Likestilling har vore oppe til debatt den siste veka.
I Debatten på NRK kritiserte fleire unge kvinner ein likestillingspolitikk som dei meiner har gått for langt.
Dei debatterte mot kvinner som har kjempa for likestillingspolitikken, og som er klar til å fortsette kampen.
Er neste steg i likestillingspolitikken ei kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov?
Senterpartiet til borgarleg side
Det meiner eit fleirtal på Stortinget.
– Likestillingslova bør vere kjønnsnøytral fordi den skal famne om alle.
Det seier generalsekretær i Unge Venstre Dina Bovim til NRK.
Marianne Rossevatn (Sp), Dina Bovim (V) og Oda Røhme Sivertsen (H) vil ha ei kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov.
Foto: Jane Rasmussen / NRKVed hjelp av Senterpartiet (Sp) dannar borgarleg side fleirtal for å endre lova.
– Senterpartiet kan snakke med dei aller fleste parti. Det handlar om å få gjennomslag for politikk.
Det seier Marianne Rossevatn, organisatorisk nestleiar i Senterungdommen, til NRK.
Nestleiar i Sosialistisk ungdom (SU) Najma Ahmed håpar at Senterpartiet snur.
– Eg synest det er veldig skuffande og håpar verkeleg at Senterpartiet endrar meining og kjem kjemstemme med venstresida.
Najma Ahmed (SU) og Frøya Skjold Sjursæther (MDG) ønsker ikkje ei endring av den noverande likestillings- og diskrimineringslova.
Foto: Jane Rasmussen / NRKNestleiar i Grøn Ungdom Frøya Skjold Sjursæther har ikkje tru på at ei lovendilovendring sendar likestillingspolitikken i riktig retning.
– Eg trur ikkje at høgresida kjem til å gjere at likestillinga i Noreg går framover – heller tvert i mot, seier Sjursæther til NRK.
Jane Rasmussen / NRK
Oda Røhme Sivertsen, nestleiar i Unge Høgre
Sivertsen meiner at likestillingslova må romme både kvinner og menn.
– Dersom likestillingsdebatten skal ha legitimitet, må det handle om likestilling, og ikkje berre kva vi skal gjere for å løfte kvinnene. Vi må få med oss mennene.
– Eg meiner derfor at det er heilt riktig at vi no skal likestille likestillingslova, og ta både kvinner og menn med i ho.
Jane Rasmussen / NRK
Frøya Skjold Sjursæther, nestleiar i Grøn Ungdom
Sjursæther meiner at lova ikkje bør bli endra.
– Lovverket vårt skal reflektere realitetane i samfunnet. Kvinner lever framleis under konsekvensane av at vi i ganske mange år har levd i eit mannsdominert samfunn i Noreg.
MDG-politikaren peikar på konsekvensar som vald og overgrep mot kvinner.
– Menn har eit vern i likestillingslova fordi vi er mot diskriminering av kjønn uansett.
Jane Rasmussen / NRK
Marianne Rossevatn, organisatorisk nestleiar i Senterungdommen
Senterungdommen er samd med dei borgarlege partia.
– Det er viktig å framleis løfte kvinna og kjempe for at kvinner skal ha like moglegheiter. Samstundes blir menn gløymde på ein del område vi må ta tak i.
Rossevatn viser til at menn toppar statistikken for sjølvmord, og at gutar kjem dårlegare ut enn jenter i skulen.
– Derfor er det riktig med ei kjønnsnøytral likestillingslov.
Jane Rasmussen / NRK
Najma Ahmed, nestleiar i Sosialistisk ungdom
Najma Ahmed er skuffa over at Senterungdommen er samd med dei borgarlege partia når det gjeld likestillingslova. Ho ønsker å behalde lova slik den er.
– Dersom vi fjernar den delen av lova gjer vi dei skeivskapane som vi ser i samfunnet i dag usynlege. Det er med på å svekke likestillingskampen.
Ahmed er tydeleg på at dagens lov rommar alle.
