Valgte feil på VGS, men endte opp som Årets lærling

– Da jeg satt inne på Vigo.no som 16-åring og skulle velge retning på videregående, så jeg først og fremst etter utdanninger som ga gode lønnsordninger og en spennende jobb, sier Simen Rustad.

Drømmen var å bli flymekaniker og dermed søkte han på elektrolinja.

Men han skulle ende opp med noe helt annet.

3. mars går fristen for å søke videregående utdanning ut. Valgene er mange. Og Simen Rystad har full forståelse for at det kan være mye som påvirker ungdommene som skal sende inn en søknad.

– I tillegg til egne interesser og drømmer, er det mye rundt som kan legge press på deg. Vennene dine, hva de mener og hvor de søker seg, for eksempel. Jeg tror også foreldrenes holdninger har mye å si.

– Tenkte du på det noen gang?

– Nei. Aldri.

Rustad valgte en linje der jobbmulighetene er mange. Og det er noen bransjer som skriker mer etter folk enn andre.

– Aldri for seint å velge på nytt

– Jeg startet på elektrolinja. Først og fremst fordi jeg ville bli flymekaniker. Men også fordi jeg visste at det hvor stor etterspørsel etter elektrikere, sier Rustad.

– Som elektroelev hospiterte jeg på flyfaglinja i Bodø og fant ut at det var ingenting for meg. Etter hvert kom jeg inn på el-energi. Men heller ikke det var noe jeg ville.

Som elektrikerlærling hadde han jobbet litt hos den lokale bedriften Arbor hjemme i Hattfjelldal. De produserer materialer til bygg, som vegg- og takplater.

Hos Arbor hadde Rustad også fått en liten innføring i jobben som prosessoperatør. En jobb som krever utdanning du får gjennom å velge teknologi og industrifag. Og det fristet.

– Det handler både om mulighetene for å utvikle meg selv, lære nye ting, men også å få lov til å ta del i den verdiskapningen som skjer lokalt her hjemme i Hattfjelldal.

Rustad fikk svennebrev i juni i fjor, og er nå i fast jobb.

I tillegg tar han ansvar for andre som følger i hans fotspor, som leder i Lærlingerådet i Nordland.

Tidligere i år fikk han også prisen som Årets lærling i fylket. Blant annet på grunn av hans raske karriereutvikling.

Rustad har noen tydelige råd til dem som nå står på terskelen til videregående skole:

– Gå for det du selv ønsker, ikke hva alle andre vil eller mener.

– Er det lurt å ta jobbmuligheter med i vurderingen?

– Det kan være greit å gjøre seg opp en mening om hva du vil gjøre, hvor det er jobbmuligheter og om du vil bli værende der du bor. Men dersom du angrer på valget ditt, så er det aldri for sent å gjøre noe med det.

– Noen bransjer trenger hender

NHO og Virke er arbeidsgiverorganisasjoner for private bedrifter. De ser tydelige behov for folk blant sine medlemmer.

– Den største utfordringen er å få tak i folk, sier Kristine Bettum, fagsjef for kompetanse i Virke.

– Dette gjelder særlig i næringer der arbeidsoppgavene må utføres av faktiske mennesker.

Bettum viser for eksempel til store behov for ansatte i butikker og restauranter, men også innenfor reiseliv, transport og enkelte håndverksfag, blant deres medlemmer.

– Det var et paradigmeskifte i disse næringene i forbindelse med pandemien. Utenlandske arbeidere forlot Norge og kom aldri tilbake. Da ble behovene for folk større.

NHO har utført en egen undersøkelse blant sine medlemmer. I fjor hadde de behov for nesten 34.000 personer med kompetanse bedriftene ikke har i dag.

– Generelt er det behov for kompetanse, både flere personer og mer kunnskap, blant alle våre medlemmer. Men særlig gjelder dette innenfor yrkesfag og tekniske fag, sier Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO.

KS er arbeidsgiverorganisasjonen for kommunene og fylkeskommunene. Behovene der er annerledes enn i det private, men KS har ikke hatt anledning til å svare på henvendelsen.

Store muligheter på yrkesfag

Faktisk var det behov for omtrent 13.000 personer med fagprøve eller svennebrev blant medlemsbedriftene i NHO i 2024.

– Mange er nok ikke klar over hvilke muligheter du har til å bytte mellom fag, dersom du tar en slik utdanning. Du kan jobbe yrkesfaglig i noen år, og så kan du gå videre innenfor universitets – og høyskolesystemet, sier hun.

– Og som sagt, alle bransjer hos oss melder om kompetansebehov.

Men til tross for at jobbene som krever yrkesfag florerer, er ikke søkertallene høye nok til å dekke bedriftenes beho.

– At det ikke er så høye søkertall som vi skulle ønske, handler nok om at mange ikke kjenner til hvilke muligheter som finnes. Ungdommen tror kanskje at de lukker dører istedenfor å åpne dører ved å velge yrkesfag. Men du vil bli veldig overrasket over hvor mange flere muligheter du har, sier Hauglie, som understreker at hun snakker på vegne av NHO sine bedrifter.

For øyeblikket ser de stor etterspørsel etter digitale teknologifag. I tillegg seiler sikkerhet og beredskap opp som et viktig fagfelt.

– Men jeg tror nesten uansett hvilket yrkesfaglig kompetanseløp man velger nå, så vil man være nærmest garantert jobb i andre enden av utdanningsløpet.

Det gjelder i alle fall for Simen Rustad i Hattfjelldal, som blant annet valgte linje basert på jobbmulighetene.