Vi vet ikke at psykiske plager hos unge går ned

Vi mener at det ikke bør feste seg et inntrykk av at barn og unges psykiske helse er i bedring, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Berit Kessler, Shutterstock/NTB

Vi har for dårlig kunnskap om ungdomsgenerasjonen til å kunne si om de får det bedre eller verre psykisk. Det er et folkehelseproblem.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Forrige uke kom nye tall fra Ungdata-undersøkelsen som viser hvordan unge her i landet har det. I NRK Nyhetsmorgen ble tall som viser en økning i mobbing og vold blant unge, trukket frem. Samtidig ble det vist til positive utviklingstrekk, blant annet at psykiske plager går ned.

Men stemmer egentlig det?

Hvis vi går til Ungdatas egen rapport, omtales nedgangen i psykiske plager mer nyansert enn i NRKs dekning. Tallene viser at etter en periode på 2010-tallet der omfanget av selvrapporterte psykiske plager økte, er det ikke lenger en økende trend i psykiske plager hos ungdom, selv om tallene de siste fem–seks årene har holdt seg stabilt på et høyt nivå. Blant jenter på videregående ser vi nå en nedgang, og tallet har ikke vært lavere på ti år.

Samtidig oppgir fremdeles mer enn én av fire jenter på videregående at de har mange psykiske plager.

Kan få store konsekvenser

I Folkehelseinstituttet (FHI) er vi opptatt av psykisk uhelse i barne- og ungdomsårene fordi det kan få store konsekvenser for den enkeltes liv, blant annet gjennom frafall i skole og utdanning og vanskeligheter med tilknytning til arbeidslivet. Det øker også risikoen for psykisk uhelse senere i livet. Dermed har det også store konsekvenser for sykdomsbyrden blant unge og for samfunnet.

De siste tiårene viser norske studier at psykiske plager, som vi måler gjennom selvrapportering i undersøkelser som Ungdata, har økt blant ungdom og unge voksne. Samtidig har andelen barn og unge som blir diagnostisert med en psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten, som for eksempel angst, depresjon eller ADHD, også økt. Økningen er spesielt tydelig hos jenter.

En artikkel nylig publisert av Lancet Psychiatry Commission on Youth Mental Health viser til at vi har sett denne utviklingen i mange land de siste tiårene, og peker mot at globale trender knyttet til politiske, sosiale og teknologiske endringer er mulige årsaker.

Sier ikke noe om bredde og omfanget

Ungdata er en viktig kilde til kunnskap om hvordan unge har det, og gir en unik innsikt i mange sider ved unges liv og levekår. Data fra Ungdata benyttes av regjeringen som mål på psykisk helse blant ungdom i Norge og er sentral i evalueringen av «Opptrappingsplan for psykisk helse 2023-2033». Imidlertid er ikke Ungdata en helseundersøkelse. Den gir et øyeblikksbilde av psykisk helse blant ungdom og kan ikke si noe om bredden og omfanget av psykiske helseproblemer blant unge.

Ungdata stiller seks spørsmål om man har opplevd enkelte symptomer på angst og depresjon de siste sju dagene. Disse symptomene finner vi oftere hos jenter enn hos gutter. Spørsmålene fanger ikke opp symptomer som uro og konsentrasjonsvansker, som vi ser hos gutter i større grad. Undersøkelsen tar heller ikke for seg bedre definerte psykiske helseproblemer som ADHD, spiseforstyrrelser eller posttraumatisk stresslidelse.

Det gjør at vi ikke får det fulle bildet av ulike utfordringer hos begge kjønn. Ungdata tar heller ikke for seg hvordan de psykiske helseplagene faktisk virker inn på ungdommenes funksjon i hverdagen.

Aldri én enkelt forklaring

Det er en stor mangel at vi ikke har en undersøkelse av barn og unges psykiske helse som tar for seg hele spennet fra lettere psykiske plager til alvorligere diagnoser, inkludert kunnskap om hvilke grupper som er særlig utsatt, og hvorfor. FHI har et overordnet ansvar for å samordne kunnskap om psykisk helse fra de norske fagmiljøene og identifisere kunnskapshull.

Vi utreder nå muligheten for en undersøkelse som skal måle forekomsten av flere psykiske plager og lidelser hos ungdom og følge utviklingen over tid. Vi har involvert en rekke norske fagmiljøer for å lære av deres erfaringer, og målet er at data fra undersøkelsen skal kunne benyttes av alle relevante aktører.

Hvorfor unge utvikler psykiske helseproblemer, har aldri én enkelt forklaring. Det kan henge sammen med hva som skjer i samfunnet, i nærmiljøet og i familien, i tillegg til individuelle erfaringer og egenskaper. Derfor ønsker vi å undersøke et bredt utvalg av risikofaktorer og hvordan de henger sammen med psykiske plager og lidelser. Det er flere forhold som vi vet gjør unge spesielt utsatt for dårlig psykisk helse, som stressende livshendelser, mobbing, vold og familiekonflikter.

Vi vil også kartlegge hva levevaner som fysisk aktivitet og sosiale forhold som fattigdom og ensomhet kan bety. På befolkningsnivå kan vi følge med på utviklingen i de ulike risikofaktorene og hvordan de henger sammen med dårlig psykisk helse.

Et eksempel er bruk av sosiale medier blant barn og ungdom. Med en undersøkelse som følger den samme gruppen ungdommer over tid, kan vi for eksempel se på om mye bruk av sosiale medier henger sammen med utvikling av psykiske plager.

Da kan vi komme nærmere en årsaksforklaring.

Har ikke gode nok undersøkelser

Vi mener det ikke bør feste seg et inntrykk av at barn og unges psykiske helse er i bedring, eller at temaet krever mindre oppmerksomhet. Sannheten er at vi ikke har gode nok undersøkelser til å si hvordan den reelle utviklingen er.

I tillegg til all den nyttige informasjonen vi får fra Ungdata og andre eksisterende kilder, trenger vi en bred undersøkelse som går dypere inn i ungdoms psykiske helse og hva som påvirker den.

Det trenger vi for å kunne favne hele bildet av utfordringer hos begge kjønn, forstå årsakene og sette i verk effektive tiltak.