Vi har behov for mer åpenhet og informasjon

Noen måneder seinere var kraftsituasjonen snudd på hodet. Da ble den nye AP/SP-regjeringa kraftig kritisert for økte strømpriser og for at verdifull vannkraft ble ført ut av landet via utenlandskabler. Av økonomiske og også sikkerhetsgrunner er det fornuftig å ha utveksling over landegrensene, men omfanget av disse utenlandskablene er blitt upopulært.

Nå fire år seinere opplever vi at et eksploderende antall datasentre har søkt om tilgang til elektrisk kraft i Norge. Ifølge en oversikt fra Statnett gjengitt i Aftenposten nylig står nå 96 datasentre i nettkø for å få tildelt ny kraft. De har et behov for totalt 64,75 terrawatt-timer dersom anleggene kjøres for fullt. Dette vil føre til at de vil bruke over 50 % mer kraft enn alle norske husholdninger til sammen – noe som selvfølgelig er urealistisk.

I dag er det kommunene som godkjenner nye datasentre etter plan- og bygningsloven. Når en søker blir vurdert til å ha et reelt behov, vil Statnett tildele strøm uten å sette ulike samfunnsinteresser opp mot hverandre. Denne modellen er ikke alle enige i.

Åpen

Fædrelandsvennen tok opp denne konflikten 20. oktober 2025 og lot direktør Nils Gunnar Gjelsten ved Glencore Nikkelverk og ordfører Nils-Olav Larsen i Vennesla diskutere fordeling av elkraft. Etter hvert har de fleste forstått at de økende datamengdene ikke lagres et sted oppe i skyen, men derimot på servere inne i fabrikkhaller som krever enorme energimengder. På Støleheia er det planer om å investere hele 40 milliarder i datasenter. Økende bruk av kunstig intelligens vil øke behovet for datalagring framover. Samtidig har det blitt bygd ut minimalt med ny elektrisk kraft i Norge de siste åra. Vindkraft på land har blitt upopulært. Havvind har et stort potensial på sikt, men det er usikkert hva prisen på denne strømmen vil bli. Myndighetene oppmuntrer lite til investeringer i solenergi. Små modulære kjernekraftreaktorer (SMR) kan bli aktuelle på lengre sikt. Mye peker nå mot at vi står i fare for at vi beveger oss i retning av en energikrise dersom det ikke tas grep.

Direktør Nils Gunnar Gjelsten på Glencore frykter at økte strømpriser vil føre til tapte industriarbeidsplasser på sikt. Den bekymringa forstår jeg godt - spesielt fordi Glencore ligger i NO2-området og har høye strømutgifter. Jeg mener at Norge sammen med andre vestlige land fortsatt bør satse på ny teknologi og etablering av nye industriarbeidsplasser. Norge tjener foreløpig mye på høye olje- og gasspriser, men det er usikkert hvor lenge det vil vare. Å tilby mye av vår reine og verdifulle vannkraft til de amerikanske tek-gigantene slik at de kan lagre store datamengder i Norge, er lite framtidsrettet etter mitt syn. Antallet lokale, faste arbeidsplasser er lavt i forhold til investeringsnivået.

En annen ting jeg reagerer på i forhold til datasentre, er alt hemmeligholdet. Bulk som har stått bak investeringene på Støleheia, sier de ikke vil offentliggjøre navn på kundene sine og hvor mye kraft de bruker. Ifølge Fædrelandsvennens reportasje 20. oktober, er det bare tek-selskapet CoreWeave som har vært åpne om at de har dataservere på Støleheia. Akkurat det stusser jeg på, for Fædrelandsvennen hadde et stort oppslag 28. mars 2019 med overskriften «Landet storkontrakt med Amazon» der Peder Nærbø forteller at Bulk hadde inngått en milliardkontrakt over 20 år med Amazon. I tillegg står det at det er inngått avtale med Facebook og Google om bruk av fiberkabelen Havfrue fra USA.

Det er forståelig at spesielt kommuner med nedgang i folketallet og mangel på arbeidsplasser er interessert i å undertegne avtaler om etablering av datasentre. Samtidig må norske myndigheter ta vare på verdifull vannkraft som er en nasjonal ressurs som må forvaltes fornuftig. Det står mange datasentre i strømkøen nå, men politikerne må sikre at det grønne skiftet med overgangen fra fossil energi til elektrifisering av samfunnet får nok energi.

De amerikanske tek-selskapene som Google, Amazon, Microsoft osv. har stor makt og bryr seg lite om nasjonal lovgivning. Flere av disse tek-gigantene sponset valgkampen til Trump, og vi husker hvordan Elon Musk og andre direktører stod tett rundt ham ved presidentinnsettelsen. Disse selskapene betaler totalt sett lite skatt ved å flytte pengene over landegrensene. Effektiv land-til- land-registrering av den økonomiske aktiviteten vil selvfølgelig kunne gjøre slik skatteplanlegging vanskeligere.

Konsernsjef Jon Gravråk i Bulk avsluttet et tidligere innlegg i juli 2023 med følgende setning: «Jeg inviterer gjerne Fløgstad til en oppfølgingsdiskusjon der vi kan diskutere både muligheter og utfordringer med infrastrukturen til vårt digitale samfunn.» Jeg hørte ikke mer den gangen, men en invitasjon nå tar jeg gjerne imot. Konklusjonen min er at den norske offentligheten har behov for mer åpenhet og informasjon om hvordan datasentrene opererer.