Vladimir Putins flytende miljøbomber kan gi miljøkatastrofe i Skagerrak. Hva gjør regjeringen?

Nasjonale myndigheter må håndheve internasjonale miljøstandarder, skriver Michael Tetzschner. Bildet: Et russisk oljeskip, tatt i 2015. Foto: Hani Amara, Reuters/NTB

Vladimir Putins flytende miljøbomber kan gi miljøkatastrofe i Skagerrak. Hva gjør regjeringen?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Nyhetsbyrået Bloomberg har siden midten av august satt opp et webkamera og analysert opptakene av store tankskip som passerer i Kattegat.

Selv om de seiler under flagg som Liberia og Panama, er de fullastet med russisk olje som selges til mer enn 60 amerikanske dollar pr. fat, som er taket for å begrense Russlands oljeeksport. Det gjør det mulig for Russland å finansiere sin krigsindustri.

Trafikken inngår i Russlands omgåelse av sanksjonene. Det er en sak for seg.

En annen alvorlig sak er den enorme skadeevnen disse skipene har for danske og norske kyster, hvis noe skjer.

Skipene tar seg gjennom farvann uten los. De er i elendig forfatning, beskrevet av fagfolk som plimsollereplimsollerePlimsoller er en folkelig betegnelse på et ikke sjødyktig fartøy. og derfor tikkende miljøbomber.

Her gjelder det miljøet

Tidsskriftet Lloyd’s list oppsummerer at 898 forskjellige tankskip har passert Storebæltsbroen i Danmark over 2400 ganger i løpet av 500 dager. Det tilsvarer ca. fem ganger om dagen.

Det haster med å sette en stopper for denne farlige trafikken. Og det er ikke prinsippet om retten til fri ferdsel på havet det stilles spørsmål ved her. Det er et prinsipp som Russlands nære allierte, Iran, krenker gjennom sin proxykrig mot internasjonal skipsfart, utført av Houthimilitsen i Jemen. Her gjelder det miljøet.

Nasjonale myndigheter må håndheve internasjonale miljøstandarder.

Ifølge en studie fra Kyiv School of Economics (KSE), som skulle ha en interesse i å følge utviklingen, besørges transporten av i underkant av 50 faste gjengangere av tankskip som er reservert for russisk råolje, mens 41 tar med seg andre russiske oljeprodukter.

Et typisk eksempel finnes i et søk på Marine Traffic, som viser at «Andamans Skies», som seiler under Honduras-flagg, lettet anker i russiske Primorsk 23. august, passerte Skagerak tre døgn senere, med planlagt destinasjon i Port Said, Egypt. Et annet skip, «Okeansky Prospekt» under russisk flagg, er på vei tilbake til Primorsk etter å ha levert sin olje i Sikka, India.

Ifølge KSE er bare åtte av skipene fra rederier som er ført på sanksjonslisten, slik den ser ut etter 14. runde, som EU vedtok i juni. Da ble det russiske rederiet Sovcomflot og dets direktør ført på sanksjonslisten.

Presserende spørsmål

Et presserende spørsmål til våre norske myndigheter er hva de vil foreta seg for å forebygge en mulig miljøkatastrofe forårsaket av skytteltrafikken med synkeferdige skip utenfor våre kyster.

Et annet spørsmål er om det i den 14. sanksjonspakken også er norske unntak til fordel for Russland, slik som det er med farledsbevisene, som fortsatt er utstedt for russiske skip, slik at de er unntatt fra å ta norske loser om bord i våre kystfarvann, samt i de tre havnene i nord som fortsatt er åpne for russiske «fiskefartøyer».

Med Putin-regimets kynisme vet vi at internasjonale traktater eller miljøkrav for å verne om andre lands utsatte hav- og kystområder ikke vil være noe førende hensyn når det gjelder å forfølge egne krigsmål.