4 hours ago
4
Den amerikanske administrasjonen besluttet å sette bistanden på pause i januar. Dette setter milliarder av dollar og nesten alle programmer på spill, ifølge FN-sambandet.
I februar uttalte Elon Musk på X at det var på tide at bistandsorganisasjonen USAID skulle avvikles.
Milliardær Bill Gates anklager den store tekgiganten og Tesla-gründeren Elon Musk for å drepe barn med bistandskuttene.
Les om hvordan du kan få penger ved å gi til veldedighet lengre ned i saken.
Generalsekretær i Unicef Norge, Maria Greenberg Bergheim, forteller at Unicef anslår en reduksjon på 20 prosent i alle inntekter, på grunn av de globale bistandskuttene.
– Omfattende kutt i bistandsfinansieringen i mange land har skapt en global nødssituasjon for barn.
Må tette gapet
Generalsekretæren i Unicef Norge er klar på at det vil bli store konsekvenser om man ikke får inn nok penger til bistand.
– Hvis vi ikke får tettet gapet, vil mange barn dø av sult og sykdommer som kunne vært forebygget, de vil miste tilgang til rent vann, helsetjenester, skolegang og beskyttelse mot vold og overgrep.
– Flere barn og familier kan bli drevet på flukt, forteller hun.
Bergheim forteller videre at de ikke merker noen nedgang i faste givere. Dette gjelder både i hvor mange som ønsker å støtte eller beløpet de støtter med. De merker heller ingen nedgang i støtte fra næringslivet.
– Vi ser derimot en liten nedgang i givergleden knyttet til donasjoner som er direkte koblet til pågående katastrofer som krever akutt nødhjelp.
– Holder seg stabilt
Ellen Schau er seksjonsleder for private givere i Norsk Folkehjelp. Hun forteller at støtten fra privatpersoner holder seg stabil, og at givergleden øker ved medieomtalte kriser.
– Men vi ser derimot at støtten fra næringslivet har svakere oppslutning enn tidligere.
Schau forteller at Norsk Folkehjelp ser at nordmenn i stor grad er villig til å hjelpe andre.
– For eksempel da USA frøs støtte til humanitære organisasjoner i januar, var det en god økning i bidrag fra private givere, både i form av enkeltdonasjoner og opprettelse av fastgiveravtaler.
– Det samme gjelder når krisene treffer, som for eksempel bruddet på våpenhvilen i Gaza i mars.
Hun forteller at de er helt avhengig av støtte fra private givere for å opprettholde sitt arbeid.
– Aldri har verden vært så urolig, og aldri har behovet for hjelp vært mer prekært. Det er et politisk skifte over hele verden, og økningen på militær opprustning fra flere land har ført til mindre midler til humanitært arbeid.
– Kan ha to effekter
Line Fauske-Ilstad er ansvarlig for inntektene fra private givere i Røde Kors. Hun forteller at de heller ikke har merket noen større endringer i støtten fra giverne.
– Vi har sett et stort engasjement knyttet til Ukraina, både fra det norske folk og næringslivet, sier Fause-Ilstad.
Hun tror at en urolig verden kan ha to effekter. På den ene siden kan det føre til økt giverglede fordi man ser behovet for hjelp tydeligere, mens på den andre siden kan økonomiske utfordringer gjøre det vanskeligere for noen å bidra.
– Vi opplever generelt at det norske folk ønsker og er villige til å hjelpe andre, både ved hjelp av frivillig arbeid og ved å støtte økonomisk.
– Flere bidrar også på andre måter, som å donere brukt tøy eller trykke på Pantelotteri-knappen, sier hun.
Fauske-Ilstad forteller at uten nok støtte vil dette kunne begrense deres evne til å respondere raskt på kriser både nasjonalt og internasjonalt.
– Støtten vi får betyr mye, og gjør at vi kan gjøre mer for de som trenger det mest, avslutter hun.
Endring i hvordan man bidrar
Generalsekretær i Plan Norge, Kari Helene Partapuoli, sier at de merker at nordmenn er mer forsiktig med hva de bruker pengene sine på, spesielt når det gjelder faste månedlige bidrag.
– Men vi opplever likevel at viljen til å hjelpe andre i urolige tider er stor. Mange ønsker å støtte barn som opplever krig og konflikt.
Partapuoli forteller at de ser at nordmenn blir preget av det som skjer rundt oss i verden, og ønsker å hjelpe med det de har mulighet til å gi. Likevel ser hun en endring i hvordan man bidrar:
– Mange endrer fra å støtte fast hver måned til å gi mer i enkeltbeløp, og engasjerer seg kanskje i noe større grad i enkeltsaker enn å gi fast.
Hun bringer også inn faren med at USA og andre land har kuttet drastisk i sine bistandsbudsjetter.
– Konsekvensen er at barn ikke får mat og vann, medisiner og utdanning, og mange steder er det dramatisk.
Generalsekretæren i Plan Norge avslutter med en kommentar om at valget til høsten burde handle mye om hvordan Norge kan bidra til å hjelpe flere barn som trenger det.
Gir skattefradrag
Inntektsåret for 2022 viser at 906.355 personer fikk fastsatt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner, og at det utgjorde en sum på 4,106 milliarder kroner. Mens inntektsåret i 2023 viser at 963.438 personer fikk fastsatt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner, som utgjorde en sum for 4,279 milliarder kroner.
Tallene for 2024 blir klare når alle skatteoppgjør er ferdig behandlet i høst.
Divisjonsdirektør Regine H. Vastvedt i Skatteetaten sier følgende:
– Du kan få fradrag i skattepliktig inntekt for pengegaver til visse forhåndsgodkjente frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn. Gaven til den aktuelle organisasjonen må være på minst 500 kroner i løpet av inntektsåret.
Lurer du på hvordan du kan føre det i skattemeldingen?
Ifølge skatteetaten.no skal gavebeløpet automatisk bli rapportert inn til Skatteetaten. Hvis det skulle mangle et beløp, så må du ta kontakt med organisasjonen og be om at de sender inn korrigerte opplysninger til skattemyndighetene.
English (US)