Verre enn at Haaland satt hjemme under EM

Trinity Rodman mens den japanske nasjonalsangen ble spilt på Parc de Princes lørdag ettermiddag.

KOMMENTAR: En fjerdedommer på sidelinjen. Nærmere kom ikke Norge.

PARIS: Parc des Princes, hjemmebanen til Paris Saint-Germain, tidligere arbeidsplass for Messi, Mbappe, Zlatan og Neymar.

Det var kvartfinale i OL. Stadionet var fullsatt.

Om det var noen nordmenn med?

Nei, ingen norske fotballag er kvalifisert til OL.

Om det var mange i Norge som fulgte med?

Neppe særlig mange, utover de mest interesserte.

Trinity Rodman, datter av baskettballstjernen Dennis Rodman, er en av de største stjernene på USAs landslag.

Det er ikke lenge siden det var en selvfølge at Norge spilte slike kamper, der hele nasjonen så på.

Nå nærmer det seg en selvfølge at de ikke gjør det.

Det siste er illevarslende. Det kan bidra til å senke lista.

Alle som har fulgt med på kvinnefotball siden Norge tapte 2-1 mot Brasil i OL-kvartfinalen i Tianjin i 2008, både ser og forstår at utviklingen har vært voldsom.

Det var siste gang Norge deltok i fotball i OL.

Trinity Rodman og det amerikanske laget på vei inn til kvartfinalen mot Japan.

Den rivende sportslige fremgangen brukes som en forklaring på Norges gedigne fall. Folkerike nasjoner som virkelig satser, nevnes også.

Men er det så enkelt?

Det satses jo også i friidrett, ikke minst i store nasjoner med høye folketall, men det er ikke umulig å nå til topps. Norske utøvere presterer bedre individuelt enn noen gang.

Det samme kan vi kanskje også si om norske, offensive fotballspillere, som Haaland, Ødegaard, Hegerberg og Graham Hansen.

Men som lag?

USA gikk på banen med en fremtidsrettet ellever denne lørdagsettermiddagen i Paris. En ung, men stjernespekket angrepsrekke med Sophia Smith, Mallory Swanson og Trinity Rodman, datteren til den enda mer kjente basketstjernen, rebellen Dennis Rodman.

På sidelinjen sto Espen Eskås og overvåket det hele som fjerdedommer.

Espen Eskås på sidelinjen. Til høyre USAs trener Emma Hayes, som jubler etter 1–0-scoringen.

Slik symboliserte han godt hvor Norge har havnet i internasjonal landslagsfotball, både på herre- og kvinnesiden.

Til forskjell fra i herrefotball, var det norske kvinnelandslaget i en lang periode i verdenstoppen.

Europamester i 1987 og 1993 og verdensmester i 1995. OL-gull i 2000.

I tillegg har Norge de siste årene huset flere av verdens aller største stjerner.

Ada Hegerberg, Caroline Graham Hansen, Guro Reiten og nå vår egen Ingrid Syrstad Engen.

Disse momentene taler for at Norge fortsatt kunne ha markert seg.

Slik sett er Norges manglende deltagelse her i Frankrike verre enn at Erling Braut Haaland, eller Alexander Sørloth for den del, ikke deltok under EM i fotball tidligere i sommer.

Ingrid Syrstad Engen (til venstre) sammen med Norges landslagssjef Gemma Grainger. Foto: Paul S. Amundsen / NTB

Forbundet og ledelsen kunne helt sikkert ha gjort mye bedre, men hvor mye ansvar bør stjernene de siste årene selv ta for at de ikke er her?

Treneransettelsene kan helt klart diskuteres, i likhet med i hvor stor grad kvinnefotballen er blitt prioritert høyt nok de siste tiårene. Fraværet av nok gode forsvarsspillere på høyt nok nivå, for begge kjønn, kan til dels handle om feilslåtte valg på forbundsnivå.

Caroline Graham Hansen måtte beklage sin oppførsel under VM i New Zealand i fjor. Til høyre daværende landslagssjef Hege Riise. Foto: Lise Aaserud / NTB

Ada Hegerberg langet ut mot sitt eget forbund da hun i 2017 tok en langvarig pause. Hegerberg var ikke tilgjengelig for landslaget i den perioden hun var aller best. I 2018 vant hun gullballen.

Graham Hansen gikk ut med et voldsomt raseri etter å ha blitt vraket i VM-kampen mot Sveits i fjor. Dagen etter måtte hun stå skolerett foran et stort norsk pressekorps og be lagvenninnene om unnskyldning.

At dette foregikk midt under mesterskapet og var et symptom på en lite harmonisk gruppe som fungerte dårlig.

Trinity Rodman avgjorde kvartfinalen på overtid i første ekstraomgang.

I takt med nedturene forlot Martin Sjögren stillingen etter EM-fiaskoen i 2022. Hege Riise var ferdig etter bråket i VM i fjor.

Hvorvidt det er bedre nå, er vanskelig å fastslå.

Gemma Grainger har overtatt lederansvaret. Norge er foreløpig ikke klar for neste års EM-sluttspill.

Den voldsomme satsingen fra de tradisjonelt store herreklubbene er en forklaring på hvorfor norsk klubbfotball ikke lenger hevder seg i europatoppen på kvinnesiden.

Voldsom glede både hos Trinity Rodman og de øvrige amerikanerne på stadion etter at hun hadde ført USA i ledelsen.

For landslaget er det litt verre, selv om den økte konkurransen gjør det verre å lykkes.

Og mens de norske stjernene enten ferierer eller trener med sine klubber, satte Trinity Rodman inn kampens eneste scoring på overtid i første ekstraomgang i Paris.

Hun fintet seg elegant forbi sin japanske motstander og satte ballen ballen i motsatt kryss med venstrebeinet.

Etter 120 spilte minutter var det klart: Japan er ute av OL. USA skal spille semifinale. Foto: Håvard Jensen Håvard Haugseth Jensen. / Håvard Haugseth Jensen

En fantastisk scoring, fulgt opp av voldsomme jubelscener og deretter ekstase blant amerikanerne på tribunen.

Stor idrett, alle tiders utøvere, herlig stemning.

Men det hadde da vært fint om også en trønder i Syrstad Engen, eller en verdensstjerne eller to fra Sunndalsøra, kunne vært her og gitt amerikanerne motstand.

Dessverre er verden blitt vant med at det ikke er slik.