Valget endretlivet: – Trengerabsolutt flere

3 days ago 8

Hjemme hos El Barkani-familien har maten putret i mange timer.

– Vi har samosa, pakora, tabbouleh, marokkansk gryte, suppe, kylling og ris.

Yassin El Barkani og fostersønnen Abdullah Taib er kun få minutter unna å bryte fasten.

For 18-åringen betyr det alt å ha en familie han kan feire ramadan med.

– Det er veldig viktig, sier Abdullah.

Nå jobber Oslo kommune for at flere skal få oppleve det samme.

Klar beskjed til fosterfaren

Yassin var kun 30 år da han ble fosterfar for 14 år gamle Abdullah.

– Abdullah var i en sårbar posisjon hvor han trengte trygge rammer og rollemodeller som kunne være der med han, forteller Yassin.

De er begge fra Holmlia i Oslo, og kjente hverandre litt fra før av.

– Jeg følte vi hadde etablert et nettverk rundt ham av mennesker, og jeg var en av dem. Også er det en viktig del av troen vår, som muslimer, å ta vare på de som trenger det.

Det er kanskje ikke så ofte man hører om enslige 30-åringer som tar inn en tenåring som fostersønn.

Abdullah innrømmer at det ikke bare har vært enkelt å ha en fosterfar som er 16 år eldre.

– Jeg sa til ham: Du får aldri si at du er fosterfaren min. Jeg sier jeg bor med deg.

I dag er det ingen tvil om hvor sterkt båndet er mellom dem. De er mer som brødre, mener de.

– Når folk sier til meg at «du er så flink som har tatt på deg det ansvaret», så pleier jeg å si at jeg er heldig som fikk ta det ansvaret. Fordi han er en fantastisk ungdom. Jeg har lært utrolig mye av han, sier Yassin.

Merker stor forskjell

For Abdullah har det vært viktig å komme inn i en marokkansk fosterfamilie.

– Det er litt vanskelig å forklare. Men jeg kan se forskjellen mellom å være i en norsk familie og en marokkansk. Fordi jeg har vært i begge to.

Både Abdullah og Yassin er praktiserende muslimer.

– Det har vært viktig for meg å være i en muslimsk familie. Yassin minner meg ofte på å be og lærer meg nye ting om Islam, sier Abdullah.

– Det har faktisk vært en av de tingene som Abdullah har vært veldig opptatt av. At han ønsker å være hos en familie som både gjenspeiler hans tradisjon og kultur, men også religion, sier Yassin.

80 prosent av barna

Barne- og familieetaten mener det er viktig at fosterbarn skal få en familie hvor de kan ivareta kulturen sin, dersom de ønsker det.

I Oslo har nå åtte av ti barn som venter på en fosterfamilie, flerkulturell bakgrunn. Behovet for flere fosterfamilier med ulik bakgrunn er derfor stort.

– Vi trenger absolutt å rekruttere flere, sier Kjetil Ostling, direktør i Barne- og familieetaten i Oslo.

Direktøren understreker at det viktigste er at fosterforeldre kan gi god og trygg omsorg.

Likevel kan det lette overgangen for barnet dersom de kommer til en familie hvor ikke alt er ukjent.

– De har rett på å kunne videreføre både språk, kultur og tradisjoner. Og gjennom å være i et fosterhjem som har med seg dette fra før, så lettes det arbeidet.

Nå jobber Barne- og familieetaten for å nå ut til familier med ulike kulturelle bakgrunner, gjennom kampanjer og samarbeid med minoritetsorganisasjoner.

– Det vi ser er at voksne med minoritetsbakgrunn er positivt innstilt til å bli fosterhjem, men det kan være usikkerhet om hva det innebærer, hvilke rettigheter det er og hvilke plikter det utløser. Så her skal vi hele tiden informere mer og være tydelige på at de er ønsket.

Håper de kan inspirere

I Oslo er det omtrent 30 barn som til enhver tid venter på et fosterhjem.

Ostling er tydelig på hva som må til for å kunne være fosterforelder:

– Det handler om å ha tid og overskudd, og være motivert for å kunne gi omsorg til et barn som har hatt en tøff start på livet. Og så får man opplæring, veiledning og hjelp underveis i prosessen.

Yassin og Abdullah håper de kan inspirere andre.

– Mange av de som trenger fosterforeldre, er helt vanlig sunn ungdom, som dessverre har vært litt uheldige. De trenger egentlig bare litt kjærlighet og trygge rammer, sier Yassin og legger til:

– Så jeg ville sagt prøv det ut. Så vil du fort forstå at det er en større glede enn det du i utgangspunktet tenkte at det var.

Abdullah er nå blitt 18 år og går i 2. klasse på videregående. Men bor fortsatt sammen med Yassin.

– Han har et eget kjøkken og eget bad, men det er i leiligheten min, sier Yassin.

De har pratet mye om hva som skjer når Abdullah skal flytte hjemmefra.

– Jeg har en avtale med ham når jeg flytter ut. Minst én gang i uka må vi spise sammen på kafeen, kose oss og snakke. Jeg synes det er viktig, forteller Abdullah.

– Du blir ikke kvitt meg. Du vet det? sier Yassin og smiler.

Read Entire Article