Verden brenner. Hvordan formidles det til barna våre?

Generasjon Alfa – født i 2010 og senere – vil navigere i et langt mer uoversiktlig og upålitelig informasjonssamfunn, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

Medier som Aftenposten Junior og Supernytt vil få en enda viktigere rolle i tiden som kommer.

Donald Trump sår tvil om USAs lojalitet til Europa. Kina styrker sin globale innflytelse. Klimakrisen rykker nærmere. Hvordan ruster vi barna våre for en usikker utenrikspolitisk fremtid?

I årene som kommer, skal dagens barn og unge formes til nye velgere, skattebetalere og beslutningstagere. Generasjon Alfa – født i 2010 og senere – vil ha bedre økonomi, høyere utdanning og mer teknologisk kompetanse enn sine foreldre og besteforeldre. Samtidig navigerer de i et langt mer uoversiktlig og upålitelig informasjonssamfunn.

I Medietilsynets undersøkelse av barn og unges medievaner i 2024 svarer et overveldende flertall (95 prosent) at de forholder seg til nyheter på en eller annen måte. Mange oppgir å være interesserte i «nyheter fra utlandet».

Det er positivt – å vende blikket innover er ikke en løsning når verden brenner. Det er også oppløftende at de to skreddersydde, redaktørstyrte nyhetsmediene for barn, Aftenposten Junior og NRK Supernytt, stadig har høye leser- og seertall. Begge medier brukes aktivt i norske klasserom, spesielt i barneskolen.

I en ny fagartikkel har vi sett nærmere på hva disse to mediene forteller barn om verden og norsk utenrikspolitikk.

Barns hverdagsliv i sentrum

En innledende observasjon er at begge medier inneholder relativt mye utenriksstoff. I Aftenposten Junior har for eksempel spalten «Jorden rundt» vært fast siden oppstarten, ofte etterfulgt av en dobbeltside med nyheter fra verden. I Supernytt presenteres utenriksnyheter i økende grad som egne innslag, hvorav mange mer dyptpløyende.

I mange av sakene har verdensnyhetene en form vi kan kalle «infotainment» – lettbente og varierte historier med en positiv vinkling.

Ofte står hverdagslivet til barn og unge i sentrum. Barn er imidlertid ikke bare en del av historiene som fortelles; de er også selvstendige subjekter som kan formidle, analysere og respondere på det som skjer.

Både i Aftenposten Junior og Supernytt finner vi mange saker om barn som tror på noe eller opplever at noe er galt eller urettferdig, og som så setter engasjementet sitt ut i livet. Noen samler inn penger eller går i protesttog. Andre stiller opp for flyktninger i lokalsamfunnet eller skriver brev til utenriksministeren.

Dempe frykt

En viktig drivkraft for dekningen av utenriksstoff i begge medier synes å være det diplomatiforsker James Der Derian har omtalt som et av diplomatiets viktigste anliggende: å avmystifisere eller mediere det som i utgangspunktet oppfattes som fremmed og annerledes.

Gjennom Aftenposten Junior og Supernytt får norske barn og unge innblikk i hvordan hverdagen oppleves for barn og unge i andre deler av verden, og mulighet til å reflektere over hva som er likt med og forskjellig fra deres egen tilværelse.

En annen viktig drivkraft synes å være å dempe frykt. I utvalget vårt finner vi noen viktige forskjeller mellom utenriksstoffet i vanlige tider sammenlignet med krisetider. Den enkelte krises nærhet til norske barns hverdag påvirker graden av dekning og hvordan sakene presenteres. I dekningen av Ukraina-krigens begynnelse i 2022 ser vi for eksempel hvordan formidlingen av alvor balanseres mot hensynet til å dempe frykt og presentere muligheten for en positiv fremtid: Russlands angrep på Ukraina er alvorlig, men barn trenger ikke å være redde for at krigen kommer til Norge.

Dialog er et nøkkelbudskap

Når Norge opptrer som utenrikspolitisk aktør i Aftenposten Junior og Supernytt, er det oftest med positivt fortegn. I flere saker presenteres vi for et fremoverlent og løsningsorientert Norge – et Norge som kan og vil handle.

Dialog er også et nøkkelbudskap: Norge tror det nytter å snakke sammen, og Norge snakker også med stater og grupperinger man ikke er enige med. Norge inviterer derfor Taliban for samtaler i Oslo, og statsminister Jonas Gahr Støre ringer til president Vladimir Putin for å be ham stoppe krigen i Ukraina.

I dekningen gjenfinner vi i stor grad det vi kan kalle et hegemonisk narrativ om norsk utenrikspolitikk og Norges rolle i verden. Maktkritiske perspektiver og debatt om alternative utenrikspolitiske standpunkter og veivalg er i mindre grad til stede.

Tidligere studier har funnet samme tendens i utenrikspolitiske nyheter for voksne, men effekten forsterkes i barnenyhetene, hvor det også er begrensninger på dekningens omfang og form.

Får en viktigere rolle

Det er prisverdig at medier rettet mot barn forsøker å dempe frykt og bidra til å skape neste generasjon av informerte medborgere. Gode borgere må imidlertid også settes i stand til å tenke kritisk. Blir presentasjonen av utenrikspolitikk for enhetlig, kan det tilsløre de nyansene og uenighetene som faktisk finnes i debatten om verdenspolitikken og norsk utenrikspolitikk. Det er ikke formålstjenlig i en tid hvor borgernes evne til kritisk tenkning er avgjørende for samfunnets motstandskraft og demokratiets overlevelse.

I en tid preget av algoritmestyrte nyhetsstrømmer, KI-generert innhold og målrettet desinformasjon er barns tilgang til kvalitetssikrede nyheter og kritisk journalistikk viktigere enn noensinne. Medier som Aftenposten Junior og Supernytt vil derfor få en enda viktigere rolle i tiden som kommer.