Vil stoppe at private vgs. får ut klasselister fra grunnskolen

Nå foreslår SV en løsning som vil gi elever og foreldre mulighet til å reservere seg mot denne reklamen.

– Hvis ikke loven endres, kan vi i Oslo innføre et krav til samtykke. Ved å bygge det inn som en funksjon i skolemeldingsappen – kan foreldre velge om de vil oppgi kontaktinformasjon, sier Sunniva Holmås Eidsvoll til VG.

Hennes parti har lenge kjempet mot at private skoleaktører skal ha fri tilgang til info om ungdomsskoleelevers e-postadresser, telefonnummer og hjemmeadresser. Dette er nemlig situasjonen nå.

REKLAME: Eksempel på postkasseinnhold for familier med fremtidig vgs.-elev. Foto: Privat

SV-medlem i Stortingets utdanningskomité, Grete Wold, spurte nylig regjeringen om det er akseptabelt at offentlighetsloven gjør det mulig med målrettet markedsføring mot barn fra kommersielle privatskoler.

<-Grete Wold

Stortingsrepresentant, SV

Slik hentes klasselistene ut

• Kommunene er som skoleeiere forpliktet til å dele disse personopplysningene etter Offentlighetsloven.
• Kontaktinformasjon til elever er normalt ikke regnet som sensitiv informasjon, og kan dermed hentes ut gjennom vanlig innsynsbegjæring.
• Lovverket gir privatskoler og andre kommersielle aktører tilgang til verdifulle personopplysninger om så godt som alle barn og unge i landet.

(Kilde: Offentlighetsloven, Stortinget.)

I svaret fra tidligere justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) på vegne av regjeringen, bekreftes det at det ikke er noe til hinder i Offentlighetsloven for at privatskoler kan få innsyn i klasselister fra ungdomsskolene.

– Det følger av paragraf 1 at det er et selvstendig formål med loven å legge til rette for gjenbruk eller viderebruk av offentlig informasjon, og dette gjelder både ikke-kommersielle og kommersielle formål. Slik sett er det ikke noe ved lovens formål som i seg selv tilsier at private aktører ikke kan få innsyn i offentlig informasjon som kan viderebrukes i kommersiell virksomhet, svarte Mehl.

<-Emilie Enger Mehl

Stortingsrepresentant, tidligere justisminister (Sp)

Den daværende justisministeren ga ingen signaler om at noen lovendring var på trappene.

Men Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) i Oslo bystyre gir seg ikke.

– Privatskoler i vgs. frister ungdomsskoleelever med egen MacBook og studiereise utenlands. Det er ofte en veldig aggressiv markedsføring mot barn. Denne mener jeg at man bør ha muligheten til å reservere seg mot, sier Eidsvoll til VG.

Hun sammenligner det med at man kan reservere seg mot reklame på postkasser og mobilnummer.

– Denne muligheten til å reservere seg bør også gjelde ut fra klasselister, sier Eidsvoll.

Kritisk vurdering

– Har du ikke tillit til at foreldre og elever er i stand til å håndtere denne reklamen kritisk og på egen hånd?

– De private skolene har mulighet til å nå ut med sine tilbud og reklame for dette i det offentlige rommet. Det synes jeg ikke vi skal regulere eller forby. Men å be om innsyn i klasselister for å rette reklame direkte mot barn og deres foresatte, det må det gå an å reservere seg mot, svarer Eidsvoll.

GIR SEG IKKE: Sunniva Holmås Eidsvoll mener familier må få reservasjonsrett mot at en elevs klasseliste-navn kan brukes i reklameøyemed. Foto: Helge Mikalsen / VG

Også Elevorganisasjonens leder Madelen Kloster er kritisk til privatskolenes fremgangsmåte.

– Vi er skeptiske til at de private skolene utnytter klasselistene for å rette reklame direkte mot målgruppen. Dette er et smutthull de private skolene har funnet for å finne målgruppen raskt, sier Kloster til VG.

Hun har selv opplevd å få brev i posten av de private skolene i Bergen da hun var elev i 10. klasse.

<-Madelen Kloster

Leder i Elevorganisasjonen

– Bør man kunne reservere seg mot denne typen bruk av kontaktopplysninger fra klasselistene?

– Ja. På meldinger, e-post, og vanlig post har man alltid muligheten til å melde seg av reklamen. Det har man ikke mulighet til her slik vi ser det – derfor burde man ikke kunne adressere reklame til foresatte og elever på denne måten, svarer elevlederen. 

Hun er også skeptisk til at reklamen gjerne inneholder beskrivelser av at elever vil få utenlandsturer og MacBook-laptoper.

– Det er i seg selv er et problem, da disse tilbudene ikke egentlig er gratis, fordi man betaler uansett skolepenger, sier Kloster.

Styreleder og skoleutvikler Kjetil Eide i Akademiet Utdanning, presiserer at markedsføringen ikke direkte retter seg mot barn.

– Vi får innsyn i klasselister og bruker dette til å informere foresatte om vårt skoletilbud. Vi markedsfører oss ikke mot barn, skriver Eide i en e-post til VG.

På spørsmål om hva han synes om en ordning der det kreves samtykke å kunne hente ut opplysninger om elevene, svarer han ikke direkte, men bestrider at å nekte tilgang til informasjon vil gi et bedre skoletilbud.

<-Kjetil Eide

Styreleder i Akademiet Utdanning

– Forbud mot informasjon gir ikke et bedre skoletilbud. Offentlige skoler har høyere budsjetter per elev enn Akademiet, men prioriterer ressursene annerledes. Vi mener at konkurranse fra private aktører bidrar til å styrke den offentlige skolen, skriver Akademiet-sjefen.

Han avviser at MacBook til alle elever og utenlandsturer, er «lokkemat» for å trekke til seg elever.

– Utenlandsturer er en del av undervisningen. Dette er ikke «lokkemidler», men en del av vårt pedagogiske tilbud.

Kjetil Eide mener også at skolenes resultater på Elevundersøkelsen bør være en del av grunnlaget når ungdommer sammen med foresatte skal velge videregående skole.