«Vi vet at noen rett og slett kjører bil når og der det ikke bør kjøres bil»

Vi skriver august, og skolene er i gang igjen. Hver morgen og hver ettermiddag går, sykler og ruller hundrevis av små skikkelser med sekk og langs kommunens veier. Og hver dag sitter foreldre med hjertet i halsen når deres kjære håpefulle - de yngste av dem fem-seks år gamle - beveger seg ut i trafikken.

Det er heldigvis tatt gode grep i Farsund kommune for å trygge de mest dyrebare myke trafikantene vi har. Det er laget enveiskjøringer. Det er laget fortau og fartsdumper. Det er malt opp droppsoner. Hjertesonene banker i Farsund og i Vanse. På Borhaug oppfordres foreldre og elever til å gå eller sykle. All ære må tilskrives kommuneansatte, skoleansatte og foreldreutvalgene for bokstavelig talt livreddende arbeid.

Men vi kan gjøre mer.

Vi vet at for enkelte bilister - og de lærde strides om dette gjelder noen få, noen eller mange - blir hjertesonene bare et skilt man kjører forbi. Vi vet at det er altfor mye bruk av erkeunnskyldningen «jeg skal bare». Vi vet at det skjer situasjoner i trafikken som aldri burde skjedd.

Vi vet at noen rett og slett kjører bil når og der det ikke bør kjøres bil.

Om ikke situasjonen endrer seg, må vi ta grep. Vi i Farsund SV vil innledningsvis undersøke om det kan skiltes bedre. Vi vil eventuelt undersøke mulighetene for fysiske sperrer i hjertesonene. Vi vil i ytterste instans undersøke om det kan forbys innkjøring rundt skolestart og skoleslutt. Hver av disse løsningene vil medføre ubehag, men ærlig talt: liv er viktigere enn ubehag. Spesielt når livene bare har vart i fem-seks år.

(Et viktig poeng: i alle tilfeller må det selvfølgelig gjøres unntak for transport av spesielt trengende elever, samt skoleansatte, vareleveranser, de som skal til adresser inne i hjertesonene, og andre med gode grunner. «Jeg skal bare» er imidlertid ikke blant de gode grunnene.)

Trafikken i kommunen er et område med forbedringspotensialer også utenom skoletid. Vi i Farsund SV lurer på hvorfor enkelte fotgjengeroverganger er så nedslipt at de nesten er usynlige, og når de skal males. Vi lurer på hvorfor enkelte veier - blant dem hovedinnfartsårer - i perioder er mørklagt. Og vi lurer på hvor mange reflekser og refleksvester som deles ut, og om vi kan gjøre noe med kulturen for å ta dem på seg når høstmørket snart senker seg over oss.

Aller mest håper vi at alle myke trafikanter i Farsund - om de er fem år eller hundre og seks - kan gå, sykle og rulle trygt uansett hvor de er, når de er der, og hvem som kjører forbi dem.

Farsund SV:

Espen Gabrielsen

Elisabeth Stølen

Anija M Wormsen

Jørvart Jørgensen

Bjørn Harald «Myddis» Mydland