2 weeks ago
20
Straffereaksjonsutvalget:
Farlige fanger skal fortsatt sitte i enmannsfengsel til en prislapp på over 100 millioner kroner i året. Forslaget om å skrote ordningen fikk ikke flertall.
Publisert 19.03.2025 21:31 Sist oppdatert 2 minutter siden
Det finnes en liten gruppe mennesker i Norge som har begått svært alvorlig kriminalitet.
Mange av dem regnes som svært farlige og blir fotfulgt til alle døgnets tider. Samtidig er det grunner til at akkurat disse personene ikke kan sone i vanlig fengsel.
Derfor er de plassert på gårder, i bolighus og leiligheter rundt om i hele Norge.
På papiret er de prøveløslatt, men TV 2 har gjennom en serie saker avslørt at mange av dem i praksis soner livstidsdommer i ordningen som går under navnet «statlig finansiert prøveløslatelse».
Aldri evaluert
Per i dag er det 18 personer som er prøveløslatt på denne helt spesielle ordningen. Mange av disse har ulik grad av psykisk utviklingshemming.
Den dyreste av dem koster samfunnet 16 millioner kroner i året og blir passet på av tre personer døgnet rundt.
Slik lever mannen i gårdsfengselet: – Blir her resten av livet
Før TV 2 satte søkelys på ordningen, hadde ordningen aldri vært gjenstand for evaluering. Det på tross av at den har kostet mer enn én milliard kroner i løpet av de 25 årene den har eksistert.
Flere fagfolk og politikere har tatt til orde for å erstatte ordningen med noe annet. Blant dem stortingsrepresentant og tidligere justispolitisk talsperson i Høyre, Sveinung Stensland.
– Når en ordning består av dyre enetiltak uten systematisk faglig utvikling eller kvalitetssikring, må vi spørre oss om dette er forsvarlig bruk av samfunnets ressurser. Vi trenger en ny modell som kombinerer kostnadseffektivitet med faglig kvalitet, sier han.
Nå har et utvalg, kalt Straffereaksjonsutvalget, sett nøye på dette.
Denne uken mottok regjeringen en såkalt Norsk offentlig utredning (NOU) fra utvalget.
Rapporten ble overlevert til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) og justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).
Vil frede ordningen
Flertallet i utvalget går altså inn for å frede ordningen med enmannsfengslene.
«Kriminalomsorgen bør rustes til å ivareta noen domfelte i denne gruppen i særskilt tilpassede avdelinger. Disse avdelingene må ha tilstrekkelig bemanning med ulik fagkompetanse fleksibilitet slik at de domfelte kan prøves ut under kontrollerte forhold. Slike avdelinger bør etableres i tilknytning til forvaringsanstaltene», heter det i rapporten.
Utvalget har også evaluert ordningene med forvaring og dom på overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg.
Wenches sønn (6) ble drept. Drapskvinnen er prøveløslatt
I tillegg har de utredet hvordan innsatte og domfelte med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming best kan ivaretas.
Mindretallet uenig
Utvalget mener at for noen domfelte vil ordningen med statlig finansiert prøveløslatelse fremdeles være den eneste løsningen for å «sikre tilbakeføring til samfunnet».
«Utvalget anbefaler at det i tilknytning til forvaringsanstaltene opprettes særskilt tilpassede avdelinger for innsatte som vurderes å være aktuelle for refusjonsordningen. Slike avdelinger må være bedre tilpasset denne gruppen innsattes forutsetninger og behov», konkluderer utvalget.
Et mindretall i utvalget ønsker imidlertid å skrote enmannsfengslene. Det består av utvalgsleder Anne Cathrine Frøstrup og utvalgsmedlemmene Lars-Eirik Borge, Bjørn Gudbjørgsrud og Anders Henriksen,
«Det bør allerede nå utvikles en mer kostnadseffektiv ordning i form av sikkerhetsboliger under kriminalomsorgen som erstatter dagens refusjonsordning», mener mindretallet.
Dette er i tråd med hva den anerkjente psykiateren Randi Rosenqvist tidligere har tatt til orde for.
Mindretallet mener Kriminalomsorgen har gode forutsetninger for å håndtere ordningen som en integrert del av virksomheten.
«Dette kan gjøres på en mer effektiv måte enn spesielt dagens private enetiltak legger til rette for», heter det i rapporten.
– Uheldig
Mindretallet peker på at det er uklare rammer for kontroll og tvang, at oppholdet kan bli langvarig, slik at den ikke bygger godt nok grunnlaget for endelig løslatelse, og at den er kostnadskrevende.
«Dette mindretallet mener videre at det er uheldig å ha et system som noen ganger fungerer bra, andre ganger ikke», skriver mindretallet på fire utvalgsmedlemmer.
Sveinung Stensland (H) er stadig helt enig med mindretallet.
– Dagens system med uklare koordineringslinjer mellom private aktører og kommunale tjenester skaper risiko for både dobbeltarbeid og ansvarsfraskrivelse. En ny soningsform med tydelige ansvarslinjer er helt nødvendig, sier Stensland til TV 2.
Han står på at ordningen må avvikles og vil følge opp dette hvis Høyre kommer til makta etter høstens valg.
English (US)