– Likestillingslova i dag gjeld for alle kjønn.
Jane Rasmussen / NRK
Dina Bovim, generalsekretær i Unge Venstre
Unge Venstre trur at ei lovendring kan bidra inn i likestillingskampen.
– Vi har ikkje komme langt nok i likestillinga, og det skal vi alltid jobbe for. Men det er lov å sjå på det frå fleire sider.
– Likestillingslova bør vere kjønnsnøytral fordi den skal femne om alle.
For Bovim er det viktig at alle som blir utsett for diskriminering er romma av lova.
Marius Revold / nrk
Ingrid Olina Hovland, leiar i Kristeleg Folkepartis Ungdom
Påtroppande leiar i KrFU meiner at vi må sjå alle menneske og deira utfordringar.
– I dag får kvinner støttehjul i lovverket, men fleire grupper i samfunnet kan ha utfordringar.
Hovland er positiv til ei lovendring.
– Det er på tide at alle blir behandla likt i lovverket.
Marius Revold / nrk
Angelika Bjørnerud, leiar i Oslo FpU
Bjørnerud er samd med Hovland om at lova må bli endra.
– Vi skal ikkje leve i eit samfunn der menneske blir diskriminert på bakgrunn av kjønn. Eg ønsker meg eit fritt samfunn der alle menneske skal starte på den same startstreken.
– Då seier det seg sjølv at vi treng ei likestillingslov som er kjønnsnøytral.
Kjønnsnøytral likestillingslov i Sverige og Danmark
Noreg fekk si første likestillingslov 9. juni 1978.
I dag har vi likestillings- og diskrimineringslova.
Biletet er frå markeringa av kvinnedagen og 8. mars-toget i Oslo i 1982.
Foto: NTB scanpixFormålet er «å fremme likestilling og hindre diskriminering» – blant anna når det gjeld kjønn.
Samstundes tar lova «særleg sikte på å betre kvinners og minoritetars stilling».
Det er denne setninga i første paragraf politikarar på borgarleg side vil ha bort.
Borgarleg side ønsker ei kjønnsnøytral likestillingslov.
Foto: NRKI motsetning til våre svenske og danske naboar, har ikkje Noreg ei kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov.
Både svenskane og danskane har lovfesta at lova sitt formål er å «fremme likestilling mellom kvinner og menn».
Frøya Skjold Sjursæther (MDG) trur ikkje at løysinga i likestillingspolitikken er å sjå til naboane våre.
– Det tenker eg er ein dårleg politikk fordi dei ikkje tar inn over seg realitetane. Kvinner er i større grad utsette for å bli diskriminert på grunn av kjønnet.
Talar gutane si sak
Den kanadiske professoren i psykologi Jordan B. Peterson har i mange år vore sett på ein som talar gutane si sak.
– Det er veldig vanskeleg for menn å tale si sak utan å høyrast ynkelegare ut. Særleg når dei diskuterer tema med sinte kvinner.
Det sa Peterson til NRK i 2018, då han besøkte Oslo i samanheng med ei boklansering.
Den kanadiske professoren i psykologi Jordan B. Peterson besøkte Oslo i 2018.
Foto: ReduxFor mange gutar verda over har Peterson blitt ein slags helt, som kritiserer førestillinga om at menn undertrykker kvinner.
– Det er nok menn som kjenner skyld på grunn av sin privilegerte, patriarkalske posisjon, sa Peterson.
– Ein av konsekvensane er at gutar og unge menn ikkje blir oppmuntra til å yte sitt beste. Vi kjem til å måtte betale dyrt for det, la han til.
Kjønnskampen hardnar til. Kvinnedagen mobiliserer meir enn nokosinne. Komikaren Sigrid Bonde Tusvik kallar sutrete menn for usexy. Maskuliniteten er under angrep, seier den verdskjente psykologen Jordan B. Peterson, og gutane flokkar seg rundt ham. Kva skjer i likestillingslandet Noreg?
Publisert 27.09.2025, kl. 22.10