139 kenyanske løpere soner 576 års utestengelse: – Helt sjuke tall

– Jeg syns jo det er veldig høye tall. Det er egentlig helt sjuke tall. Ja, sjokkerende høye tall, egentlig.

Karoline Bjerkeli Grøvdal trenger tre forsøk på å felle en tydelig nok dom over tallene som presenteres for henne.

– Jeg er møkklei, sier Sondre Nordstad Moen, som samtidig tror tallene hadde vært enda styggere om det hadde vært enda mer testing.

– Hvor store tror du mørketallene er?

– Enorme, sier norgesrekordholderen på maraton og halvmaraton til NRK.

– Det er jo sørgelig. Og man vet jo så klart at man kommer alltid til å løpe mot sånne som er dopet, sier svenske Andreas Almgren til NRK, etter å ha tatt bronse på 10.000-meteren i VM i Tokyo.

141 kenyanere soner dopingdom

Etter en sommer der det nærmest ukentlig har dukket opp nyhetsmeldinger om at en kenyansk løpere er tatt for doping, har NRK gjort et dypdykk i de offisielle tallene fra AIU (Friidrettens integritetsenhet), det uavhengige organet som driver antidopingarbeidet innen friidrett.

AIUs oversikt viser altså at det akkurat nå er 141 friidrettsutøvere fra Kenya som soner dopingdommer:

To av de 141 løperne er utestengt på livstid: Henry Cheruiyot Kosgei og Beatrice Toroitich.

De 139 andre soner dommer på til sammen 576 år og fire måneder.

Så sent som mandag denne uka ble Diana Chepkorir den ellevte kenyaneren på listen over utøvere som er midlertidig suspendert for brudd på dopingreglene.

På denne listen står også Ruth Chepng’etich. 13. oktober i fjor ble hun første kvinne til å løpe et maraton på under to timer og ti minutter (2.09.56). 14. mars i år avla hun en positiv dopingprøve.

– Skal det bli normalen?

Karoline Bjerkeli Grøvdal sier hun har blitt mer oppmerksom på omfanget av den kenyanske dopingen etter at hun trappet ned baneløping til fordel for gateløp.

– Det er jo litt sånn at noen resultater har vært litt for god til å være sanne. Selv om man skal være forsiktig med å si sånne ting òg, så er det jo det, sier hun.

I det siste har Grøvdal begynt å gjøre et poeng av det i sosiale medier når nye tilfeller blir avdekket.

– Det blir tatt kenyanske løpere hver uke, og så føler jeg at for min del er det viktig nå å ta litt standpunkt mot doping og ha en mening på det, sier hun, og følger opp med et retorisk spørsmål.

– Skal det bli normalen at kenyanske utøvere bare blir tatt i doping hele tida?

Grøvdal understreke at hun i utgangspunktet ikke ønsker å bruke energi på noe hun ikke kan få gjort noe med.

Den holdningen deles også av Sondre Nordstad Moen. Han påpeker at det viktigste for ham er å bli bedre selv.

Men erkjenner samtidig:

– I tunge stunder så har jeg ofte tenkt: «Hvordan løser jeg dette problemet?» Men jeg tror du må starte på den absolutt øverste toppen.

– Rene her, men ikke på trening

Da NRK før maratonløpet i VM spurte Moen om han trodde noen av konkurrentene hadde urent mel i posen, svarte han:

– Det er garantert noen som har det.

Samtidig mener Moen dopingjegerne i Tokyo har en vanskelig jobb, fordi:

– De er reine her, men de har ikke vært reine på trening. De går i gangene og skal teste utøvere. Men jeg er stygt redd de ikke finner så mye. Det må testes lenge før konkurransene, altså måneder før, sier nordmannen, som understreker at hans mistanke ikke bare er rettet mot kenyanske løpere.

Torsdag holdt AIU en pressekonferanse i VM-byen Tokyo. Der ble det omfattende dopingproblemet i Kenya tema. Og AIU-toppene går langt i å bekrefte flere av Moens antagelser.

– Det er mange flere positive prøver, fordi det er mye mer testing. Vi har flere saker, men mindre doping, sa AIU-sjef Brett Clothier.

