Våpenet har blitt USAs mareritt: – Farligere enn missiler

4 hours ago 1



  • Iran bruker eksplosive droner i krigføring mot Israel og USA i Gulfen.
  • Dronene er billige å produsere, men dyre å skyte ned.
  • Ukraina hjelper Gulfstatene med å forsvare seg mot droneangrep.
  • Dronene er essensielle i Irans utholdenhetskrig for å slite ut motstanderne.

Det er en karakteristisk lyd som allerede har rukket å bli assosiert med død: Lyden som ligner en gressklipper etterfulgt av et voldsomt drønn.

Angrepsdronene har i fire år skapt frykt i Ukraina, men nå har de for alvor blitt en sentral brikke i Irans krigføring mot Israel og USAs interesser i Gulfen.

For etter at USA og Israel gikk til angrep mot Iran, svarte de med å sende hundrevis av missiler og droner mot nabolandene.

Målet, slik mange analytikere har konkludert, er at det iranske regimet nå er inne i en utholdenhetskrig der så lenge de klarer å slite ut motstanderne, vil regimet overleve.

Og her har Shahed-dronene blitt helt sentrale - for de kan nå mål tusenvis av kilometer unna.

Den amerikanske storavisen Financial Times meldte torsdag at Russland har sendt droner til Iran for å hjelpe dem i krigen.

Et iransk angrep med Shahed-drone mot en amerikansk base i Bahrain 28. februar.

– Dronene er helt avgjørende akkurat nå, fordi det er en av de måtene Iran klarer å legge press på Gulfstatene og dermed indirekte USA på, sier oberstløytnant Kyrre Tromm Lindvig.

Han følger krigen tett og er hovedlærer ved Forsvarets høgskole.

Disse dronene Iran bruker er vanskelige å stoppe helt, forteller han.

Bilde av Kyrre Tromm LindvigKyrre Tromm Lindvig

– Dronene er så små. De kan sendes opp fra en enkel liten bil eller en annen liten plattform. Det vil alltids være noen igjen. Du trenger ikke så mange droner for at en av dem klarer å snike seg gjennom forsvarssystemene og treffe et sårbart mål, sier Lindvig.

USA har selv publisert video der de hevder de har angrepet iranske droner før de ble sendt opp:

Billige å lage, dyre å skyte ned

Iran har i flere tiår produsert langtrekkende eksplosive droner. Men det var under krigen i Ukraina at de fikk sitt store gjennombrudd, da Iran sendte droner til Russland. Siden har Russland brukt dronene i stor skala for å angripe sivile, kraftverk og militærbaser i Ukraina.

Russland har også bygd opp egne produksjonslinjer for angrepsdronene, som her fra en video publisert fra russiske statskontrollerte medier:

Det som gjør våpenet så fryktet, er nettopp det at det er relativt billig og enkle å lage.

Ved hjelp av komponenter som er lette å få tak i og masseprodusere, har både Russland og Iran klart å skalere opp til en stor produksjonskapasitet der de kan lage flere tusen droner i måneden.

Selv om USA har gått til angrep på flere av fabrikkene til Iran der Shahed-dronene produseres, skyter Iran fortsatt 70 til 90 droner daglig mot Gulfstatene, ned fra toppen på 400 droner 1. mars, melder The New York Times.

Et slikt droneangrep rammet seks amerikanske reservesoldater som ble drept i et iransk droneangrep i Kuwait.

Shahed-136-dronen koster bare 35.000 dollar å produsere, men Gulfstatene må ofte bruke millioner på å skyte dem ned med avanserte missiler.

 Vahid Salemi / AP / NTBIranske Shahed-droner ble vist frem under en militærparade i landet i 2024. Foto: Vahid Salemi / AP / NTB

For å skyte ned dronene, bruker USA, Israel og Gulfstatene blant annet dyre missiler.

Et av de viktigste luftvernsystemene som brukes er Patriot, der hvert missil koster flere titalls millioner kroner.

– Spørsmålet er når våpenlagrene i Midtøsten vil gå tom, har Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj uttalt.

 AP / NTBKonsekvensene av et iransk droneangrep i Dubai tidligere i mars. Foto: AP / NTB

Zelenskyj sa i et intervju med BBC at USA bare produserer 60–65 slike Patriot-missiler i måneden, noe som tilsvarer så mange droner Iran fortsatt sender hver eneste dag.

Iran får også hjelp fra Russland, et land som nå produserer hundrevis hver eneste dag.

– I det lange løpet handler dette om økonomi, med at du bruker ganske dyre systemer å skyte ned billige droner. Det er jo ikke bærekraftig i det lange løp, forklarer oberstløytnant Lindvig.

Han advarer om at antallet missiler amerikanerne har, blir stadig mindre.

– USAs våpenlager for de mer avanserte luftforsvarssystemene minker. Det er ikke bare å gå ut på markedet og kjøpe flere, påpeker Lindvig.

 JACK GUEZ / AFP / NTBArkivbilde fra 2012 som viser Patriot-batterier som brukes til å skyte ned Shahed-droner. Foto: JACK GUEZ / AFP / NTB

Får hjelp fra Ukraina

I en tale forrige uke uttalte Zelenskyj at 201 ukrainske militæreksperter nå var blitt utplassert i land som De forente arabiske emirater, Qatar og Saudi-Arabia.

– Iran begynte å produsere slike «shahed»-droner for flere år siden. Disse angrepsdronene er nå enda farligere enn missiler, sa Zelenskyj.

Kompetansen de bringer er å skyte ned disse Shahed-dronene.

Til dette har ukrainerne utviklet små, lynraske og billige droner som sendes opp i luften for å prøve å avskjære angrepsdronene.

Én slik avskjæringsdrone kan koste rundt 30.000 kroner, opplyser Zelenskyj.

– Vi kan produsere minst 2000 effektive avskjæringsdroner hver dag.

Presidenten viser til at Ukraina har en 87–90 prosent nedskytingsrate mot russiske droneangrep, som ofte består av hundrevis av droner og dusinvis av missiler på én natt.

 GENYA SAVILOV / AFP / NTBSlik ser en ukrainsk avskjæringsdrone ut. Dronen «SkyFall» kan nå 300–400 kilometer i timen og kan treffe en Shahed-drone. Foto: GENYA SAVILOV / AFP / NTB

Asymmetrisk krigføring

Iran bruker det militæreksperter kaller asymmetrisk krigføring mot USA.

De skjønner at USA og Israel er en mye mer slagkraftig militærmakt, men at Iran sitter på muligheten til å dra dette ut i tid – noe Trump ikke ønsker.

– De møter jo ikke hardt mot hardt. De slår til der det er mykt. Og det vil da være i verdensøkonomien som er deres fremste kort, ved å kunne presse opp oljeprisen, forklarer oberstløytnanten Lindvig.

Han mener USA primært er under økonomisk press, ikke militært.

– Presset på USA kommer primært på politisk og økonomisk hold. Militært sett så kan USA holde på ganske lenge, sier Lindvig.

Read Entire Article