Venter to rentekutt i år og tre i 2026

Statistisk sentralbyrå (SSB) har lagt frem ferske prognoser for norsk økonomi tirsdag morgen.

– Økt usikkerhet og høyere inflasjon enn ventet i februar gjør at rentekuttene tar noe lengre tid. Vår renteprognose innebærer to rentekutt i år og tre kutt neste år. Styringsrenten kommer da ned i 3,25 prosent i 2026, sier forskningsleder Thomas von Brasch.

Til sammenligning ventet SSB fem rentekutt i 2025 i desember i fjor. I de nye prognosene utsettes tre av rentekuttene til neste år.

I motsatt ende har venter Nordea Markets at det verken blir rentekutt i år eller neste år.

Seniorstrateg Sara Midtgaard sier at det viktigste økonomene er uenige om er den nøytrale renten. Det vil si en styringsrente som er forenlig med å få inflasjonen tilbake til to prosent, en ledighet på to prosent, og en økonomisk vekst som ligger på trend.

- Vi tror det rentenivået ikke er så langt unna dagens nivå, men så tror nok SSB at det rentenivået er lavere enn det igjen, sier hun.

Venter «klar vekst» i økonomien

På tross av økte handelsbarrierer internasjonalt, venter SSB en «klar vekst» i norsk økonomi fremover.

Det forklares med økt kjøpekraft for husholdningene, økt satsing på forsvar og mer boligbygging.

SSB har tatt utgangspunkt i at handelsrestriksjoner vil vedvare hele prognoseperiode (ut 2028). Det påpekes at hvor mye den norske økonomien vil påvirkes av den politiske kursendringen i USA, avhenger av intensiteten i handelskonfliktene og deres varighet.

– Handelskonflikter vil svekke den samlede verdiskapingen i verden, men vil likevel ikke hindre klar vekst i norsk økonomi. Oppgangen er imidlertid betinget av at Norge ikke blir direkte berørt av tiltak som EU innfører som en reaksjon på USAs tolløkninger, sier von Brasch.

Lavere renter og økt satsing på forsvar

Prognosene legger til grunn at høy inntektsvekst og lavere renter vil stimulere husholdningenes konsum. I tillegg venter SSB fortsatt vekst i offentlig konsum og investeringer, der en stor del av investeringene er knyttet til satsing på forsvar.

– En mer fragmentert verdenshandel svekker den samlede verdiskapingen, men konsekvensene innenfor vår prognosehorisont er trolig begrensede. Selv om vi har nedjustert anslaget for BNP Fastlands-Norge med drøyt én prosent samlet over årene 2025 til 2027, venter vi en oppgang i norsk økonomi, sier von Brasch.

I fjor endte norsk konsumprisindeks (KPI) med en oppgang på 3,1 prosent.

SSB tror inflasjonen vil bli liggende noe over Norges Banks mål om en prisvekst rundt to prosent, og forklarer dette med markant lønnsvekst, kronesvekkelse og økt prisvekst internasjonalt.

Svak internasjonal vekst

Samtidig som SSB spår norsk vekst, er de mer lunkne i forhåpningene for internasjonal økonomi. Det skyldes blant annet at Trump-administrasjonens politikk skaper usikkerhet rundt fremtidige rammebetingelser.

– Stadige endringer i rammebetingelsene vanskeliggjør langsiktig planlegging og skaper særlig usikkerhet for investeringer og handel mellom land. Veksten internasjonalt ventes å bli svak de neste årene, sier forsker Roger Hammersland.

Den eksportvektede BNP-veksten hos Norges handelspartnere ventes nå å ligge på rundt 1,5 prosent i 2025 og 2026. Denne har ligget på knappe 2 prosent siden 2005, ifølge SSB.

Midtgaard sier at økonomer skiller seg fra hverandre ved synet på europeisk økonomi. Hun tror at den nylig lanserte pakken tilsvarende 800 milliarder euro på infrastruktur og forsvar i EU vil kunne stimulere aktiviteten, eller dempe nedsiden.

- Nedsiden og risikoen i europeisk økonomi er mindre ettersom den enorme pakken på infrastruktur og forsvar skal gjennomføres. Den kan dempe noe av nedsiderisikoen for europeisk økonomi og norsk økonomi. Vi tror flere land vil følge etter og bruke mer på forsvar, sier hun.