Yara kjøper Dødehavs-mineraler av omstridt israelsk selskap

Denne uken avslørte Aftenposten og andre medier at oljefondet har milliardinvesteringer i en lang rekke israelske selskaper som er knyttet til Israels krigføring i Gaza.

NRK kan nå avdekke at et av de israelske selskapene på oljefondets liste, ICL, utvinner store mengder naturressurser fra Dødehavet.

Deler av Dødehavet grenser mot okkupert palestinsk land.

En av deres kunder er den norske gjødselgiganten Yara.

NRK har sett havnelogger som viser at Yara bare i 2024 handlet pottaske av ICL (Israel Chemicals Ltd.) for hundrevis av millioner av kroner.

Pottaske er et viktig råmateriale i plantegjødsel.

Bestanddeler av pottaske utvinnes blant annet i Dødehavet, som grenser mot Jordan, Israel og deler av den okkuperte Vestbredden, som er palestinsk område.

Det sørlige bassenget i Dødehavet, hvor mye av produksjonen foregår, er israelsk område.

Det nordlige bassenget grenser mot den palestinske Vestbredden.

– Hvis det ikke er tydelige garantier for at pottasken bare kommer fra israelsk område, så er dette høyst problematisk, sier Midtøsten-forsker Jørgen Jensehaugen fra fredsforskningsinstituttet Prio og fortsetter:

– Dette er da med på å gi økonomisk fortjeneste til en ulovlig israelsk okkupasjon av palestinsk område, sier han.

Utvinner fra det nordlige basseng

Det israelske selskapet ICL produserer og selger gjødsel, metaller og kjemikalier.

Datterselskapet deres Dead Sea Works har fabrikk i Israel, men utvinner mineraler fra Dødehavet.

ICL skriver på sine egne nettsider at de pumper vann og saltlake ut av det nordlige bassenget.

– Halvparten av det nordlige basseng er okkupert territorium, sier PRIO-forsker Jørgen Jensehaugen.

I oktober 2024 frarådet den norske regjeringen «handel som bidrar til å opprettholde Israels okkupasjon av Palestina».

– Hvis ikke Yara kan garantere for at pottasken ikke kommer fra okkuperte områder bryter de altså med dette rådet, sier Jensehaugen.

Yara bekrefter i en e-post til NRK at de kjøper pottaske fra ICL.

NRK har spurt Yara om de kan garantere for at ICL ikke utvinner pottaske fra okkuperte deler av Dødehavet.

– Våre aktsomhetsvurderinger har så langt ikke avdekket at ICL har virksomhet på okkupert territorium, men i lys av siste tids mediedekning gjennomfører vi nå en ny vurdering med enda bredere fokus, skriver Cira Holm, Chief Compliance Officer i Yara til NRK.

På NRKs spørsmål om hvor omfattende handelen med ICL er, svarer Yara at de ikke opplyser detaljer av kommersielle hensyn.

De påpeker at handelen med ICL utgjør mindre enn 2 prosent av deres totale råvarekjøp.

Havnelogger NRK sitter på tyder på at Yara har kjøpt minst 76 240 tonn pottaske fra ICL i 2024.

Det tilsvarer cirka 224 millioner norske kroner.

Pleide å handle fra Russland – gikk over til Israel

Det er ikke første gang jakten på pottaske har skapt utfordringer for Yara.

Etter at Russland gikk til fullskala-invasjon i Ukraina i 2022, kuttet Yara kraftig på kjøp av pottaske fra Russland.

– Som følge av krigen mellom Russland og Ukraina har vi handlet mer råvarer fra andre land, inkludert Israel, skriver Yara til NRK.

Konsernet understreker at de opererer i tråd med norske og internasjonale regler og sanksjoner.

– Vi gjennomfører grundige aktsomhetsvurderinger, særlig i konfliktområder, og følger råd fra norske myndigheter, OECD og FN. Vi tar vårt ansvar på største alvor og vurderer fortløpende tiltak for å hindre negative konsekvenser i vår leverandørkjede, skriver Cira Holm.

Omstridt selskap

Selskapet ICL har gjennom årene vært involvert i flere kontroverser.

Den israelske avisen Times of Israel har skrevet flere saker om ICL og hvordan utvinningen bidrar til at vannstanden i Dødehavet synker for hvert år.

Ifølge den israelske avisen Ynet ga Israel en rekordbot til selskapet i 2022, for et syreutlipp som førte til store skader på flora og fauna.

Boten var på 115 millioner israelske shekel som i dagens valuta tilsvarer rundt 340 millioner norske kroner, med en valutakurs på 3,04.

ICL har tidligere erkjent at deres utvinning fører til lavere vannstand av Dødehavet, men hevder de kun står for 9 prosent av den årlige nedgangen.

De hevder også at selv om de hadde stoppet virksomheten, hadde Dødehavet fortsatt å synke.

Den australske kringkasteren ABC avdekket også i 2024 at selskapet solgte hvitt fosfor til det amerikanske militæret.

Hvitt fosfor er ekstremt giftig og bruken av det som kjemisk våpen mot sivile er forbudt under Våpenkonvensjonen fra 1980.

Hvitt fosfor brukt i bomber kan påføre mennesker svært alvorlige brannskader og forkulling.

Til den australske kringkasteren sa ICL at de har avsluttet kontrakten med det amerikanske militæret og sluttet å selge hvitt fosfor.

TV 2 avdekket tirsdag at oljefondet har investert i ICL, noe som utløste sterke reaksjoner fra blant annet Amnesty.

ICL har ikke svart på NRKs spørsmål om selskapet utvinner mineraler fra okkupert område.

Koalisjonen «Don't Buy Into Occupation» sjekket investeringene til over 800 europeiske finansinstitusjoner, skrev FriFagbevegelsen i november 2024.

Da kom det frem at oljefondet investerer i mange selskaper som tjener penger på Israels okkupasjon av palestinsk land.

ICL var på denne listen.

Oljefondet vil ikke kommentere

NRK har spurt oljefondet om de kan garantere at ICL ikke utvinner mineraler fra okkupert område.

Oljefondet svarer i en e-post at de ikke vil kommentere saken, men at de er i gang med en gjennomgang.

– Finansdepartementet har i lys av denne saken og den forverrede situasjonen i Gaza og på Vestbredden bedt om en fornyet gjennomgang av fondets investeringer i israelske selskaper og arbeidet med ansvarlig forvaltning, skriver kommunikasjonssjef Line Aaltvedt til NRK.

Departementet svarer ikke

Den norske stat eier 36,21 prosent av aksjene i Yara.

NRK har forsøkt å få Nærings og fiskeridepartementet i tale, men departementet har ikke svart.

NRK har også spurt Utenriksdepartementet om hva de tenker om at et norskeid selskap handler med ICL.

– Regjeringen forventer at norske selskap opptrer ansvarlig og etterlever åpenhetsloven, FNs veiledende prinsipp for næringsliv og menneskerettigheter, skriver statssekretær Andreas Kravik fra Utenriksdepartementet i en e-post til NRK.