– Det er en helt annen verden. Nå kan jeg endelig gå på T-banen uten å speide rundt meg eller se meg over skulderen, sier Vibeke.
Det er tre år siden hun fortalte NRK om hvordan hun følte seg overvåket og forfulgt av en nabo.
Vibeke fortalte at han kunne haste ut av leiligheten sin hvis hun gikk ut, vente på henne på T-bane-stoppet eller dukke opp i en butikk hun handlet i på andre siden av byen.
Naboen avfeide anklagene og kalte det «noe fordømt tøv».
Vibeke mener mannen har stalket henne i 17 år. Hun har anmeldt ham flere ganger – for første gang for ti år siden. Men politiet har ikke gitt ham besøksforbud.
Før nå.
Tok to dager
I slutten av august fikk Vibeke for første gang hjelp av en advokat til å sende inn en ny anmeldelse. Hvis de fikk nok et avslag, var de klare til å ta saken til retten.
To dager etterpå fikk hun en telefon fra politiet. Straffesaken hadde blitt henlagt på bevisets stilling.
Men de hadde likevel vært hjemme hos mannen og gitt ham besøksforbud. Det betyr at han ikke kan oppsøke, forfølge eller på noe vis ta kontakt med Vibeke. Mannen godtok det på stedet.
For Vibeke har det vært en stor lettelse. Hun har ikke sett mannen siden besøksforbudet trådte i kraft.
– Jeg slipper å bruke mye tankekraft på hvordan jeg skal unngå ham i hverdagen, sier Vibeke.
Hennes advokat Knut Brindem synes det er merkelig at Vibeke har fått flere avslag opp igjennom årene.
– Hva tror du er grunnen til at hun får innvilget besøksforbud nå?
– Det har jeg lurt veldig på. Jeg håper ikke det er fordi begjæringen kom via en advokat. Det ville være synd om ofre er avhengig av advokathjelp i en sak hvor man har et berettiget behov for besøksforbud. Særlig siden tilfeller som dette ikke er omfattet av ordningen med bistandsadvokat betalt av det offentlige, sier Brindem.
– En form for vern
Politiadvokat Maren Myklebust Moe i Oslo politidistrikt sier til NRK at den lange historikken i saken spilte inn da hun tok en avgjørelse.
– Selv om straffesaken er henlagt på bevisets stilling, er det ønskelig å gi henne en form for vern slik at det ikke er uønsket kontakt mellom de to. Man vil ikke klare å unngå all kontakt, men dette kan være med på å dempe noe av hennes følelse av utrygghet, sier hun.
Moe har ikke vært involvert i de tidligere avslagene Vibeke har fått, men peker på at en av de vanskelige vurderingene har vært håndheving av besøksforbud når de involverte bor i samme nabolag.
– Men hva er det som er oppfylt nå som ikke har blitt oppfylt før?
– Fra min side handler det om at det har blitt så mange saker at et besøksforbud kan dempe noe av trykket for henne, sier Moe.
NRK har vært i kontakt med mannen som er ilagt besøksforbudet. Han avviser at han har gjort det han er beskyldt for. Utover det ønsker han ikke å kommentere saken.
Lovendring lar vente på seg
En ti år gammel studie viser at hver åttende kvinne i Norge opplever en form for stalking i løpet av livet. I 2016 ble det innført et tillegg i straffeloven, den såkalte stalkingparagrafen, som skulle forhindre personforfølgelse.
Men det gjelder bare hvis man faktisk oppdager stalkingen. Ifølge en dom fra Høyesterett i 2019 rammes ikke såkalt «snikstalking» av paragrafen.
I 2021 ble det sendt ut et forslag på høring om å gjøre skjult personforfølgelse straffbart. Men loven har ikke blitt endret.
NRK har vært i kontakt med Justisdepartementet, som opplyser at de arbeider med saken, men at de ikke kan si når de er ferdige.
Glad for å ha blitt trodd
Besøksforbudet går ut i februar. Da kan Vibeke be om forlengelse som politiet må vurdere på nytt.
Hun tenker mye på hva som skal skje etter det. Men samtidig forsøker hun å glede seg over å ha blitt hørt til slutt.
– Hva tenker du om at det har tatt så mange år?
– Det er helt forferdelig, og jeg tenker på det hver gang jeg leser i media om kvinner som ikke blir tatt alvorlig. Hvorfor må det ta så lang tid? Det er ikke akkurat noe man finner opp fordi det er gøy, sier Vibeke.
Publisert 03.11.2024, kl. 16.41