Derfor tar de risikoen

Overfor NRK utdyper han hvorfor det er så mange positive prøver i én nasjon.

– Det første man må forstå, er at vi tester flere kenyanere enn noen andre utøvere. 25 prosent av all testing vi gjør, er av kenyanere. Og rundt 35 prosent av alle som blir tatt, er kenyanere. Så de er overrepresentert, men kanskje ikke så mye som folk tror, sier Cothier.

Han forteller at det kenyanske antidopingbyrået i løpet av tre år har økt antall tester utenfor konkurranse fra 400 til 4000. I den samme perioden har antall utøvere på den prioriterte lista økt fra 30 til 300.

Cothier påpeker også at gateløpsindustrien har investert mer penger i testing, noe som har bidratt til flere dopingavsløringer.

Samtidig erkjenner han at dopingjegerne står overfor et stort problem når det gjelder utøvere fra Øst-Afrika generelt og Kenya spesielt.

– Kenya er ikke et rikt land. Og områdene de fleste gateløperne kommer fra, er heller ikke den rikeste delen av Kenya. Så de økonomiske mulighetene som ligger i å bli profesjonelle løpere og få reise verden rundt, utgjør et stort insentiv til å dope seg. Mye større enn i andre deler av verden, fastslår Cothier.

– Hvis utøvere kan slippe unna med doping i to-tre år, kan de på den korte tiden tjene nok penger til å sikre familien for resten av livet, påpeker han.

– Kattens lek med musen

AIU-toppen erkjenner at de lange utestengelsene derfor ikke er avskrekkende nok.

– Alle beslutninger utøvere alle steder i verden tar om å dope seg, handler om å balansere insentivene mot avskrekkingen. Hva er sannsynligheten for å bli tatt, og hva er konsekvensen hvis de blir det? Og i Kenya er det fortsatt ikke riktig balanse i denne ligningen, og det er på grunn av den økonomiske situasjonen i landet, sier Cothier.

Han spiller ballen videre til kenyanske myndigheter:

– Det trengs alternative sanksjoner i Kenya, og ansvaret for det, må ligge på regjeringen i Kenya. De må sørge for effektive lover mot doping.

Samtidig legger han heller ikke skjul på at dopingjegerne trenger både bedre verktøy og bedre tilgang. At det nå finnes prestasjonsfremmende midler som kan tas i mikrodoser i forbindelse med trening, og som er ute av kroppen på så lite som seks timer, gjør at Cothier ikke kan avvise Moens teori om at utøvere som avlegger rene prøver under et VM kan ha brukt ulovlige midler i forberedelsene.

– Det er definitivt utøvere som doper seg og som ikke har blitt tatt. Det er ingen tvil om det. Vi skal ikke prøve å pynte på noe, doping er en stor utfordring i vår idrett, som i andre idretter.

– Å avsløre doping blant topputøvere er vanskelig, fordi de bruker metoder det er vanskelig å oppdage og substanser som er helt nye, så det er kattens lek med musen, sier han.

Kenyansk verdensmester: – Vi skammer oss

Mens listen over dopingtatte kenyanere vokser fra uke til uke, gjør Kenya seg bemerket i løpsøvelsene under VM i Tokyo.

På kvinnesiden er dominansen total på distanser fra 1500 meter og oppover.

Peres Jepchirchir tok gullet i kvinnenes maraton. Hun ble olympisk mester samme sted i 2021, og kan vise til seirer i prestisjemaraton som New York, Boston og London.

Hun reagerer også på de mange dopingsakene i hjemlandet.

– Det er så tøft. Det er så vanskelig for oss i Kenya, for vi lider alle, erkjenner hun overfor NRK.

– Hva tenker du om at så mange utøvere blir dømt?

– Vi skammer oss. Vi er ikke glade i det hele tatt. Selv om jeg ikke er skyldig i det, skammer jeg veldig over mine landsmenn. Det er ikke bra og det er ikke enkelt.

– Føler du at andre utøvere er mistenksomme mot deg på grunn av det?

– Jeg vet ikke. Det er opp til dem. Jeg kjenner meg selv, sier hun.

NRK har sendt Det kenyanske friidrettsforbundet en henvendelse med spørsmål knyttet til denne saken. Henvendelsen er foreløpig ikke besvart.