Varsler historisk innsats mot naturtap: – Det har vært en oppvåkning

– Vi har ikke hatt en så stor satsing på naturfeltet før, sier Jonas Gahr Støre mens han ser inn i den tette tåka på Sognsvann i Oslo.

Etter et år med kritikk og krangling i regjeringen er det nå bare dager igjen til den er her: den såkalte naturmeldingen, omtalt av WWF som tidenes viktigste stortingsmelding om natur.

Det store spørsmålet: Vil regjeringen innføre ny naturpolitikk som virkelig monner?

Statsministeren har invitert NRK til sin egen nærnatur for å lette litt på sløret, med fungerende klima- og miljøminister Tore O. Sandvik på slep. Og i stedet for Bergans på ryggen har de med seg en sekk med penger fra det kommende statsbudsjettet:

• 30 millioner kroner til restaurering av natur, for eksempel til å reparere myr
• 20 millioner til prosjektet Natursats, der kommuner kan søke om midler til naturtiltak
• I tillegg kommer 50 millioner til et nytt naturkart, som NRK omtalte tidligere i september

– Dere har nå satt av til sammen 100 millioner til natur i dette budsjettet. Tar dere disse pengene fra andre natursatsinger ...?

Støre avbryter før spørsmålet er ferdigstilt.

– Nei, dette er nye penger til natur, som vi har satt av og prioritert i statsbudsjettet. Og det skal jeg love deg, det viser at dette er en stor og viktig sak for regjeringen, for det skal konkurrere med alle andre satsinger.

En sjelden politisk mulighet

De store forventningene knyttet til fredagens naturmelding, fra både andre partier og miljøorganisasjoner, skyldes først og fremst to ting:

For det første signerte Norge altså en internasjonal naturavtale i desember 2022. Det er nå vi skal få svar på hvordan forpliktelsene derfra skal oppfylles.

For det andre mener miljøorganisasjoner og eksperter at det har oppstått en unik politisk mulighet etter NRKs avsløringer om naturinngrep og TV-serien «Oppsynsmannen». Flere meningsmålinger har vist at nordmenn ønsker seg mer bevaring av natur enn før.

Statsministeren kaller sakene en vekker, både for ham selv og velgerne.

– Det har vært en ordentlig oppvåkning om at dette er alvorlig. Og det gir oss politikere større rom for å handle.

En forspilt sjanse?

Nå er spørsmålet hvordan regjeringen vil utnytte denne muligheten.

Og siden januar har Støres statsråder pekt i alle retninger.

Kommunalminister Erling Sande fra Senterpartiet strammet inn på hyttebygging. Så gikk finansminister Trygve Slagsvold Vedum fra samme parti ut og sa «bygg flere hytter!».

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen fra Arbeiderpartiet kalte nedbyggingen av natur et alvorlig samfunnsproblem. Så sa landbruksminister Geir Pollestad fra Senterpartiet at vi må bygge ned mer natur og at alle de 44.000 inngrepene i NRKs avsløring var verdt det. Klima- og miljøministeren måtte haste ut og understreke at dette ikke var regjeringens politikk.

Som det ble kommentert tørt i Dagsavisen: «Statsminister Jonas Gahr Støre har litt av en flokk å holde orden på».

Måtte ta prat med Pollestad

Derfor er det talende at Støre selv har møtt opp på Sognsvann denne dagen, i en tåke så tykk at han nesten får yr i panneluggen, for å lansere hvor han og regjeringen står.

Han forteller at han måtte irrettesette Geir Pollestad tidligere i år, da Pollestad altså uttalte at alle inngrepene i landet er verdt det og at vi bør bygge ned mer natur.

– Jeg har sagt et alvorsord til landbruksministeren. For det er ikke riktig holdning å si det han sa. Og jeg tror at det poenget har han tatt, sier Støre.

