75-åringen løper én mil hver dag og gir bort dugnadstimer i presang

3 hours ago 5

– ABBA Greatest Hits har surret og gått i veldig mange år. Nå er jeg dødslei, så den bruker jeg ikke lenger.

Baard Meidell Johannesen (75) nikker mot CD-spilleren som står på gulvet, ved siden av den massive tredemøllen.

Nå hører han heller på lydbok når han løper. Noe han gjør hver dag.

– Blir det ikke litt kjedelig?

– Ikke med Nesbø på øret, sier han og hopper opp på tredemøllen.

Johannesen er ingen toppidrettsutøver. Han er «kun» en pensjonist som har falt pladask for løping.

Og her, i kjelleren i rekkehuset på Ullern i Oslo, løper 75-åringen helst én mil hver dag.

Det er nettopp på grunn av sånne som ham at Civita-økonom Steinar Juel tror vi har overdrevet hva som vil skje med med helsesektoren fremover.

– 75 i snitt

Nede i kjelleren har Johannesen fått sin egen «man cave», som blant annet rommer eget bad, treningsrom og ni par med løpesko.

Treningsrommet består vel å merke kun av den elskede tredemøllen, CD-spilleren og en vifte. I tillegg står en pokal og titter på pensjonisten fra en vegghylle.

Med jevne mellomrom forsøker familiemedlemmer å gi ham vekter til jul. Men disse er for lengst stuet bort.

For å løfte vekter skaper muskler, og:

– Det er bare ekstra vekt for en løper, påpeker Johannesen.

Det er ingen tvil om at Johannesen er sprekere enn de fleste på hans alder.

Når 75-åringer årlig melder seg på halvmaraton, gjør han det med mål om å vinne i sin aldersgruppe.

Hvert år løper han også Holmenkollen-stafetten sammen med de såkalte «Brosteinskameratene»:

– Vi er det eldste laget i eldste klasse. Den eldste klassen er fra 55 og oppover, og vi er 75 i snitt, forteller Johannesen.

Så akkurat den stafetten er litt vanskeligere å vinne, erkjenner han.

Men det er ikke kun løping som holder 75-åringen i aktivitet.

120 timer dugnad

Hvert år gir han 40 timer i dugnadsarbeid i julepresang til hvert barn. I tillegg får de ti timer ekstra per barnebarn.

I år har det resultert i 120 timers arbeid.

Og så er det jo alltid noe som må fikses hjemme, noen barnebarn som skal underholdes eller noen venner som skal besøkes.

Om et par timer er det også duket for skimesterskap med Brosteinskameratene.

Det er altså lite tomrom i pensjonistens kalender, og det kan se ut som dette er blitt vanligere blant eldre, ifølge samfunnsøkonom Steinar Juel.

– Overdriver

Trolig er én av fem nordmenn i 2050 70 år eller eldre. I løpet av samme tid forventes det at befolkningen over 80 år har doblet seg.

Dette har skapt stor bekymring for fremtidens helsesektor.

Men Steinar Juel, tilhørende tankesmien Civita, tror ikke behovet for helsepersonell blir i nærheten så høyt som vi har fryktet.

– Etter min vurdering overdriver trolig de mest brukte scenarioene veksten i omsorgsbehovet og behovet for flere ansatte, sier han.

Juel mener det er noe statistikerne har oversett i regnestykkene. Nemlig at eldre har bedre helse enn før.

– Mitt inntrykk er at eldre er mer aktive enn før, de reiser mye, mange flytter til boliger som er mer egnet etter hvert som de blir eldre, og det er faktisk slik at yrkesdeltagelsen blant eldre øker kraftig. Det er helsebringende å være aktiv, sier Juel.

160.000 eller 18.000?

SSB anslår at det kan være behov for 76.000 flere årsverk i helse- og omsorgstjenestene fram mot 2040 og 160.000 flere innen 2060.

Men i et mer optimistisk scenario, der eldre er friskere og har mindre behov for helsetjenester, kan behovet begrenses til rundt 18.000 nye årsverk fram mot 2040, før det faktisk faller igjen.

Juel mener sistnevnte alternativ er vel så realistisk fordi eldre allerede bruker mindre omsorgstjenester, får mer hjelp hjemme og av pårørende, og fordi teknologi og politikk trekker bemanningsbehovet ned.

– Du står ikke i fare for å gjøre den motsatte feilen da? Å legge til grunn at de eldre stadig blir mindre og mindre pleietrengende?

– Det kan være helseutviklingen ikke fortsetter i så positiv retning som den har gjort. Men ut fra det vi leser om den medisinske utviklingen, virker det mest sannsynlig at helsen til eldre vil fortsette å bedres. Omfanget på tekniske hjelpemidler synes også å øke.

Dette må endres, mener Juel

Hvis Steinar Juels utregninger skulle vise seg å stemme, er det en rekke tiltak han mener bør iverksettes:

Sykehjemmene må i større grad tilpasses rollen som rene pleieinstitusjoner, ikke som boliger slik de ofte er utformet i dag.
Terskelen for at pårørende kan få omsorgslønn bør senkes, og avlastningsordningene for pårørende må bedres.

Det må gjøres mer for å støtte at folk kan bo hjemme, blant annet gjennom tiltak som for eksempel Postens idé om at postbud følger opp hjemmeboende eldre.
Køene for høreapparater og grå stæroperasjoner må ned, slik at eldre kan fungere bedre i hverdagen.
Eldre bør oppmuntres til å stå lenger i jobb.
Eldre bør oppmuntres til å tilpasse boligen, eller flytte til en mer egnet bolig, i god tid før behovet blir akutt.