5 spørsmål og svar om Iran-krigen

5 hours ago 2

Natt til fredag 13. juni angrep Israel Iran. Målene var Irans atomenergi- og forskningsprogram og militære anlegg. Flere atomforskere og forsvarstopper ble likvidert. USA var informert om angrepet.

Atomforhandlingene som skulle finne sted mellom Iran og USA i Oman søndag 15. juni ble avlyst, og Iran meldte at de ønsker å trekke seg fra ikkespredningsavtalen om atomvåpen.

Angrepene fortsatte utover uka, med eksplosjoner både i Teheran og Tel Aviv.

Natt til søndag 22. juni bombet USA tre atomanlegg i Iran, med såkalt bunker-buster-bomber, som skal kunne trenge gjennom metervis med fjell og betong.

23. mai ble det meldt at Iran angrep amerikanske baser.

– Helt siden midten av 1990-tallet har Benjamin Netanyahu og Israel pekt ut Iran som en eksistensiell trussel mot Israel, sier Hilde Henriksen Waage til forskning.no.

Hun er seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio) og professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Dette er en propagandaløgn. Det iranske regimet er en eksistensiell trussel mot sin egen befolkning, men ikke mot Israel som er verdens femte sterkeste militærmakt, og som er alliert med verdens sterkeste supermakt USA, sier hun.

Så hvorfor skjedde dette nå, og hva kan konsekvensene bli?

1. Hvorfor gikk Israel og USA til angrep nå?

Forskerne forskning.no har snakket med peker på litt ulike forklaringer på hvorfor angrepet skjer på dette tidspunktet. Blant forklaringer som trekkes frem er at

Iran er svekket
Israel ønsket å hindre forhandlinger om Irans atomavtale, fordi de ikke ønsker noen ny slik avtale
Israel kan ha et ønske om å få den internasjonale oppmerksomheten vekk fra krigføringen i Gaza
Donald Trump er president i USA.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu snakker til FNs generalforsamling om hans bekymring for Irans atomvåpenambisjoner, i 2012.

Gunstig tidspunkt

– Israel og Netanyahu har lenge hatt ønske om å slå til, og dette er en gunstig tid å gjøre det fordi Iran er svekket, sier Midtøsten-ekspert Bjørn Olav Utvik.

Utvik er professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han peker på at Iran står svakere enn på lenge. Det er fordi grupper som Iran har vært alliert med, blant annet Hizbollah i Libanon, er kraftig svekket.

Jeg ser ikke noe spor av en sterk organisert opposisjon i Iran.

Bjørn Olav Utvik

Halvor Kippe, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) mener det er naturlig å se det eksakte tidspunktet for angrepet i sammenheng med at USA og Iran skulle møtes for å forhandle om en ny ikkespredningsavtale i Oman 15. juni.

– En ny avtale ville nok latt Iran beholde atominfrastrukturen med visse reduksjoner i kapasitet. Angrepene fra Israel satte en effektiv stopper for den prosessen, sier Kippe.

Også Utvik nevner at Israel ikke ønsket noen ny atomavtale som mulig medvirkende årsak til tidspunktet.

Tar oppmerksomheten vekk fra Gaza

Han trekker også frem at Israel ønsket fokus vekk fra krigføring i Gaza. Det er en teori som støttes av Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.

– Vi ser at en verden som var begynt å bli veldig kritisk til Israels krigføring på Gazastripen nå vender blikket vekk fra den krigen, og langt på vei slutter opp om Israels aggressive og folkerettsstridige angrep på Iran, sier historieprofessoren.

President med markeringsbehov

En annen årsak til hvorfor nå, er den sittende amerikanske presidenten, mener Waage. Hun viser til at samtlige amerikanske presidenter de siste 20-30 årene har nektet Israel to ting: å fordrive palestinere og å gå til angrep på Iran.

Nå mener hun det fremstår som om Donald Trump har gitt et gult eller grønt lys til det israelske angrepet. Og så kom selve det amerikanske angrepet.

