Vil ha fotlenke: – De vil definitivt måtte se på historikken hans

17 hours ago 4



Onsdag formiddag møter Marius Borg Høiby (29) i Oslo tingrett, når retten skal avgjøre om han skal få tilbringe resten av varetektsperioden med fotlenke på kronprinsparets eiendom.

Kronprinsessens sønn har sittet i varetekt i Oslo fengsel siden han ble pågrepet helgen før den sju uker rettssaken mot ham startet i februar.

Dommen mot ham er ventet i juni.

– Det som er viktig for han er å få avgitt forklaring direkte til dommeren som skal avgjøre saken. Han vil forklare seg om hvorvidt det er nødvendig at han holdes i fengsel, har Høibys forsvarer René Ibsen sagt til TV 2.

 Ditlev Eidsmo / TV 2
PÅ BESØK: Kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon på vei til Oslo fengsel i mars, hvor Marius Borg Høiby sitter i varetekt i påvente av dom. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Fersk lovendring

– Det har lenge vært mulig å sone en fengselsstraff med elektronisk fotlenke, som i praksis blir en slags husarrest, sier jurist og ansvarlig redaktør i bransjeavisen Rett24, Kjetil Kolsrud.

Kolsrud sier fotlenke blir mye brukt særlig mot slutten av en fengselsstraff og i kortere dommer for forhold som for eksempel fyllekjøring.

– Det koster mindre penger og kan gi en mer skånsom overgang til samfunnet, sier Kolsrud.

Men gjennomføring av varetekt med fotlenke har ikke vært mulig – frem til august i fjor.

Da kom det en lovendring som åpner for at man kan gjennomføre varetektsperioden med fotlenke.

– En av de første sakene som man husker, er jo Frosta-legen som ba om å få sitte i varetekt med fotlenke, men som ikke fikk det innvilget etter flere runder i rettsvesenet.

Dersom Høiby får fotlenke, blir han en del av en liten gruppe innsatte som har fått samme ordning. Per 30. april satt kun tolv andre siktede i varetekt med samme ordning, ifølge tall NTB har fått av Kriminalomsorgen.

Siden august i fjor og ut april hadde 44 siktede fått innvilget varetekt med elektronisk kontroll. I samme periode var det 2089 nye innsettelser i varetekt.

 Erlend A. Sørbø / TV 2
LITE RETTSPRAKSIS: Kjetil Kolsrud, jurist og ansvarlig redaktør i Rett24, sier det finnes lite rettspraksis på området. Foto: Erlend A. Sørbø / TV 2

Frykter nye brudd

Høiby er ilagt et besøks- og kontaktforbud mot Frogner-kvinnen.

Senest under rettssaken i mars innrømmet han at han hadde brutt besøksforbudet mens han satt i fengsel, ved at han hadde fått en venn til å sende et brev til henne på valentinsdagen. 

I tillegg kom det frem at Høiby og Frogner-kvinnen hadde bodd sammen i tiden forut for rettssaken, til tross for besøksforbudet.

Under varetekt med fotlenke vil man i utgangspunktet ha tilgang til mobil og internett. 

Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen sier at Frogner-kvinnen er bekymret for at Høiby vil ta kontakt med henne dersom han får innvilget ønsket om fotlenkevaretekt.

– Hun frykter at det igjen blir brudd på besøksforbudet, noe som vil være svært uheldig for dem begge, sier Larsen til TV 2.

Forsvarer Ibsen har tidligere sagt til TV 2 at Høiby forstår at han ikke kan bryte kontaktforbudet han er ilagt overfor Frogner-kvinnen. 

– Det har han vært innforstått med tidligere, uten at det har virket, påpeker Larsen.

 Ditlev Eidsmo / TV 2
BISTANDSADVOKAT: Mette Yvonne Larsen har vært Frogner-kvinnens bistandsadvokat i halvannet år. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

– Rent fysisk er det effektivt

Kolsrud sier fotlenke i varetekt først og fremst brukes i saker hvor gjerningspersonen sitter inne på bakgrunn av gjentakelsesfare – slik som Høiby gjør.

Det var søndag 1. februar at Høiby ble fengslet og siktet for kroppskrenkelse, trusler med kniv og brudd på besøksforbud mot Frogner-kvinnen.

– Spørsmålet tingretten må drøfte, er om formålet med varetekten lar seg oppfylle med elektronisk varetekt. Han får jo ikke beveget seg utenfor det angitte området uten at alarmen går, så rent fysisk er det jo effektivt med tanke på gjentakelsesfare. På en annen side får han kanskje tilgang på kommunikasjonsenheter, som kan gjøre at besøksforbudet brytes, sier Kolsrud og legger til:

– Dette er ting retten må drøfte, og de vil jo definitivt måtte se på historikken hans.

I tillegg er det vanlig med vilkår som forbyr inntak av alkohol, sier Kolsrud.

– Og hvis man bryter disse vilkårene, er det rett tilbake til fengsel, forklarer han.

Påtalemyndigheten har varslet at deres vurdering rundt fotlenke, vil komme frem under fengslingsmøtet.

Kolsrud sier det er vanskelig å spå hvorvidt Høiby får ønsket om fotlenke oppfylt, da det er lite rettspraksis på området.

 Gorm Kallestad / NTB
NYTT: Først i fjor åpnet loven for at man kan gjennomføre varetektsperioden med fotlenke. Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Tilfredsstiller kravene

Høibys forsvarere har opplyst at stedet for gjennomføring av varetekt med fotlenke vil bli i det røde huset på kronprinsparets eiendom på Skaugum hvor han tidligere har bodd, dersom de får ønsket oppfylt i retten.

Retten må vurdere om eiendommen på Skaugum er egnet for gjennomføring av varetekt med fotlenke, sier Birgitte Langset Storvik, jurist og dosent i straffegjennomføringsrett ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. 

– Ut fra min kjennskap tilfredsstiller boligen kravene som stilles i retningslinjer for varetekt med elektronisk kontroll. 

Storvik tror Høibys historikk med å bryte kontaktforbudet, vil ha en del å si for rettens vurdering. 

 TV 2
VIL SITTE HER: Marius Borg Høiby har tidligere bodd i denne boligen på kronprinsparets eiendom på Skaugum. Nå ønsker han å sitte i varetekt på Skaugum og ikke bak murene i Oslo fengsel. Foto: TV 2

– I tillegg til å vurdere hvorvidt formålet med varetektsfengslingen ivaretas gjennom elektronisk kontroll, vil retten måtte ta stilling til Høibys egnethet til å overholde reglene, sier hun.

Også allmennhetens oppfatning kan spille en rolle i avgjørelsen.

– Det kan blir relevant hvordan retten vurderer hvilke signaler som sendes ut dersom han får gjennomføre varetekt med fotlenke, særlig med tanke på at det er mange fornærmede i saken.  

Så vil Høiby kunne få innvilget fotlenke? Magefølelsen til Storvik sier nei.

– Men det er lite rettspraksis, så det er vanskelig å si, påpeker også hun.

Read Entire Article