Zelenskyj, Trump og EUs naivitet

Mainstream Europa går til frontangrep mot Trump over hans beslutning om å utelate EU i forhandlingene om Ukraina. Nå sist seansen i Washington D.C. hvor kun bruddstykker som passer narrativet til pressen vises. Når Barth Eide inviterte arabiske statsmenn til for å diskutere tostatsløsning i Israel, uten representasjon av Israel, så er det ingen som stiller kritiske spørsmål.

Utfordringen til EU er at de verken har militær makt, eller midler til å forsyne Ukraina med våpen for å vinne tilbake områdene som nå er erobret av russerne. Derfor blir de ikke en del av forhandlingene, enn så lenge. Forslaget fra enkelte europeiske land om å sende soldater er en invitasjon til åpen krig mellom NATO og Russland.

Trump sier klart ifra til Europa at de må bygge opp eget forsvar. Men skal Europa utgjøre en reell militærmakt, må det kraftigere lut til. Amerikanerne spør hvor lenge USA skal stå for brorparten av midlene som brukes til forsvar av Europa. USA har i lang tid hatt andre interessesfærer, ikke minst Asia med Kina i spissen. Trump ønsker å redusere Kinas innflytelse globalt, og samarbeidet mellom Russland, Kina og Iran.

Ukraina synker lengre og lengre ned i krigens grusomheter, med europeiske ledere som kun halvveis støtter opp. Det finnes knapt en europeer som ikke støtter ukrainernes frihetskamp. Likevel har ikke Ukraina og europeerne ett eneste forhandlingskort – unntatt fortsatt boikott av russiske varer. Det merkverdige er at europeerne faktisk tror at atomvåpenmakten Russland kan beseires militært og at Ukraina kan gjenvinne Luhansk, Donbass og Krim-halvøyen. Dernest at europeerne ikke har kommet med ett eneste konstruktivt forslag til å få slutt på krigen, kun å be ukrainerne om å fortsette blodbadet.

Zelenskyj signerte ikke mineralavtalen. Å sparke ben under den største bidragsyteren, er det siste man gjør hvis man vil vinne støtte, eller å harselere med det landet som er den eneste som faktisk kan redde Ukraina. Mineralavtalen ville sannsynligvis gitt sikkerhetsgarantier. Men her bommet Zelenskyj. Europa har i tre år gitt Zelenskyj et «lykke til» med sine begrensede våpensendinger. Denne villfarelsen gir ikke europeerne en stol ved bordet når forhandlinger en gang starter. Den nye NATO-sjefen sier til BBC at «det er Zelenskyj’s jobb å reparere forholdet til Trump».

Zelenskyj insisterer på at han kjemper for alle. Men USAs, EUs og Ukrainas interesser er ikke alltid samsvarende. Trump vil ha et bedre forhold til Russland, for å begrense Kinas globale innflytelse. På norsk side bør vi slutte med å fordømme alt Trump gjør. Trump vil sannsynligvis se seg om etter hvem som ikke bryter fundamentalt med hans linje. Båndene vi i Norge har til USA er sterke. Å rokke med fundamentet kan vise seg over tid å være skjebnesvangert.