Ytre høyre kan stoppe EUs klimaplan

3 hours ago 2

EU vil kutte utslippene med 90 prosent innen 2040. Det skjer samtidig som Europa svetter seg gjennom en ekstrem hetebølge.

Skriver om krigen i Ukraina, sjakk, Formel 1, idrettspolitikk, m.m.. Utdannet ved NMBU og Moskvas statsuniversitet. Hobbybonde.

E-post

Lørdag 5. juli kl. 13:25

Mange er kritiske.

For når ytre høyre-partier i EU har styrket seg, så gir det økende motstand mot den ekstremt ambisiøse klimapolitikken. Mange mener de grønne tiltakene er ideologisk drevne og økonomisk skadelige.

Miljøaktivister mener derimot at det er for mange smutthull i forslaget.

90 prosent reduksjon i netto klimagassutslipp innen 2040 - sammenlignet med 1990 - skal være et viktig steg på veien for EUs langsiktige mål om å bli klimanøytrale innen 2050.

Så langt har EU-landene kuttet klimagassutslipp med 37 prosent sammenlignet med 1990.

Forslaget har møtt motstand fra miljøorganisasjoner, særlig på grunn av muligheten for å bruke internasjonale klimakvoter for å nå målet.

Samtidig har enkelte medlemsland uttrykt bekymring for hvor ambisiøst målet er. Store land som Frankrike, Italia og Polen har uttrykt uro over de økonomiske konsekvensene av målet.

Italia mener et mål på 80-85 prosent ville vært mer realistisk, og Tsjekkia har allerede uttrykt sin motstand. Frankrikes president Emmanuel Macron vil først konsentrere seg om å nå 2030-målene.

Derimot er mange eksperter klare på at målet om 90 prosent kutt innen 2040 er realistisk. De viser til nyere tall som gir et mer optimistisk bilde enn tidligere og der EU ser ut til å være på vei mot 54 prosent utslippsreduksjon innen 2030 - bare ett fattig prosentpoeng unna målet på 55 prosent.

Populististiske og ytre høyre-bevegelser styrker seg som kjent i Europa, og det rapporteres om motstand mot klimapolitikken fra disse. Det gjelder både i Europaparlamentet og i nasjonale regjeringer. Derfor er det uklart hvordan forslaget vil utvikle seg. Flere land frykter at et altfor ambisiøst mål kan bli en byrde for næringslivet.

Dette politiske presset har sammenfalt med hetebølgen som rammer Europa, med dødsfall i Italia og Frankrike, krise på tyske vannveier og omfattende skogbranner i Hellas og flere andre land. Ved Middelhavet er det notert rekordtemperaturer.

Men EU ser ut til å ha stor folkelig støtte: En fersk meningsmåling viser at 85 prosent av europeerne anser klimaendringer som et alvorlig problem og mener det bør være en prioritet. 77 prosent mener at skadekostnadene ved klimaendringer er langt høyere enn investeringene som trengs for å nå målet om nullutslipp.

EUs andel utgjør snaut ti prosent av de globale klimagassutslippene. Sammen med Kina, USA og India står de til sammen for over 60 prosent.

Forskerne advarer mot at det skal bli tillatt å kjøpe klimakvoter fra utlandet. Riktig nok ligger det store begrensninger i forslaget - inntil tre prosent av utslippsmålet og bare etter 2035. Men Frankrike mener at det må ligge langt høyere, mens både forskere og miljøvernaktivister ser på det hele som en form for «avlatshandel». EU ser derimot muligheter for et kvotesystem som virker og gir reelle kutt. Om man får et system med kvoter til å virke, kan det være mye å hente der. Problemet er juks og korrpusjon.

Norge setter ikke like tydelige begrensninger for slike kvotekjøp, selv om Ap, Høyre og Venstre i Stortinget nylig ble enige om at man skal «planlegge for» at utslippskuttene skal skje i Norge og EU.

Det nye forslaget må godkjennes både av EU-parlamentet og medlemslandene gjennom Ministerrådet. Danmark har overtatt EU-formannsskapet og setter saken høyt på agendaen. Målet er å komme til enighet før FNs klimakonferanse i Brasil i november.

Det kan holde hardt ...

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article