Vi trenger en vaksine mot noro NÅ!

Kjære helseminister Vestre

Foto: Shutterstock

For snart åtte år siden etterlyste jeg et krafttak hos myndighetene for å få utviklet en vaksine mot noroviruset. Vi driter i om vaksinen blir dyr, skrev jeg på vegne av alle noro-ofrene i landet.

Og hva har skjedd på disse årene? Ingen verdens ting. 

Hver eneste vinter blir hundretusenvis, kanskje millioner, av nordmenn rammet av denne forferdelige omgangssyken. Men ingen bryr seg.

Når man ligger midt oppi det, eller står på knærne over doskåla, bryr en seg iallfall ikke. Og når det er over, er man bare glad det er over og går videre i livet.

Men jeg tenker framover. Til neste gang.

Da er jeg sannsynligvis ikke i Bergen. For det var jeg denne gangen.

Jeg har aldri hatt noe tett forhold til denne husklyngen mellom de sju fjell. Første gang jeg overnattet der, var for femten år siden, og det var også den siste, inntil denne uken.

Jeg var ikke negativ på forhånd. Jeg var åpen. Nysgjerrig på hvordan denne byen egentlig var, siden jeg bare husket to ting fra forrige gang; at det var mye regn og bergensere der.

Da jeg ankom stedet, kom jeg på en ting til. Bergen så ut som en forvokst kopi av Stavanger, med en stor våg midt i byen, et breiavatn og ryfylkefjellene midt i fleisen.

Jeg gikk forbi Torgalmæningæn, bytrikkæn og vandret over bryggæn.

Men det regnet ikke, faktisk. Det sluddet. Og byen var nesten fri for bergensere. På serveringsstedene snakket de engelsk og rundt i gatene vagget det utelukkende cruiseturister, noe vi er godt vant med i Stavanger.

Men jeg fikk ikke veldig mye tid til å utforske byen. Mindre enn et døgn etter ankomst, slo nemlig noro til. Jeg tar et bitte lite forbehold om at det kan ha vært kyllinglunsjen fra en lokal kafé. Men trolig hadde jeg tatt med meg viruset hjemmefra, slik bergenserne smittet resten av landet med Svartedauden.

Jeg smittet antakelig ingen, siden jeg ble værende på det knøttlille hotellrommet mitt til jeg var oppegående nok til å komme meg vekk.

Hvis vi hadde hatt en vaksine, kunne jeg kanskje fått bedre tid til å bli kjent med Bergen, tatt Flau-banen eller noe, og forhåpentligvis fått lyst til å komme tilbake igjen.

Nå er alt ødelagt.