Verden vil ikke klare å nærme seg nullutslipp i 2050 uten å kjøpe rimelige produkter fra kineserne.

Avisa skriver at Norge er et foregangsland med et strømnett nesten 100 % basert på fornybar energi. Mange innbyggere varmer opp privatboligene med varmepumpe, og flere regjeringer har prioritert en rask overgang til elbiler. Norske politikere bevilger også milliardbeløp til bevaring av regnskog i tropiske strøk samtidig som de legger press på andre land for at de skal bidra til å redde miljøet.

The Guardian skriver videre at det er imponerende at Norge med bare 5 ½ millioner innbyggere har bygd opp et pensjonsfond på over 1.000 milliard dollar. Fondet har også som strategi at selskap som mottar investeringer må sette klare klimamål og utarbeide planer for reduserte utslipp.

Nordmenn er altså raskt ute med å adoptere ny og rein miljøteknologi. Samtidig kommer Norge dårlig ut på et annet parameter. Norge som er Europas nordligste land, fører en politikk som gjør at det grønne skiftet beveger seg over i det oljesvarte. I forhold til innbyggertallet pumper Norge opp mer olje per innbygger enn land som Russland, Iran, Saudi-Arabia og Nord-Amerika. Samtidig som noen utroper Norge til et klimaforbilde, anklager andre oss for å være klimaverstinger.

Rystad Industry og International Institute for Sustainable Development har gjort noen interessante analyser. Fem av verdens rikeste land - USA, Storbritannia, Canada, Norge og Australia - er til sammen ansvarlige for mer enn 2/3 av de nye olje- og gasslisensene som er delt ut siden 2020. Norge planlegger å dele ut 80 nye lisenser i 2024.

De store fossilselskapenes investeringer i utforsking og bygging av nye felt har økt betydelig siden Covid-19, og totalbeløpet i år har steget til 302 milliarder dollar som er det høyeste for den siste tiårsperioden. Dette er klart i strid med de råd som det internasjonale energibyrået IEAs har gitt. IEA har sagt at verden kan unngå en temperaturstigning på over1,5 grader i forhold til førindustrielt nivå dersom det ikke bygges ut nye olje- og gassfelt. Nå har de nye, rike petrostatene valgt kortsiktig profitt foran planetens framtid.

Under Bidens presidentperiode har USA delt ut 1453 nye olje- og gasslisenser som utgjør 50 % av den globale totalen. Dette tallet er 20 % høyere enn i Donald Trumps presidentperiode, men Trump har nå i valgkampen uttalt at han skal «drill, baby, drill» dersom han vender tilbake til Det hvite hus.

Kina har bak seg noen tiår med en høy økonomisk vekst og med stor eksport til vestlige land. Kull har vært en rimelig og lett tilgjengelig energikilde, men politikerne skjønte for en del år siden at luftforurensinga i mange storbyer var faretruende høy. Landet har dessverre ikke sluttet å bygge ut ny kullkraft, men det er et faktum at Kina har tatt en ledende rolle på fornybarsektoren. Kina har nå gjennomført en gigantisk satsing på sol- og vindenergi, og landet bygger nå ut 339 gigawatt eller 64 % av all ny sol- og vindkraft i verden. Dette er hele 8 ½ gang så mye som det USA bygger ut. Hvorfor henger resten av verden så langt etter?

Forholdet mellom USA og Kina har på flere områder surnet til de siste månedene. Nå blir kineserne kritisert av både USA og EU for å subsidiere sol- og vindenergi, og det planlegges straffetoll på kinesisk eksport av elbiler og solcellepanel. Verden vil imidlertid ikke klare å nærme seg målet om nullutslipp i 2050 uten å samarbeide og kjøpe rimelige produkter fra kineserne.

I 2022 fikk president Biden godkjent en støttepakke i Kongressen verdt 369 milliarder dollar for å subsidiere investeringer i fornybar energi. Planen fikk navnet IRA (Inflation Reduction Act), og mange vil se på dette som subsidiering av amerikansk næringsliv i tillegg til at det er et klimatiltak.

Vårt nasjonale olje- og gasselskap Statoil beholdt sitt navn i 46 år. Navneskiftet til Equinor i 2018 skulle signalisere at selskapet var noe mer enn et statseid oljeselskap. I 2023 utgjorde olje- og gassproduksjonen hele 99,6 % av Equinors virksomhet mens fornybar energi sto for bare 0,4 % av omsetningen. Denne fossilproduksjonen gir store inntekter til det norske samfunnet, men den samme oljen og gassen fører samtidig til enorme klimautslipp når den brennes.

I 2024 har det vært uventet mange tilfeller av ekstremvær rundt om i verden: hetebølger, skogbranner, flom og tørke om hverandre. Norske forskere har nylig publisert en studie som viser at Arktis nord for oss vil endre seg dramatisk fram mot år 2100. Et snødekt hav vil gradvis utvikle seg til et åpent hav som vil ta opp mer varme. De norske forskerne sier at dette vil føre til at Polhavet vil få sterkere havstrømmer. Dette er bare ett av mange eksempler på at det haster med å redusere utslippet av klimagasser til luft og vann.