VM-håpet:- Venter jeg for lenge, er jeg sjanseløs

– Prøv med 70 prosent av full kraft.

Fysioterapeaut Øyvind Skarsune står imot når Jørgen Graabak måler kraften han har i den reduserte høyrearmen sin.

– Hvordan var det? Ikke noen smerter?

– Nei, det kjentes greit ut, svarer kombinertløperen.

En ny måling gjennomføres - og denne gangen tar han i mer.

– Det overrasker meg at du er såpass nærme etter så kort tid og med den lille styrketreningen du har gjort. Det har ikke gått seks uker engang. Det ser veldig bra ut nå, sier fysioterapeuten etter testene.

På grensen

To uheldige treningsturer var det som skulle til for å sette et av Norges fremste VM-håp tilbake i oppkjøringen. Til tross for trøbbelet, har Graabak pushet grensene på veien mot å bli friskmeldt.

– Ekspertene vil jo helst at jeg skal vente i noen uker til, men følger jeg de rådene, får jeg ikke hoppa noe før sesongen. Dert har jeg åpenbart ikke tid til. Venter jeg for lenge, er jeg sjanseløs i VM, sier Graabak.

– Jeg har tidligere uttalt at jeg mener mitt største talent sitter mellom ørene, nå har jeg virkelig fått en utfordring som gir meg sjansen til å støtte den påstanden. Foto: Christine Schefte

Han begynte raskt å se på løsningene og alternativene fremfor problemene, og møtte opp på trening allerede dagen etter kragebensbruddet.

– Han var tidlig motivert for å finne ut hva han kunne gjøre. Han kan akseptere en viss risiko, og starter heller før, så kan han kjenne etter om det irriterer litt. Da snakker vi sammen og justerer litt på planen og øvelsene, sier Skarsaune.

Smell på smell

Graabak setter seg ned i en lilla sofa inne på Olympiatoppens lokaler for å prøve å sette ord på de siste tre månedene med trøbbel.

I etterpåklokens tid må han smile av seg selv:

– I vår sa jeg at jeg for første gang var nervøs for å bli skadet, fordi jeg vet at det har en så stor konsekvens i forhold til VM. Det viser seg at det tydeligvis er dumt å være redd, sier 33-åringen.

I april smalt han i bakken på rulleski og brakk albuen på to steder. Etter åtte uker med opptrening var han klar til å prøve på nytt.

– Bagen til samling på Lillehammer sto pakket og klar. Da skulle jeg ned dit for å hoppe, og jeg var i gang med vanlig trening igjen.

På en joggetur før avreise ramlet han på nytt, og denne gangen kjente han det i skuldra.

– Den første runden med skade var kjedelig, men den andre var potensielt skjebnesvanger. Dermed var den følelsesmessige responsen også ulik, sier Graabak. Foto: Christine Schefte

– Jeg var langt nede da jeg satt på legevakta og skulle få konstatert at det var et kragebensbrudd. Da satte jeg meg ved et vindu en times tid der jeg skulle få lov til å bare svartmale. Etter det var dealen med meg selv at jeg skulle være offensiv og se muligheter.

– Fy f..., det er kjedelig

Han innrømmer at treningsøktene de siste månedene ikke bare har vært lystbetont.

– Når du er i kjelleren og går to-tre timer på mølle i motbakke med armen i fatle, elsker du ikke livet. Det har vært en del kjipe treningsøkter og kjipe timer, innrømmer Graabak.

– Det er kjedelig. Fy f..., det er kjedelig, fortsetter han.

Men det står ikke på 33-åringens vilje til å komme på det rette sporet igjen.

– Det er en grunn til at jeg møter opp på trening dagen etter brudd nummer tre, liksom. Da er det ikke noe i veien med motivasjonen.

Én hjelpende hånd

Med armen lenge i fatle og en amputert VM-oppkjøring, familieliv og jobb i BDO, har det krevdes tilpasninger. Men det har vært støtte å få fra alle kanter.

– Toåringen er blitt samarbeidsvillig og er på tilbudssiden. Han har lært seg hvordan han skal klatre opp for at jeg skal kunne bære han og han klatrer jo opp i bilstolen selv. I tillegg har jeg en samboer og familie som ser muligheter og hjelper til der det trengs, noe jeg er veldig takknemlig for, sier han.

Nå har han tatt grep for å gjøre hverdagen litt mindre travel.

– Jeg har tatt en pause fra studiene for å få mer tid til hvile og restitusjon. Det er mer enn nok ting som skjer i livet med familie, satsning jobb og studier, så her må det planlegges godt og opprettholdes god disiplin om kabalen skal gå opp med god nok kvalitet, sier han.

Mesterskapsløperen

Det er lite tvil om at Jørgen Graabak får ting til å stemme når det gjelder som mest. Han kan skilte med tre VM-gull fra tre ulike mesterskap - og har ikke lyktes noe mindre i olympiske leker. Graabak har fire OL-gull - der to av de er individuelle seiere. Et individuelt VM-gull er medaljen mesterskapsløperen mangler i samlingen sin.

Dette øyeblikket drømmer han om å få gjenskape under VM på hjemmebane. Foto: Rune Petter Ness

– Det er klart at jeg har en drøm om å ta VM-gull på hjemmebane. Det er det store målet. Så jeg er helt sikker på at det blir en folkefest, og jeg tror jeg skal kose meg uansett. Men det hadde vært ekstra artig å lykkes bra.