1000 kilometer unna lyktes de

1 month ago 10


Da lærerne brukte kritt, skrev de «la stå» på tavla. Nå roper foreldre la (skolene) stå! En kommuneekspert advarer.

I en slalåmbakke i Drammen står det «bevar skolene», og de hvite bokstavene er synlig fra store deler av sentrum. På grunn av økonomisk krise ble seks skoler plassert på ei liste over de som kan bli nedlagt. Nå kan det hende fem av de reddes.

I Kongsberg er tre skoler i fare.

Disse kommunene er ikke unike, de er to av mange – for tre av fire styrer mot underskudd.

Og situasjonen er ikke mye bedre i fylkeskommunene. I Innlandet er seks videregående skoler i fare.

– Dette har vi visst i årtier, det har stått i perspektivmeldinger i 20 år. Alle har hørt om denne eldrebølgen, som noe diffust, om at en gang der framme, så kommer det en stor eldrebølge. Nå er den her. Den begynner nå, sier seniorrådgiver Håvard Moe i KS Konsulent.

Mener politikerne «føler» for mye

Hvis du kjører den strakeste veg, og etter hvert kommer deg på E6, er det 1004 kilometer fra rådhuset i Drammen til tilsvarende bygg i Mo i Rana. Der er tingenes tilstand helt annerledes.

Mo i Rana

Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Det er på mange måter en kommune som var der «hele» Kommune-Norge er nå. Så tok de grep, sier Håvard Moe.

Rana kommune er arealmessig den fjerde største i Norge, og med snaut 26.000 innbyggere er den befolkningsmessig en fjerdedel av Drammen.

Terra-saken i 2007 rammet Rana hardt, og da var det samling i bånn.

– «Disse pengene finnes ikke, de har vi nå brukt opp. De er borte. Så vi må løse dette.» Sånn tenkte de. Og da lærte de seg konseptet tæring etter næring, omstilling og nøysomhet.

Men på veien måtte skoler legges ned. En redningsaksjon, for å få det til å gå rundt. Moe mener mange kan lære av Rana.

– De er veldig kunnskapsdrevne. Veldig mye av Kommune-Norge er følelsesstyrt. De «føler» at de har dårlige tjenester. Rana utarbeider detaljerte kunnskapsgrunnlag og analyser for politikere, sier han.

Ferskvare

Kommunedirektør i Rana, Robert Pettersen, vet veldig godt hva kolleger rundt i landet står i nå. For de har vært der selv.

– Vi lyktes, men dette er ferskvare.

Robert Pettersen, rådmann Rana

Kommunedirektør Robert Pettersen i Rana mener de lyktes ved å være virkelighetsorientert.

Foto: Frank Nygård / NRK

Rana sluttet å bruke penger de ikke hadde. Og tok noen valg og veiretninger som var nødvendige, selv om de ikke var populære.

  • Stor omstilling og effektivisering i kommunen.
  • Smertefulle kutt, var effektive kutt.
  • Kostnadsveksten skulle ikke være høyere enn inntektsveksten.

– Vi hadde 16 skoler, nå har vi 10. Vi hadde ungdomsskoler i alle bydelene. De har vi tatt bort, og nå har vi ei sentrumsnær ungdomsskole i to bygg med over 800 elever.

– Hvordan var stemninga hos dere da folk skjønte at skoler sto i fare?

– Akkurat sånn vi ser bilder av flere steder nå. Og reaksjonene er jo å forstå. Men vi ville virkelig ikke bli en del av Robek-gjengen, og hadde et flertall i kommunestyret som hadde rygg til å bære det. Vi måtte forholde oss til virkeligheten, og ikke bare ønske en annen virkelighet.

– Går i luksusfella

Håvard Moe i KS er overrasket over at politikerne er overrasket.

– Dette skjer i hele Norge, og det er flere samtidige årsaker til det. Kostnadene i kommunesektoren har økt veldig, som for oss alle. Alt har blitt dyrere, uten at staten har fullfinansiert det. Samtidig har kommunene lånt veldig mye penger de siste årene.

– De har egentlig gått i luksusfella, og glemt at dette skal betales. Så når rentene stiger, må de bruke mye mer av pengene på renter og avdrag, og mindre på lønninger og tjenester til innbyggerne, forklarer han.

De siste åra har skatteinntektene gått kraftig ned i Norge, og da rammes kommunene, som har 40 prosent av inntektene sine fra skatt.

– Og så skjer det store demografiske skifter i Norge, ved at det blir veldig mange flere eldre, og færre barn, og da må vi flytte ressurser fra skolesektoren over til pleie og omsorg.

Aksjonistdukker langs veien

Flere steder i landet er det nå aksjoner mot skolenedleggelser, og det er folkemøter og debatter.

Vestbygde skole i Drammen står i fare for å bli lagt ned. Foreldre sier det gir barna en både lang, og farlig, skolevei.

Vestbygda skole i Drammen sto på kuttlista. Foreldre mener det gir barna en både lang, og farlig, skolevei på Konnerud.

Foto: Stian Haraldsen / NRK

– Har politikerne fulgt godt nok med?

– Vi kan ta Buskerud som et eksempel. Akkurat nå er det 12.000 innbyggere over 80 år i fylket. Om 20 år er det tallet 26.000. Det kommer flere nye innbyggere over 80 år de neste to åra, enn det har gjort de foregående 25 åra til sammen. Dette har vi visst, vi har bare ikke villet forholde oss til det.

– Hvordan er det mulig?

– Nei, det er vel ikke god politikk, for det er ikke populærpolitikk. Vi har jo vært gjennom en sammenhengende opptur i Norge, som ingen andre sammenlignbare land kan vise til. Vi har dynget på med en usannsynlig mengde oljepenger de siste 20 åra.

