30 år siden forrige EU-avstemning: – Slipp de unge til

2 hours ago 2

Kortversjonen

Omar Svendsen-Yagci, leder i Unge Venstre, bretter ut et stort EU-flagg på Youngstorget, 30 år etter at Norge sa nei til EU.
Han mener at nesten to generasjoner unge i Norge er blitt nektet å påvirke landets forhold til EU, gjennom folkeavstemning.
Svendsen-Yavci krever at en ny borgerlig regjering skal ha som mål å melde Norge inn i EU innen 2030.
AUF er kritisk.

Han sier at nesten to generasjoner unge mennesker i Norge er blitt nektet å påvirke vårt betente forhold til Brussel og EU.

– Det er på tide å slippe til de unge, sier han.

Torsdag 28. august er det 30 år siden Norge vendte tommelen ned for EU, da 52,2 prosent stemte nei og 47,8 stemte ja under folkeavstemningen.

– Det betyr at ingen nordmenn under 48 år har fått muligheten til å påvirke direkte hva slags tilknytning vi skal ha til EU. Det er et stort demokratisk problem, som vi ønsker å gjøre noe med, sier Svendsen-Yagci, som er leder i Unge Venstre.

– Ved borgerlig valgseier til høsten, skal vi presse på for at Erna Solberg og Høyre blir med på å reise en EU-debatt i Norge. Jeg er glad for at vår partileder, Guri Melby, har forsikret at vårt moderparti Venstre også vil gjøre det. Vi krever at en ny borgerlig regjering skal ha som mål å melde Norge inn i EU innen 2030, sier han.

Vel en uke før folkeavstemningen i 1994 var det en del som skjønte at neisiden igjen ville vinne, slik de gjorde i 1972:

Til tross for regn og drittvær møtte 25.000 nei-tilhengere opp på Youngstorget da blant andre Nei til EU-leder, Kristen Nygaard, talte.

Fra demokratiglede til demokratikrise

Svendsen-Yagci sier det er viktig å synliggjøre forskjellen på dagens unge og de som stemte og bestemte i 1994.

– Vi er ikke som dem som stemte i 1994. Den gangen levde de i en mye mer positiv verden, etter Berlinmurens fall, hvor den kalde krigen var over. Så kom den arabiske våren utover på 2000-tallet; alt pekte i retning av en gledelig utvikling mer i retning av demokrati i store deler av verden.

Ord og uttrykk i denne saken:

EU-direktiv

En type lovgivning fra EU som medlemslandene - og Norge som EØS-land - må implementere i sine nasjonale lover.

Brussel

Hovedstaden i Belgia, som også er kjent som hovedkvarteret for mange av EUs institusjoner.

EU-parlamentet

Den lovgivende forsamlingen i EU, hvor representanter fra medlemslandene diskuterer og vedtar lover.

Klimakrise

En situasjon hvor klimaendringer har alvorlige og omfattende konsekvenser for miljøet og menneskers liv.

Autoritære menn

Ledere som ofte styrer med liten innflytelse fra folket, ofte med maktmisbruk og undertrykkelse av motstandere.

Tollmur

Handelsbarrierer som innebærer høye tollsatser for å beskytte et lands egen industri mot utenlandsk konkurranse. Det dagsaktuelle er om USA innfører tollbarrierer mot eksempelvis Kina, EU og Norge, slik Trump har varslet at de skal gjøre med blant annet Canada.

Euro

Den felles valutaen som brukes av 19 av EUs medlemsland, kjent som eurosonen.

Peter Diedrich / SvD / TT / / TT Nyhetsbyrån / NTB

– Nå har den positive utviklingen snudd, sier han:

– 30 år etter folkeavstemningen er Europa igjen i krig, vi står midt i en klimakrise, vi har vært gjennom en pandemi der mange var isolert i to år og verdens stormakter, inkludert USA, styres av autoritære menn: Vi går i retning av mindre demokrati i verden.

Han legger til:

– Verden føles ekstremt urolig og usikkerheten er stor.

Unge Venstre-lederen sier at dette totalbildet bekymrer mange unge.

– Når jeg prater med ungdom, så er det mange som sier at de føler at verden går til helvete. Jeg skjønner den bekymringen, jeg føler på den selv.

– Og det er her du mener EU kan gi oss sikrere rammer?

– EU kjemper for demokrati og for frihet. De viser at land kan samarbeide for å løse utfordringene vi står overfor. De er den sterke globale kraften i klimakampen og har greid å kutte klimautslipp. Og de er en av de fremste støttespillerne til Ukraina.

– Kriser på løpende bånd

Han viser også til at Trump truer Europa med tollmur, hvor Norge kan bli ekstra rammet fordi vi står utenfor EU.

– Når krisene kommer på løpende bånd, er Norge et mer utrygt land utenfor Europa og at vi som folk vil føle større trygghet ved å være med på den europeiske demokratiutviklingen og sikkerhetssamarbeidet som EU står for.

– Det er ikke mye som tilsier at de unge er spesielt interessert i EU?

– Jeg tror de utrygge rammene rundt livene våre gjør det mye mer aktuelt å ta en debatt om Norge bør gå sammen med EU.

Han viser til at målinger fortsatt gir stort neiflertall, men at eksempelvis studenter er mye mer positive.

Han viser til en fersk EU-måling i Klassekampen, som viser at unge støtter EU - 47 prosent sier ja, 30 prosent sier nei. Det er nei-flertall i befolkingen generelt, men ja-siden vokser.

– Flere nordmenn støtter EU, og den nye målingen viser at unge er for EU. Folk har forandret sitt syn på EU siden 1994, og det bør løfte frem en helt nødvendig EU-debatt i Norge.

– Dere kommer til å bli møtt med de samme argumentene som i 1972 og 1994; Norge er mer enn nok fjernstyrt fra Oslo og det blir veldig mye verre hvis det er Brussel som skal styre viktige deler av norsk politikk og økonomi?

– Det som er et demokratisk underskudd i dag er at ni av ti norske lover påvirkes av EØS-avtalen, som norske politikere ikke kan påvirke direkte, fordi vi ikke er medlem i EU og ikke sitter i EU-parlamentet.

– Enige om det meste

Han legger til at Norge sier ja til tilnærmet alt EU vedtar.

– Det er fordi vi er enige i de tusenvis av EU-vedtak som Norge pålegges å følge. Det i seg selv er et godt argument for å bli med i EU. Vi er veldig enige om det meste.

– De fleste mener at EØS-avtalen har tjent Norge godt; vi har tilgang til å selge våre varer til EU-landene og har foreløpig ikke blitt valset over av Brussel fordi vi ikke har sagt ja til noen vedtak i EU – såkalte EU-direktiv?

– EØS-avtalen har fungert godt for Norge. Men så mye har endret seg siden 1994. Jeg mener Norge i en usikker verden bør ta del i det demokratiske prosjektet som EU er.

Han sier at Unge Venstre er skeptiske til å skifte ut den norske kronen med euro - og vil gjøre som Sverige og Danmark; beholde sin egen valuta.

Nimrah Ramzan, nestleder i Aps ungdomsorganisasjon, AUF, sier de ikke vil sette seg på EU-hesten.

Ramzan.

– Det er viktig med et sterkt europeisk samarbeid i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i. Når det er sagt så er det fullt mulig for Norge å samarbeide med resten av Europa uten å være medlem i EU. Det gjør vi allerede i dag, sier hun.

Read Entire Article