VIl ha arkeologer inn i «cold cases»

Hvorfor kikker to politioverbetjenter fra Kripos og politiet på hodeskaller og gamle vikingskatter?

Fordi politiet kan både lære av, og samarbeide med, arkeologer.

– For eksempel i «cold cases», der ting har ligget i lengre tid, sier prosjektleder og konservator Hege Hollund. 

Ser til naboland

På Arkeologisk museum i Stavanger handler nemlig denne uken om et felt kalt forensisk arkeologi. 

VIKINGSFUNN: Hege Hollund viser frem vikingskatten funnet i Hjelmeland kommune i Ryfylke tidligere i år. Foto: Elias Håvarstein / TV 2

Forensisk arkeologi er krysningspunktet mellom kriminalteknikk og arkeologi. 

– Det er jo deres daglige jobb å grave og se etter spor i jord og prøve å tolke hva som har skjedd, selv om ting er fragmentert og nedbrutt, sier Hollund. 

Museet peker på at i våre naboland Sverige og Danmark er det vanlig at arkeologer og politiet samarbeider. 

De håper seminaret kan være et startskudd for et slikt samarbeid også i Norge. 

Hodeskalle var tusenvis av år gammel

– For ID-gruppen sin del er målsettingen å identifisere levninger vi finner, og sånn sett er arkeologer absolutt et nyttig hjelpemiddel til å løse saker, sier Tore André Walstad.

HOLDT FOREDRAG: Politiet holdt selv foredrag om deres arbeid med å identifisere og sikre levninger. Foto: Elias Håvarstein / TV 2

Han leder Kripos' ID-gruppe, og holdt selv foredrag på «Seminar in Forensic Archaeology: Principles, methods, practices».

Der trakk de blant annet frem en sak hvor det ble funnet en hodeskalle som politiet var usikre på om var knyttet til en kriminell handling, men som viste seg å være 9000 år gammel. 

I tillegg ble det diskusjon om alderen på et sett levninger, som man først trodde var fra 1600-tallet, men som viste seg å være langt nyere.

– Bare der ser vi hvordan et samarbeid kan være. Det første resultatet du får ikke nødvendigvis er det riktige, sier Walstad. 

– Man ødelegger stedet

Kriminaltekniske undersøkelser og en arkeologisk utgravning trenger slettes ikke være så ulikt, mener Kjeld Helland-Hansen. 

– Metodikken er faktisk ganske lik. For når vi undersøker et sted, eller når arkeologene får ut en utgravning, så ødelegger man jo stedet på mange måter, sier han.

SAMARBEID: Kjeld Helland-Hansen påpeker at både en kriminaltekniker og en arkeolog skal «ødelegge» stedet de jobber. Foto: Elias Håvarstein / TV 2

Han er politioverbetjent ved Kriminalteknisk avsnitt i Vest politidistrikt.

– Men vi dokumenterer det og gjør det på en måte som gjør at vi kan gjenskape det.

I fjor kom politiet blant annet til utgravingene utenfor Domkirken i Stavanger for å lære mer om hvordan man graver frem skjeletter.

– Er dette kompetanse politiet mangler? 

– Vi har ikke nødvendigvis all den kompetansen, men en viktig del av min jobb som kriminalteknikker er å vite når jeg skal kontakte folk, fordi min egen kompetanse ikke strekker til, sier Helland-Hansen.