– I og med at dere er i regjering med et parti som kommer med en slik uttalelse, har naturmeldingen blitt så sterk som du personlig skulle ønske?

– Jeg ser frem til å legge frem naturmeldingen. Det blir en god melding, og så opplever jeg at det er en styrke å jobbe med Senterpartiet, som har sterke bånd til de som jobber med jorda, som jobber med dyrehold. Det har gitt mye kunnskap inn i arbeidet.

– Og så er det ikke slik at vern er en osteklokke, sier Støre.

I tilfelle det skulle finnes lesere under 25 som ikke har osteklokke stående i kjøleskapet: Det statsministeren sikter til, er altså en beholder hvor man setter et glasslokk over en ost.

Støres poeng er at vi ikke bare kan sette lokk over naturen og si at alt må vernes og ferdig med det. Vi må fortsatt bygge ting, og vi må bruke naturen, forklarer han, bare på rette steder og på smarte måter.

– Utvidelsen av stien rundt Sognsvann her er også et naturinngrep, men det inngrepet gjør det mulig for tusenvis av nordmenn å bruke naturen, også rullestolbrukere. Så dette er sammensatt, sier han.

Neppe krav om 30 prosent vern i Norge

Hverken klima- og miljøministeren eller statsministeren vil dele detaljene fra naturmeldingen helt ennå, utover de 100 millionene til natur i statsbudsjettet.

De svarer ikke på om det kommer noen ulike byggeforbud, slik flere partier har foreslått. Eller om vanskelige byggesaker skal flyttes til klima- og miljødepartementet, eller om Statsforvalterne skal få nye instrukser.

Støre vil heller ikke gi noe konkret tall for hvor mye natur han mener vi skal bygge ned i Norge (i dag: 79 kvadratmeter per minutt, ifølge NRKs kartlegging).

De gir likevel noen hint.

Når NRK spør om naturmeldingen bygger på at Norges skal verne minst 30 prosent av vårt eget areal, svarer Støre at målet om 30 prosent vernet natur er et globalt mål og at de ikke har definert noe eksakt tall for vern i Norge.

Samtidig nevner han i et annet svar at det blir tydeligere mål på naturfeltet.

– Nå får kommunene bedre redskaper, vi setter tydeligere mål og vi løfter inn internasjonale forpliktelser i det norske planverket. Det skal gi resultater, sier Støre.

– Så du sier at dere setter tydeligere mål, typ konkrete tallmål?

– Kanskje! Men når naturmeldingen kommer, så får du se der.

Det de to turgåerne kan dele, er grunntanken med naturmeldingen. Tore O. Sandvik, som er vikar mens klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen er i pappaperm, sier at ansvaret fortsatt skal ligge hos hver enkelt kommune.

– Det vil jeg gjerne understreke, dette må skje gjennom kommunene. Men vi må gi dem bedre verktøy. Det er en av de viktigste satsingene i naturmeldingen, sier Sandvik, og viser blant annet til det nye naturkartet som skal gi kommunepolitikere oversikt over hvor det finnes viktig natur.

– Målet er ja

Senere i høst reiser Sandvik til et internasjonalt naturtoppmøte i Colombia, der alle land skal legge fram tiltakene sine for å nå målene i naturavtalen.

– Vi reiser godt rustet til Colombia. Vi får komme tilbake til detaljene i naturmeldingen, men den vil vise at Norge ligger godt an, vi ligger langt fram, vi tar på oss store forpliktelser og vi tar stort ansvar hjemme, sier Sandvik.

– Det som er fint, er at dette kan vi jo faktisk måle. Så hvis NRK gjør den samme analysen om ti år. Og dere har fått gjennom hovedtrekkene i naturmeldingen. Kan statsministeren garantere at vi da finner betydelig mindre nedbygging i sårbar natur enn i dag?

Ingen politikere liker å garantere ting. Så Støre tenker seg om i noen sekunder før han finner en passende sterk formulering:

– Det målet er ja.