– Det amerikanske angrepet er historisk. Det er omtrent det største luftangrepet som USA har gjort noen gang, med de største og tyngste bombeflyene USA har.

Et sånt angrep må ha vært nøye planlagt, mener Waage.

Waage sitter på eget kontor og gestikulerer og forklarer. Hun har rosa jakke på, kortklipt blondt hår og briller. Et smykke i halsen.

2. Hva skjer med regimet i Iran nå?

Trumps administrasjon var først tydelige på at USAs angrep på Iran ikke hadde noe mål om å styrte regimet. Svekket militær kapasitet skulle heller presse landet tilbake til forhandlingsbordet.

Den siste tiden har det vært spekulasjoner om angrepet kan bidra til å svekke presteregimet i Iran.

Søndag kveld kom en melding fra president Trump på Truth Social der han blant annet skrev at «dersom det nåværende regimet ikke klarer å «Make Iran Great Again», hvorfor skal det ikke bli en regimeendring??? MIGA!!!».

Det er imidlertid lite som tyder på at opposisjonen i Iran er klar for omveltninger nå, mener Utvik.

Det er grunn til å tro at det er haukene som nå får overtaket i Iran, og at det blir større støtte for å skaffe seg atomvåpen for å beskytte seg.

Hilde Henriksen Waage

– Her må man ta forbehold om at det er mye vi ikke vet, men ser vi på alt som skrives og sies, så ser jeg ikke noe spor av en sterk organisert opposisjon i Iran.

Selv om man kan se for seg at noen griper øyeblikket, så har ikke Utvik noen tro på at prestestyret blir styrtet.

Han peker på at regimet dels har betydelig støtte i befolkningen, rundt 20-30 prosent, og at både regimet og støttespillerne er godt organiserte og er sterke etter 46 år ved makten.

Heller ikke Waage har tro på at angrepene vil føre til at regimet faller.

– Det er aldri noen gang i historien noen eksempler på at man kan bombe seg til regimeendring, slår hun fast.

I verste fall gir angrepet styrke til farlige krefter i Iran, mener Waage.

– Det er grunn til å tro at det er haukene som nå får overtaket i Iran, og at det blir større støtte for å skaffe seg atomvåpen for å beskytte seg, slik iranerne ser det, sier hun.

USAs president Donald Trump talte til folket om at et «veldig vellykket angrep» hadde blitt utført mot tre atomanlegg i USA.

3. Har Iran mistet muligheten til å produsere atomvåpen?

– Iran har fått ødelagt veldig mye av den infrastrukturen de ville brukt til å anrike uran videre til de konsentrasjonene som trengs for å lage en atombombe, sier Halvor Kippe fra FFI til forskning.no.

Han tror det er sannsynlig at begge anrikningsanleggene i Iran nå er satt helt ut av drift. Men Irans beholdning av uran skal ha vært fraktet til et hemmelig sted, ifølge myndighetene i landet.

Iran skal være i besittelse av 400 kilo uran som er 60 prosent anriket. For å lage atomvåpen må uran være anriket til 90 prosent. Men 60 prosent anriket uran kan likevel brukes til å lage våpen eller til en atomtest, ifølge Kippe.

Også dette kan imidlertid bli problematisk, siden anlegget der uran omdannes til metall også ble ødelagt.

– Trolig vil Iran bruke mange måneder på å reetablere anrikningsevnen et nytt sted, med mindre de var i gang allerede før angrepene startet, sier Kippe.

Halvor Kippe, sjefsforsker ved FFI, har forsket på kjernevåpenteknologi og kjernefysiske trusler i over 20 år.

En utfordring Waage peker på, er at vi nå mangler internasjonale mekanismer til å følge med på dette.

Verdenssamfunnet har hatt en ikkespredningsavtale som Iran har underskrevet. Etter angrepet fra Israel varslet Iran at de vil trekke seg fra denne avtalen, sier Waage.

Så er det spørsmålet om Iran i det hele tatt ønsker å utvikle atomvåpen.

