1 day ago
6
Ukraina kan ramme Russlands president Vladimir Putin på tre måter. Eksperter tror det er usannsynlig, men også noe som kan avslutte hele krigen.
Publisert 06.05.2026 08:48
Fire år etter at Vladimir Putin slapp løs sin fullskala invasjon av Ukraina, er den russiske lederen hardt presset.
Krigen koster mye – både i penger og menneskeliv, og det siste halvannet året har det vært lite framgang på slagmarken å vise til.
Faktisk er stillingene nesten uendret. Russland har fortsatt ikke klart å oppnå sitt hovedmål om å ta regionen Donbas.
Ifølge flere vestlige medier er Putin nå i ferd med å bli mer og mer paranoid. De viser til en lekket europeisk etterretningsrapport. Den sier at Putin har tatt en rekke grep i frykt for å bli henrettet.
Blant annet skal den russiske lederen nå tilbringe mye tid i bunkersen i Krasnodar – og han holder seg unna boligene i Moskva og Valdai.
Stengingen av mobilnettet blir også forklart som et forsvarsgrep mot ukrainske attentatangrep.
Slik kan de ramme ham
Men hvordan kan Ukraina eventuelt ramme Putin? Norske eksperter peker på tre måter.
- Bombeangrep: Ukraina har tidligere viste evne til å gjennomføre bombeangrep utført i spesialoperasjoner dypt inne i Russland. Det anses som krevende operasjoner, særlig mot et så stort mål som Putin.
- Droner: Da Ukraina først gjennomførte droneangrep mot Moskva, kom krigsfrykten til den russiske hovedstaden. Et droneangrep mot Putin anses som vanskelig, men ikke umulig. For eksempel kan det brukes operatører inne i Russland som sender opp dronene.
- Raketter: Ukraina har fått kraftigere skyts som kan nå langt inn i Russland. De har også vist evne til å gjennomføre målrettede rakettangrep.
– Kan bli slutten på krigen
Men hvor stor er sjansen for at Ukraina kan klare å ramme Putin?
– De har nok en mulighet til det som er ikke-neglisjerbar, sier luftkrigsekspert Lars Peder Haga.
– Men det vil være krevende i og med at Putin har svært mange sikkerhetstiltak rundt seg. I praksis er nok sjansen for at de skal lykkes med et angrep svært liten, sier Haga.
Nupi-forsker Karsten Friis er enig. Han tviler på at Ukraina kan klare det.
– Men skulle de klare det, tror jeg det blir slutten på krigen, sier Friis.
– Den har hele tiden i stor grad vært Putins eget prestisjeprosjekt, og det spørs om eventuelle etterfølgere har vilje og evne til å videreføre den, sier Nupi-forskeren.
Putin tar nytt grep
Den USA-baserte tankesmia ISW peker på at Putin tilsynelatende også tar grep for å sikre luftforsvaret av Moskva.
De viser til at Alexander Tsjayko er blitt forfremmet til sjef for de russiske luftstyrkene etter kritikk av det russiske luftforsvaret.
Lars Peder Haga sier at russernes problemer med å sikre luftrommet over Moskva, først og fremst handler om at Ukraina klarer å øke antallet droner de sender i hver bølge.
– Det er påstander om mangel på missiler til enkelte systemer også, og at kvaliteten er gått ned på grunn av mangel på komponenter og hastverksarbeid for å få opp volum, sier Haga.
Han mener Tsjaykos jobb nå blir å restrukturere og bygge opp dedikerte systemer for å møte angrepsdroner.
Kan Europa svekke Putins forsvar?
Det kan kanskje Vesten forsøke å hindre. ISW peker på at Putin har tatt flere grep for å sikre seg mot angrep fra lufta. Blant annet ved å plassere avansert luftvern ved sine boliger.
– Sanksjoner som virker, vil være å styrke og håndheve mer effektivt Russlands tilgang til elektronikk, råmaterialer til elektronikkproduksjon, utstyr og software, sier Haga.
Luftkrigsforskeren sier at mars kan ha vært den første måneden i krigen der Ukraina sendte like mange angrepsdroner inn i Russland som russerne sendte mot Ukraina.
– Ukrainerne har også i økende grad begynt å bruke egne kryssermissiler med stor rekkevidde og ødeleggelseskraft, sier Haga.
Karsten Friis mener det at Putin tilsynelatende frykter å bli angrepet, er en psykologisk seier i seg selv for Ukraina.
– Ukrainske angrep mot personer i Russland har primært vært i form av bilbomber og slikt – ikke droner. Det er utfordrende å få droner så langt, og rundt Moskva og Putins residenser er det tett med luftvern, sier Friis.
Edderkoppangrep
Han peker på at et alternativ er å sende mindre droner fra inne på russisk territorium.
– Det har vi også sett før, «operasjon edderkoppnett» som var rettet mot russiske flyplasser. Men alle slike operasjoner er krevende og fordrer aktører på bakken inne i Russland, påpeker Friis.
Han mener det beste Vesten kan gjøre er å øke støtten til Ukraina, også til deres evne til å treffe mål dypt inne i Russland.
– Særlig mot flyplasser, fabrikker og oljeinstallasjoner. Samtidig kan sanksjonene alltid bli strammere og mer målrettet mot for eksempel komponenter i russiske missil- og luftvernsystemer, sier Friis.
English (US)