Vi får håpe at dette blir en kortvarig hestekur

Nok en gang opp. Og denne gangen litt raskere enn planlagt.

Norges Bank hevet renten torsdag, og er i full gang med en skikkelig hestekur mot den høye prisveksten.

Mange nordmenn håper at kuren blir kortvarig, men sannheten er at det er helt umulig å spå. Det er svært vanskelig å være sentralbank, og akkurat nå er det ekstra krevende. Bildet endrer seg så raskt mellom prognosene at man må ty til renteheving på et såkalt mellommøte.

Bakgrunnen for rentehoppet er todelt, men handler i bunn og grunn om det samme. Prisveksten i Norge er for høy – og det har den vært lenge.

«Prisveksten er for høy og har ligget over målet i flere år», skriver sentralbanksjef Ida Wolden Bache i pressemeldingen torsdag formiddag.

Sentralbanken har den siste tiden stått i kraftig kritikk for sin rentesetting, og ble advart mot rentehopp av både LO, SV og Rødt før dagens rentebeslutning ble kjent. I tillegg har debatten om hvorvidt renteheving faktisk er riktig medisin gått varm de siste månedene, fyrt opp blant annet av Espen Rostrup Nakstad.

Høy risiko

Sentralbanken forklarer i dagens pressemelding at alternativet til å heve renten nå, er at prisveksten hadde blitt enda høyere – med enda høyere rente lenger frem:

«Prisveksten er for høy, og det er utsikter til at den holder seg oppe fremover. Høy prisvekst over tid kan føre til at bedrifter og husholdninger begynner å planlegge for at prisveksten holder seg høy. Da kan prisveksten bli vanskeligere å få ned igjen.»

Ting har endret seg raskt siden i høst. Det så lenge ut til at vi var midt inne i en periode med rentekutt, før vinden snudde på nyåret. Prisveksttallene fra SSB ga ikke svarene Norges Bank trengte, samtidig som lønnsoppgjøret endte på hele 4,4 prosent. Når året er over, er det ikke utenkelig at lønnsveksten nærmer seg fem prosent.

Man kommer ikke unna at det kan bidra til at prisene holder seg høyere lenger – og det samme med renten.

Tror på enda en renteheving

Investeringsbanken DNB Carnegie tror det kommer enda en renteheving før sommeren, altså om bare seks uker, ifølge DN. Det er to rentehevinger på to måneder. Meglerhuset mener Norges Bank «virker mer innstilt på å gjøre det som skal til for å få inflasjonen tilbake til målet».

For nordmenn med boliglån på vei inn i sommerferien er det kjipe nyheter. For en vanlig familie med et boliglån på rundt fire millioner kroner, betyr det at rentetrekket i august vil øke med rundt 1.700 kroner i måneden (før skatt).

Samtidig, bare noen timer tidligere, gjorde Sveriges Riksbank det motsatte: De holdt renten i ro.

Forskjellen mellom Norge og Sverige blir dermed enda tydeligere. Der svenskene har godt kontroll på prisveksten, står Norge fortsatt midt inne i den. Forskjellene mellom norsk og svensk økonomi er store, der norsk lønnsvekst er mye høyere enn den svenske – og den svenske ledigheten er langt over den norske.

Redd for at inflasjonen får feste

Det er lett å glemme, men Norges Banks beslutning i dag handler ikke bare om dagens prisvekst – men om forventningene fremover. Hvis både bedrifter og ansatte begynner å legge til grunn at prisene skal fortsette å stige, får vi en helt annen dynamikk i økonomien. Da presses lønninger opp, priser justeres på forhånd – og inflasjonen får feste.

Det er dette Norges Bank forsøker å stoppe før det skjer. Problemet er at medisinen virker bredt, men treffer skjevt. Den rammer hardest dem med høy gjeld og stram økonomi, samtidig som andre deler av økonomien påvirkes mindre direkte.

Dette kan ta tid

Samtidig er handlingsrommet begrenset. Norge er en liten, åpen økonomi. Kronekursen, lønnsveksten og utviklingen ute påvirker hva sentralbanken kan gjøre. Når prisveksten holder seg oppe her hjemme, samtidig som lønningene øker, blir det vanskelig å lette på trykket – selv om mange mener det er på tide.

Det ubehagelige svaret mange ikke vil høre er at dette kan ta tid.

For sentralbanken handler det ikke om å gi lettelser raskest mulig, men om å være sikker på at prisveksten faktisk er på vei ned – og blir der.

Og frem til det skjer, er risikoen større for flere renteøkninger enn raske kutt.