Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier han vil møte Russlands president Vladimir Putin til direkte samtaler i Istanbul på torsdag.

Publisert 11.05.2025 21:20 Sist oppdatert nå
Putin har foreslått direkte samtaler med Zelenskyj i den tyrkiske byen Istanbul torsdag 15 mai.
Søndag kveld sier den ukrainske presidenten at han skal møte Putin.
– Jeg vil vente på Putin i Tyrkia på torsdag. Personlig, skriver han på X.
Samtidig sier Zelenskyj at Ukraina venter at «en fullstendig våpenhvile trer i kraft mandag for å gi et nødvendig grunnlag for diplomati».
– Ukraina er klare for samtaler for å avslutte krigen, sier Zelenskyj ifølge Reuters.
Han mener også at det ikke noen grunn til å forlenge drapene, og at han håper russerne «ikke vil lete etter unnskyldninger».

Lørdag ble det kjent at Ukraina og en koalisjon av villige europeiske land, var enig om et forslag til en 30 dager lang våpenhvile som starter mandag.
Hvis Putin ikke godtar avtalen innen mandag, venter «massive» nye sanksjoner, advarer koalisjonen. Putin har ennå ikke akseptert avtalen.
Om Russland bryter våpenhvilen vil Zelenskyj respondere symmetrisk, skriver Reuters.
– USA tvinger frem en våpenhvile
Tormod Heier, professor på Stabsskolen ved Forsvarets høgskole, mener likevel dette er fremskritt i konflikten.
– Dette er et fremskritt. Sånn sett kan du si at Trump har skapt mye mer dynamikk og bevegelse i denne fastlåste krigen enn det Biden-administrasjonen noen gang klarte, sier Heier.
Trump uttalte tidligere på Truth Social at han var i tvil om Ukraina ville inngå en avtale med Putin.
– Ukraina må gå med på dette, umiddelbart, skrev presidenten.
Trump mener at om forhandlingene ikke fører frem vil europeiske ledere og USA vite hvor de står og «handle deretter».

– Det Trump gjør nå er å bruke gulrot og pisk ovenfor både Zelenskyj og Putin. Det begynner til å gi resultater, sier Heier.
Han forklarer at Trump de siste to ukene har holdt tilbake tidligere innrømmelser som favoriserte den russiske krigføringen, og kommer istedet med trusler om økonomiske sanksjoner og økt militær støtte til Ukraina.
For Russland betyr dette at det blir stadig vanskeligere å utvide okkupasjonen og økonomien går dårligere.
Har Europa i ryggen
– Dette kan tyde på at Russland er tilbøyelig til å bli presset til en fredsavtale, men det må gjøres på en måte som ikke ydmyker Putin offentlig, sier Heier.
– Har du troen på en våpenhvile?
– Dersom våpenhvilen innebærer en sterk og troverdig overbevisning fra Europa og USA, om at Europa kommer til å sette inn militære styrker for å fremtvinge våpenhvile, så kan vi ikke se bort ifra at det vil kunne lede til en form for våpenhvile, legger han til.
Ifølge Karsten Friis, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, betyr ikke nødvendigvis samtalen på torsdag at vi vil få en våpenhvile.

– Ingen vil være den part som sier nei, og får Trumps vrede.
– Men det er fortsatt ingenting som tyder på at Russland ønsker reelle forhandlinger. Så dette handler om å vinne tid og Trumps gunst, sier Friis.
Falt ikke i god jord
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz besøkte lørdag Kyiv sammen med Frankrikes president Emmanuel Macron, Storbritannias statsminister Keir Starmer og Polens statsminister Donald Tusk.

Der møtte de Zelenskyj, og i fellesskap hadde de en 20 minutter lang telefonsamtale med Trump.
Koalisjonens forslag ble imidlertid dårlig mottatt av Russlands tidligere president Dmitrij Medvedev, som i dag er nestleder i det russiske sikkerhetsrådet.
På plattformen X skriver han at initiativtakerne kan «skyve forslaget sitt opp bak».
– Macron, Merz, Starmer og Tusk skulle egentlig snakke om fred i Kyiv. I stedet kommer de med trusler mot Russland, skriver han.