– Vi må gjenskape den gode detektiven i politiet

DEBATT: Etterforskning er en av politiets viktigste oppgaver – men statusen har falt, og for få ønsker å bli etterforskere. Skal vi sikre rettssikkerheten, må vi løfte fram fagpersonen med kompetanse, støtte og tid til å være nysgjerrig.

Gøril Våland, visepolitimester, Sør-Vest politidistrikt Foto: Jarle Aasland

Utenfor politiet er etterforskeren ofte selve symbolet på politirollen. Den som finner sporene, stiller de riktige spørsmålene og til slutt løser gåten. Den gode detektiven. På 1980-tallet var det Derrick på NRK. I dag er det krimhelter i alle kanaler som fanger oppmerksomheten.

I populærkulturen framstilles etterforskeren som smart, utrettelig og nesten mytisk – en som alltid finner svaret til slutt. Den virkelige hverdagen er mer krevende. Våre etterforskere møter saker som er langt mer komplekse og belastende enn det som vises på skjermen. Sakene de arbeider med krever dyp analyse, kritisk tenkning og evne til å se sammenhenger. Ofte jobber man med store mengder informasjon, bevismateriale og vitneforklaringer som må gjennomgås og dokumenteres nøyaktig. De arbeider hardt og gjør en viktig jobb, men rammevilkårene gjør oppgaven svært krevende. Det er mange grunner til at altfor mange slutter for tidlig. Krav til hurtig saksbehandling, udekkede behov for opplæring og systematisk veiledning er blant årsakene.

Dette er ikke en ny erkjennelse. Allerede i 2016 fikk politiet en nasjonal handlingsplan for å styrke etterforskningen. Målet var å øke statusen, heve kvaliteten og gjøre etterforskningsfeltet mer attraktivt. Likevel fremstår det som at utviklingen gått i motsatt retning. Statusen har falt, og kompetansenivået må heves.

En alvorlig påminnelse

Denne høsten fikk vi i Sør-Vest politidistrikt en tydelig påminnelse om alvoret. Rapporten «Historien bak tallene» fra Rogaland statsadvokatembete undersøkte et utvalg pågående saker om voldtekt og mishandling i nære relasjoner. Den konkluderte med at sakene ikke var etterforsket med tilstrekkelig kvalitet, og at miljøene manglet nødvendig opplæring og veiledning.

Det finnes også suksesshistorier innen etterforskning. Vi valgte imidlertid selv å legge fram de mest krevende sakene til bruk i rapporten, nettopp fordi vi ønsket å lære mest mulig. Det betyr ikke at utfordringene er særskilte for Sør-Vest. De gjelder hele politiet i Norge. Og de handler om mer enn tall og statistikk. De handler om mennesker som ikke får den rettssikkerheten de fortjener.

Et fagfelt som må løftes

Skal vi lykkes, må etterforskning igjen bli attraktivt. Vi må gjenskape den gode detektiven – ikke som TV-figur, men som en fagperson som får tid, støtte og kompetanse til å gjøre jobben. Det krever robuste fagmiljøer, større kontinuitet og et tydelig signal om at etterforskning er en karrierevei med både mening og status.

I Sør-Vest politidistrikt har vi startet. Gjennom «avhørsprosjektet» har vi samlet erfarne etterforskere som veileder og utvikler yngre kolleger. På Stavanger politistasjon er det opprettet et mishandlingsteam, der unge etterforskere får tett oppfølging av både politifaglige og påtalefaglige ledere. Målet er å bygge en kultur der de opplever mestring og ser at det er meningsfullt å bli værende i faget. Det er fortsatt mange som velger å være etterforskere i politiet, og vi oppklarer fortsatt saker, men vi oppklarer for få og for sakte.

Dette er små, men viktige skritt. Vi kan ikke endre alt på en gang, men vi har begynt – og vi skal fortsette.

Et bredere perspektiv

Samtidig må vi løfte blikket. Politiet må åpne seg mer for andre fagfelt og annen kompetanse. Etterforskning kan styrkes av innsikt fra IT-eksperter, psykologer eller journalister. Både under utdanning og i praksis kan tverrfaglig samarbeid gjøre oss bedre.

Vi må også se på Politihøgskolen. Studentene får i dag for lite praktisk trening i avhør, selv om de svært raskt kan møte saker der avhør er det viktigste verktøyet. En styrket utdanning, flere mentorer og tydelige tilbakemeldinger vil gi tryggere og bedre etterforskere.

Og vi må våge å snakke om rammevilkår. Lønn og karrieremuligheter betyr mye for status. Så lenge etterforskning oppleves som en mellomstasjon og ikke som en faglig karriere, vil vi slite med å beholde folk.

Et ansvar vi ikke kan skyve fra oss

Rapporten vi fikk i høst var ubehagelig å lese. Men den var nødvendig. Den minner oss om hva som står på spill. Hvis vi ikke lykkes med å styrke etterforskningen, er det ikke politiet som først og fremst taper. Det er samfunnet. Det er ofrene. Det er rettssikkerheten.

Derfor lover jeg at vi i Sør-Vest skal gjøre vårt beste. Vi har startet, og vi vil fortsette. Men vi klarer det ikke alene. Hele politiet må løfte sammen. Norge trenger etterforskere med kompetanse, status og utholdenhet for å kunne løse de mest alvorlige sakene.