– Så kan vi jo bare fortsette med det i verdens rikeste land, men det løser ingen ting. Vi kommer til å gå tom for arbeidskraft lenge før vi går tom for penger.

KS Konsulent

Seniorrådgiver Håvard Moe mener politikerne har sovet i timen.

Foto: Olav Røli / NRK

Håvard Moe sier det er tre ting som driver kostnader i kommuner:

  • Produktivitet og effektivitet: – Det går ufattelig sakte i en del kommuner fordi man har hatt så mye penger. Men alle er ikke like. Det er kommuner hvor de ansatte flyr beina av seg, og andre steder hvor klokka sleper seg mot halv fire.
  • Struktur: – Jo mer du sprer ting utover, desto dyrere blir det. Dette handler om skole- og barnehagestrukturer, men også om hvor tett du sitter på rådhuset. Hvis alle sitter i cellekontorer, er det mye dyrere enn om du har kontorlandskap.
  • Nivå og terskel: – Hvor lett er det å komme inn på sykehjemmet eller kulturskolen? Hvor lett er det å få tildelt spesialundervisning i skolen? Det er himmelvide forskjeller på hvor mye tilgang det er på tjenester i Kommune-Norge.

Kjendis-sinne

Tirsdag forrige uke barket foreldre og ungdom sammen med politikere hos Fredrik Solvang i «Debatten», for å diskutere skolenedleggelsene i Innlandet.

Også flere kjendiser har kastet seg inn i striden.

– Det har aldri vært så stort engasjement her siden krigen, sa kokk, forfatter og TV-profil Arne Brimi, som er fra Lom.

– Identitet, kultur, trivsel og livskvalitet er ikke noe du bygger i fine bygg. Der jeg bor forvalter vi Jotunheimen, som folk vil besøke. Om noen år, når de skal rive en opera og et Munch-museum i Oslo, så står fjellene der fortsatt. Og da må det bo folk der.

Tom Stræte Lagergren, som er mest kjent under artistnavnet Matoma, holdt en harmdirrende tale i «Debatten».

– Jeg er så skuffet, og jeg er så lei meg. Gang på gang er det tomme løfter. Ungdom og barn er hjertet og sjela i samfunnet. Og tar du skolen vekk fra et lokalsamfunn, da dør den bygda, sa 33-åringen fra Åsnes.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun vil ikke gripe inn, og legger ansvaret på lokaldemokratiet:

– Det er lokalpolitikerne som tar beslutningene. Det er de som har ansvaret, og det er de som er tettest på skolene.

Politisk kommentator i NRK, Lars Nehru Sand, mener likheten mellom Dokka og Drammen er større enn folketallet skulle tilsi.

«Debatten om skolestruktur har alt, bortsett fra enkle løsninger. Situasjonen i Innlandet er bare en forsmak på hva vi har i vente,» skriver Sand.

– Skoler må legges ned

Tilbake i Rana. For to år siden var det første spadetak for en ny flyplass der.

Polarsirkelen lufthavn på Hauan, Mo i Rana

Slik kan Polarsirkelen lufthavn i Rana bli seende ut, under nordlyset.

Illustrasjon: Nordic office of Architecture

– Det er ikke bygd en ny, stor flyplass i Norge siden Gardermoen. En forutsetning for å få til dette, var et solid bidrag fra kommunen. Samfunnsutvikling koster penger, og vi hadde ikke hatt mulighet uten omstruktureringen, sier kommunedirektøren.

– For å kunne utvikles, er du nødt til å ha kontroll på drifta.

Kommuneanalytiker Håvard Moe kommer sikkert til å lande der en gang, når flyplassen er klar om et par år. Han reiser nemlig Norge rundt 200 dager i året, for å bistå kommuner med økonomi, strategi og styring. Han vet hvor skoen trykker, og at den er veldig trang.

– Er det noen vei utenom å legge ned skoler?

– Nei, det er det ikke. Da må i så fall staten legge betydelig mer penger på bordet. Men uansett vil det etter hvert ende opp med dårlige skoler, med ekstremt dyr og ukvalifisert arbeidskraft.

Dagny Taraldsen Høstlom (4) under en demonstrasjon for Danvik skole i Drammen

Dagny Taraldsen Høstlom (4) demonstrerte for Danvik skole i Drammen.

Foto: Eirik Koren / NRK

– Reddet fra totalhavari

Moe bruker Drammen, hvor det bor drøyt 100.000 mennesker, som eksempel:

  • Utgiftene til pleie og omsorg vil øke med 380 millioner kroner de neste fire åra.
  • Samtidig vil behovet til grunnskole, barnehage og barnevern gå ned med 160 millioner.

Staten legger til grunn i sin tildeling at Drammen flytter disse pengene fra oppvekst til pleie og omsorg, og stiller derfor bare opp med differansen på 220 millioner.

– Kommunestyret kan velge å ikke legge ned skoler og barnehager, med da vil pleie- og omsorgstjenestene relativt sett bli dårligere, sier Moe.

Folk i aksjonsgruppene har barn i skolealder, og foreldre som nærmer seg de eldre rekker. De mener kommunene må finne pengene andre steder.

Men det er ikke så lett, mener Håvard Moe.

– Kommunene er veldig mye helse, omsorg og oppvekst. De to sektorene tar 70 prosent av budsjettet.

– I en kommune er det i bunn og grunn de to tingene det står mellom, eller så må man skru opp alt av brukerbetalinger og eiendomsskatt.

– Rana lyktes, men de klarte ikke redde alle skolene?

– Nei, men de reddet kommuneøkonomien fra totalhavari.

Publisert 23.10.2024, kl. 10.53

Read Entire Article