Vi kaster penger

Særlig etter at maten har blitt betydelig dyrere, er det viktig å være bevisst på verdien av svinnet vårt. Vi kaster utrolig nok rundt 40 kilo spiselig mat per nordmann hvert eneste år.

Har det å gjøre med at vi rett og slett er for rike, og sløser derfor med maten? Eller mangler vi kunnskap til hva vi kan gjøre med restene?

Det er viktig å sette lys på det kritiske problemet med at mange mennesker går sultne hver eneste dag – samtidig som vi kaster fullt brukbare varer rett i søpla.

I lang tid har jeg jobbet med å sette lys på matredding, fordi det sparer både penger og miljø.

På Instagram disker jeg opp rare restemiddager, smaker på utgått mat, spør stolt om «doggybag» på restaurant, og har til og med søppeldykket etter varer butikkene har kastet. Det har engasjert.

For må absolutt alt vi putter i munnen være ferskt og fristende?

Det handler i bunn og grunn om holdninger og vaner. Nå er det på tide å utfordre seg selv til å bli litt mer kreativ med mat til overs. Et restemåltid i uka kan være verdt over 10.000 kroner i året.

Grep som kan spare deg store summer

Sitter du igjen med én kokt potet etter middag, kan denne gjøre seg utmerket i en omelett.

Er du med venner på restaurant og det blir igjen et pizzastykke, bør noen så klart ta det med hjem og spise til lunsj.

Har eggene gått ut på dato? Se, lukt og smak. Med stor sannsynlighet kan de spises lenge etter datostempling.

Mat er næring, og trenger verken å knyttes til en oppskrift eller se bildevennlig ut for å smake godt.

Kjøttgryte kan spises med pasta. Knekkebrød kan spises selv om det er knust i flere biter.

Et måltid kan bestå av flere deler som ikke nødvendigvis hører sammen. Vær kreativ og løsningsorientert, og ha det gøy med det uperfekte.

Det vi kaster mest av i husholdningene er måltidsrester, frukt, grønt og bakervarer. Tenk på tiden du har brukt på å lage middag, og regn på verdien av varene, før du vurderer å kaste noe.

Tenk i tillegg på måltidet du slipper å lage, når du tar vare på middagsrestene.

Mer konkret: Resteverdi kan være på 50 kroner, og et nytt måltid kan koste 150 kroner. Da har du faktisk spart 200 kroner på å ikke sløse med ressurser. Tenk hvis du gjør dette minst én gang i uka?

Ha som vane å legge middagsrester i boks i kjøleskapet, og spis det opp i løpet av de neste 1–2 dagene.

Overmoden frukt gjør seg utmerket i smoothie eller bakst. Gulrot, eple og banan samt utgåtte meieriprodukter passer bra i vaffelrøre. Slappe grønnsaker kan brukes i suppe, gryte eller saus til pasta og pizza.

Prøv deg fram, og kanskje finner du opp nye, unike oppskrifter mens du sparer svinn og penger!