å ha samtalen er en viktig start

LHL mener sykehus og fastleger bør gjøre mer.

– Tallene viser at helsepersonell må være oppmerksomme på de psykiske utfordringene hos pasientene for å kunne tilby en helhetlig behandling. Det vil gi bedre livskvalitet, og kan forbedre hjertesykdomsprognosen, sier generalsekretær Mari Larsen i LHL.

Når nesten hver sjette hjertepasient sliter med depresjon, er det avgjørende at helsepersonell ser psykisk og fysisk helse i sammenheng, mener hun.

– Helsetjenesten bør systematisk screene den psykiske helsen i behandlingsplaner for hjertepasienter. Det kan gi hjertepasienter bedre forutsetninger for å lykkes med fysisk behandling og rehabilitering, sier Larsen.

Fastlege Stian Lobben pleier alltid å spørre pasientene sine om de er redde etter et hjerteinfarkt.

– Mange er det etter å ha opplevd en nær døden-opplevelse. Det er naturlig å være redd. Det hadde vært rart å ikke bli det. Vi som jobber med pasienter bør være beviste på det.

Å tørre å ha samtalen er en viktig start.

– Noen trenger mer hjelp, mens andre ikke trenger det hvis man tar tak tidlig og ufarliggjør det. Men hvis mønsteret får satt seg, kan det bli plagsomt.