Vi har foreslått å henge opp 25 av Edvard Munchs over 26.000 verker i Oslo rådhus. Det burde gå helt fint.

I Munchsalen i Oslo rådhus blir brukt til vielser. Her henger «Livet». Foto: Julia Jonette Fjellheim

Oslos ordfører og byrådsleder svarer på Aftenpostens lederartikkel.

Vi har foreslått å henge opp 25 av Edvard Munchs over 26.000 verker i Oslo rådhus. Det burde gå helt fint. Derfor har vi behov for å bidra med noen faktaopplysninger etter å ha lest Aftenposten på lederplass 24. februar.

Munchmuseets formål er å styrke interessen for og kunnskapen om Edvard Munch og kunstnerskapet. Museet gjør en formidabel innsats for å formidle kunsten hans i sitt eget bygg, men de få trykkene vi har bedt om til rådhuset er ikke utstilt i museets lokaler. De ligger pr. i dag i magasinene sammen med 26.000 verker Munch etterlot seg. Hvert av de verkene vi har bedt om, finnes det minst 20 eksemplarer av.

Edvard Munch og Oslo rådhus hører tett sammen. Da planen om rådhuset ble vedtatt i 1915, ønsket daværende borgermester Hieronymus Heyerdahl å involvere Munch i byggets kunstneriske utsmykning.

Rådhusarkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson sa at Munch kunne få utsmykke hvilke rom han ville i det nye rådhuset. Dessverre spilte både alder og tid en rolle, og oppgaven ble gitt til yngre kunstnere.

Vielser i Munchrommet

Selv om det aldri ble et samarbeid, fant likevel ett av Munchs verk veien til rådhuset. I 1939 kjøpte Oslo kommune «Livet», og Arneberg fikk innpasset verket i trepanelet i det som er blitt døpt Munchrommet. Det henger her fortsatt. Hvert år vies hundrevis av forelskede Oslo-par seg foran verket som symboliserer livets faser.

I aprildagene 1940 testamenterte Munch alle sine kunstverker til Oslo kommune. Det ble også starten på en lang tradisjon for utlån av hans originale verker fra kommunens samling til rådhuset.

Mange rom, blant dem ordførers og byrådsleders kontorer og møterom har vært utsmykket med originalverker fra Edvard Munchs kunst. Verkene har hatt høy verdi og vært av internasjonal betydning. På det meste har om lag 80 verker fra museets samling vært utplassert i rådhuset.

Stort for gjestene

Rådhuset huser mange arrangementer og besøk gjennom året. For gjester som besøker bygget, er det stort å få oppleve kunsten på nært hold. Ordførerens og byrådslederens møterom er gode eksempler på dette. Ordførerens kontor blir i tillegg benyttet til vielser når Munchrommet er utilgjengelig.

Trykkene som har hengt i møterommene på rådhuset tidligere, har fått skader. De ble derfor hentet tilbake til Munch.

Da Rådhuset skulle gjennomføre en helt nødvendig rehabilitering av fasaden fra 2023 til 2025, ble det installert nye vindusglass med solbeskyttelse. Gardinene i møterommene trekkes automatisk for når det ikke er møter, og lysene skrur seg av automatisk. Derfor mener vi at det er på høy tid å bringe noen av Munchs trykk tilbake til rådhuset.

Original kunst har en egenverdi

Vi er overrasket over at Aftenposten på lederplass hevder at det er «vanskelig å forstå at Solberg og ordfører Anne Lindboe (H) ikke kan nøye seg med reproduksjoner på sine vegger. Når disse er innrammet og av god kvalitet, er det vanskelig å se forskjell».

Dét er en pussig påstand, fordi original kunst har en egenverdi. Antagelig er det også en av grunnene til at så mange, fra inn- og utland, ønsker å oppsøke Munchs kunst i Oslo. Fordi det skjer noe med oss når vi betrakter et originalverk på nært hold.

Hverken Munchmuseets ansatte eller vi kan hevde å vite hva Munch selv ville ha ment om utplasseringen av kunsten hans på Rådhuset, men vi er sikre på at Munch ville ha ønsket at kunsten hans ble vist til flest mulig.

Vi er også åpen for at Munch kan utstilles flere steder på rådhuset, under forutsetning at det gjøres de samme tiltakene for sikkerhet og beskyttelse.

For dette handler ikke om at vi for egen del skal ha original Munch på veggene. Det handler om at flere av de besøkende på rådhuset også skal ha muligheten til å se originalverker fra Norges største billedkunstner gjennom tidene.