Verdenshistorien endres foran øynene våre nå

KOMMENTAR: USA stanser all militær hjelp til Ukraina, samtidig som Trumps tollmurer mot nabolandene reiser seg. Nå forandres verden foran øynene våre.

Nå peker Trump på omtrent alle land som USA pleide å være alliert med. Verdenshistorien endres raskt nå. Foto: Leah Millis / Reuters / NTB

For fire dager siden endte det viktige møtet mellom president Donald Trump og hans kollega fra Ukraina, Volodomyr Zelenskyj, i katastrofe. En rasende Trump, sufflert av sin visepresident J. D. Vance, beskyldte Zelenskyj for å ikke være tilstrekkelig takknemlig for den hjelpen USA har gitt.

En hjelp visepresident Vance stemte imot å gi mens han var senator.

Denne nedsmeltningen, som truer med å frata Ukraina den livsviktige sikkerhetsgarantien landet trenger for å kunne stå imot den russiske invasjonshæren, førte i sin tur til et hasteinnkalt toppmøte i London, der ledere fra hele Europa og Canada møttes for å forsøke å stable på beina et europeisk alternativ til USA.

Ja, de europeiske landene har en stor befolkning og mange land (som Norge) har også mye penger å stille opp med. Men uten USA som garantist, og leverandør av mye av de våpnene Europa vil ha behov for, er det lite realisme i at Europa på kort sikt skal kunne gjøre seg militært uavhenig av USA.

Tirsdag morgen kom en ny, nedslående nyhet. Trump har beordret sin forsvarsminister Pete Hegseth til å midlertidig stanse den amerikanske militære bistanden til Ukraina.

Taktikken virker klar: Zelenskyj skal skremmes til en ydmykende unnskyldning til Trump, og skrive under på en avtale som gir USA rett til landets store mineralressurser. En blanding av stormaktspolitikk og ren kolonialisme. USAs interesse i Ukraina er ikke folkerett, sikkerhet for vestlige demokratier eller vern om menneskerettigheter. Det er naturressurser.

Den samme Hegseth stanset for øvrig mandag de aktive amerikanske cyber-operasjonene mot Russland, noe som er ytterligere en håndstrekning fra Trump til hans respekterte kollega Putin i Kreml.

Trump vet at Ukrainas framtid er avhengig av ham. I alle fall inntil resten av Vesten klarer å stable på beina et alternativ. Og derfor har Ukrainas president ikke noe annet valg enn å forsøke å reparere forholdet til Trump.

Denne dystre utviklingen er dessverre ikke det eneste.

Trump har gjentatt og forsterket budskapet om at tollmurene mot Kina, Canada og Mexico, tre av de fire viktigste handelspartnerne for USA, skal settes i kraft tirsdag. Landene har allerede varslet kraftige motreaksjoner.

Den fjerde, og største, av de fire store handelspartnerne til USA er EU, inkludert Norge gjennom EØS-avtalen. Det er all grunn til å frykte at Trump vil følge opp med handelskrig også mot Europa.

Skulle dette skje, er det grunn til å forvente generelt høyere priser, altså inflasjon. For mye av det vi kjøper og forbruker her til lands er importert fra utlandet. Dette vil i sin tur gjøre det mindre sannsynlig at Norges Bank kan sette ned renten. For målet med rentenivået er å hindre inflasjon ved å trekke inn kjøpekraft. Vi vil med andre ord bli fattigere av en global handelskrig, om det uttrykket gir mening i et av verdens rikeste land.

Det er stor spenning knyttet til hvordan aksjemarkedene vil reagere på tollmurene. Skulle det bli en handelskrig som sender aksjemarkedene bratt nedover, vil nok Trump bli satt under et visst press av de milliardærene som bidro til å få ham valgt.

Dessuten: Dersom kombinasjonen av handelskrig med økte priser for amerikanske forbrukere og kutt i føderale budsjetter som går ut over Trumps kjernevelgere, som i mange delstater er lavt utdannet og ofte mottakere av offentlige ytelser, kan Trump oppleve dalende oppslutning. Noe han er svært sensitiv for.

Hvis tollmurene mot EU kommer, og det virker temmelig sikkert, er det i det minste beroligende at EUs talperson for handel, Olof Gill, forsikrer om at EU vil sørge for at Norge ikke rammes direkte av Eus mottiltak mot tollsatsene. Det hadde jo vært rart om EU hadde innført straffetoll mot et land som ikke bare forsyner EU med mye av det unionen trenger av gass, fisk og metaller, men også er en stabil alliert av det nye sikkerhetsregimet som Europa prøver å stable på beina.

Men i mellomtiden trenger Ukraina en garanti for sin sikkerhet. Den er det USA som kan gi. Derfor må Zelenskyj på ny appellere til Trump. Uansett hvor motbydelig det må føles.