– De sier selv at de ikke har det. Men det er mulig de tenker at de bør ha muligheten, sier Bjørn Olav Utvik.

Selv om det er Iran som står i fokus når det er snakk om atomvåpen i Midtøsten, peker både Utvik og Waage på at det er Israel som faktisk allerede har atomvåpen.

– Det som altfor sjelden sies, er at det finnes en atommakt i Midtøsten. Israel har minst 90 eller kanskje flere hundre stridshoder. Så kanskje Iran tenker at når vår fiende Israel har atomvåpen, da må vi i hvert fall klargjøre mulighetene. For å få et atomfritt Midtøsten så må også Israel gi opp sine atomvåpen, sier Utvik.

4. Hva kan konsekvensene bli for Norge?

Forskerne peker på særlig to forhold som gjør at konflikten kan få konsekvenser for Norge: Olje-inntektene og Nato-medlemskapet.

I første omgang vil Norge bare bli enda rikere, mener Waage.

Iran har betydelige oljeforekomster, og angrepet førte til at oljeprisene steg. I tillegg kan Iran stenge Hormuzstredet, som vil strupe oljetransport, som hovedsakelig skal til Europa. Det vil i så fall øke etterspørselen etter norsk olje og gass.

Samtidig kan de negative økonomiske konsekvensene bli store dersom krigen eskalerer, tror Waage.

– Økende matpriser, økende arbeidsledighet, økende kaos, brudd på internasjonale forsyningslinjer. Det er en liste over farlige følger en sånn krig kan få for verden, sier Waage.

Utbombede bygninger i Tel Aviv 22. juni 2025.

Norge står i en risiko for å bli involvert på amerikansk side fordi USA er blant våre nærmeste allierte.

– Vi er på det vestlige laget med Nato, der USA er vår nærmeste og største sikkerhetsgarantist, sier Waage.

Utvik tror på sin side det ikke er sannsynlig at Norge blir innblandet i en krig.

– Mange av de sentrale Nato-landene har enten gitt støtte til USAs handlinger, eller i beste fall vært ulne og sagt at vi må de-eskalere. Støre gikk i en uttalelse litt lengre, og sa at dette er i strid med folkeretten, sier Utvik.

– Jeg tør ikke med sikkerhet si at ikke Storbritannia vil vise sin spesielle relasjon til USA ved å delta med styrker. Men jeg tror og håper det ikke er sannsynlig at Norge vil bidra.

5. Kan det bli storkrig?

Bjørn Olav Utvik ser ingen forhandlingsløsning i sikte akkurat nå, men heller ikke at det vil bli en større krig der flere stater i regionen involveres.

Han tror heller ikke på innblanding fra andre stormakter. Russland har nok med Ukraina, og Kina er mer opptatt av å bygge økonomiske bånd til andre land.

Stenger Iran Hormuzstredet så vil spenningen øke, men først og fremst vil det skjerpe konflikten mellom USA og Iran, tror han.

– Det mest sannsynlige er at dette durer videre en stund, med angrep frem og tilbake. Iran vil ikke gå med på USAs krav når det gjelder en ny atomavtale, og motsatt. Noen ganger avsluttes sånne konflikter med at Iran svarer, men på en så avmålt måte at dette kan trappes ned, sier Utvik.

Waage sier at det nå er mange som holder pusten, for i en krig som denne kan mye gå galt.

23. juni gikk Iran til angrep på amerikanske baser i Irak og Qatar. Det kan være svært risikabelt og føre til en alvorlig eskalering, advarer Waage.

– De ligger jo rett borti gata for Iran, det er enklere å nå dem enn å nå Israel. Og går det tapt amerikanske liv, er det grunn til å tro at USA vil måke inn med større styrker. I neste omgang er det da grunn til å tro at de vil legge press på allierte for at vi må hjelpe dem og komme til unnsetning, sier Waage.

– Jeg holder ikke dette scenarioet for å være sannsynlig i dag, men vi bør skrive det bak øret. For det kan veldig fort gå galt i en sånn type krig.