Bodø kommune har bygget nytt rådhus, nytt konkurransebasseng og brukt flere titalls millioner for å bli europeisk kulturhovedstad.
I dag kom baksmellen. Skoler og barnehager må legges ned for å spare penger.
Mens Høyre-ordføreren og de andre ansatte på rådhuset sitter i flunkende nytt bygg med flotte møbler, demonstrerte lærere og elever mot at skolene deres skal legges ned på utsiden.
Men ordfører Odd Emil Ingebrigtsen, som tidligere var fiskeriminister i Solberg-regjeringen, sier økonomien ikke strekker til.
Derfor ble det i dag vedtatt å legge ned tre barnehager og én skole i kommunen.
– Den kommunale økonomien er dessverre elendig, sier han.
– Barna betaler gjelden
Mellom fotballer og ringpermer sitter lærerne på Alstad barneskole rygg mot rygg for å planlegge morgendagens undervisning.
Lyden av defekte takvifter prøver de å stenge ute.
– Det er tilnærmet umulig å konsentrere seg. Da er det bedre å avslutte dagen, dra hjem og jobbe senere på kvelden.
Eirik Øwre underviser på den ene av de to skolene i Bodø som kjemper en kamp for å overleve. Kommunen har allerede bestemt at en av dem skal legges ned.
I likhet med Hunstad barneskole er Alstad barneskole truet av nedlegging. Det har skapt stort engasjement og demonstrasjoner.
For noen år siden fikk Øwre og kollegaene lovnad om ny skole i årsskiftet 2024/2025. Nye Alstad skole var ferdig tegnet og planlagt. Derfor ville ikke vedlikehold bli prioritert.
Skuffelsen var derfor stor da kommunen la frem sine økonomiske resultater, som tilsa at det ikke ville bli ny skole likevel.
Overraskelsen var desto større da de nylig fikk høre at skolen er truet av nedlegging – på grunn av lite vedlikehold.
Samtidig har Bodø kommune brukt flere hundre millioner kroner på europeisk kulturhovedstad, bedre vei til Arthur Buchardts nye hotell, parkeringshus, konkurransebasseng – og ikke minst nytt rådhus.
– Barna betaler nå for kommunens overforbruk og gjeld, sier kollega Bodil Nordvik.
Derfor demonstrerte barna og foreldrene fra skolene og barnehagene som kan bli nedlagt foran rådhuset torsdag formiddag.
Innrømmer overforbruk
Men å jobbe i Bodø kommune er ikke det samme som å jobbe i Bodø kommune.
På kontoret til ordfører Ingebrigtsen i Bodø Rådhus er det ryddig og stilrent.
Midt i rommet står en bred, brun skinnsofa, og på veggen henger et stort maleri.
Han sitter i byens storstue, til en prislapp på nær 800 millioner kroner.
– Den elendige økonomien er noe vi forholde oss til. Det forteller ungene at de voksne har vært dårlig til å prioritere, og det er jeg enig i.
Også Kyrre Kolvik (H) i kommunestyret innrømmer at kommunen har fått en økonomisk baksmell.
– Vi har havnet i luksusfellen. I tider med gode inntekter og lave renter falt man for fristelsen til å ta opp store, og stadig nye lån, sier han.
Og la til:
– Nå har luksusfellen klappet igjen. og det er vi politikere som har ansvaret for å rydde opp. Vi må komme oss ut av denne fellen
Kolvik sier at det som ble realisert var til glede for mange, men en verkebyll for bærekraftig og langsiktig økonomi.
– De fleste sa. «Det ordner seg nok». Det gjorde det lenge, men ikke nå lenger.
– Jeg berømmer engasjementet til foreldrene som står på sitt. Men når verdensbildet forandrer seg, må også politikken følge etter.
Endringen han viser til er lavere barnetall og nybygde skoler med ledig kapasitet.
Mener forslaget er ulovlig
Under dagens møte i Bystyret i Bodø ble det bestemt å legge ned tre barnehager i kommunen.
Også forslaget om å sette skolene Alstad og Hunstad opp mot hverandre, og legge ned en av dem, fikk flertall.
Men ikke alle mener at dette er lov.
Leder for Bodø Rødt, Andreas Tymi, mener at forslaget bør sendes til lovlighetskontroll. Han tror utredningen er tatt på feil premiss.
Det mener også Arbeiderpartiet.
Leder Ann-Kristin Moldjord (Ap) gikk opp på talerstolen etter at forslaget var vedtatt og refererte til Grunnlovens paragraf 4:
– Når vi tenker at bestemmelsen i Grunnloven er brutt ved å sende barna ut i en omkamp, og barna heller ikke er blitt hørt, er det viktig å sende dette til lovlighetskontroll.
Selv om kommunen har dårlig råd, kutter Høyre, Venstre og Frp i eiendomsskatten. Noe som betyr om lag 70 millioner kroner mindre i inntekt.
Det mener Moldjord er et paradoks.
– Når vi har for lite penger, kan vi ikke ta ned inntektene, sier hun.
– Vi har mindre penger enn det vi har hatt. Det er synd, men vi kan ikke la det gå ut over barna.
Sårbare småbarn
Ifølge Utdanningsforbundet i Bodø er Bodø på landsbasis blant de fem kommunene som bruker minst på undervisning i grunnskolen.
– Det er helt forferdelig at det er skolene som skal berge kommuneøkonomien. Skolene har tatt sitt så det ljomer etter, sier leder Trond Are Fjordtun.
Kommunens argument, når de legger ned tre barnehager og én skole, er at de heller skal prioritere penger til innhold og flere lærere i Bodø.
Men det har ikke lærerne tro på.
– Vi trenger mer plass og rom til å være fleksible for lek og de som trenger ekstra oppfølgning, forklarer Bodil Nordvik.
På klasserommet til kollega Mona Nilsen Strand og 2. klasse henger en kalender.
Tre datoer frem i tid er markert med en rund ring. Det er en felles huskeregel for at kommunen skal gi en viktig beskjed om skolens fremtid.
En av datoene er rundt 21. september. Da ventes den endelige avgjørelsen på hvilken skole som skal legges ned.
– Ventetiden gjør dem utrygg. Dette er små og sårbare barn som trenger den tryggheten og forutsigbarheten de har i dag. Det vil bli borte hvis de må bytte skole.
Publisert 21.03.2024, kl. 17.43