Utvinning av havbunnsmineraler kan bli en viktig næring for Norge

Denne industrien har potensial til å bidra betydelig til både nasjonal og global økonomi, men aller viktigst kan den sikre tilgang til essensielle metaller som er nødvendige for omstillingen til lavutslippssamfunnet.

For det første, utvinning av havbunnsmineraler kan bidra til å møte den sterkt økende etterspørselen etter metaller som kobber, nikkel, kobolt og sjeldne jordarter. Disse mineralene er avgjørende for produksjon av fornybar og ren energi, som vindturbiner og solenergi, samt batterier og motorer til elektriske kjøretøy samt annen elektronikk. Ved å utvinne disse ressursene på en bærekraftig måte, kan Norge spille en nøkkelrolle i den globale overgangen til en lavutslippsøkonomi. Sammen med sirkulære prosesser og bedre utnyttelse av landbasert gruvedrift vil dette kunne redusere dagens sårbare verdikjeder og sikre forsyningssikkerheten til Europa.

Videre kan denne industrien skape mange nye arbeidsplasser og økonomisk vekst i Norge. Norge kan gå fra å være en råvare-eksportør til å bli en produsent og leverandør av foredlede produkter. Ved å utvikle avansert teknologi og ekspertise innen havbunnsmineralutvinning, kan vi posisjonere oss som en ledende aktør på dette feltet, da tenker jeg på hele verdikjeden fra leting og utvinning av mineraler til prosessering av verdifulle metaller og ikke minst produksjon av foredlede produkter. Dette vil ikke bare styrke vår økonomi, men også bidra til å diversifisere den, noe som er viktig for langsiktig bærekraft og utvikling.

Selvfølgelig må vi sikre at utvinningen skjer på en miljømessig forsvarlig måte. Derfor er det viktig å gjennomføre grundige og stegvise konsekvensutredninger og følge strenge miljøstandarder for å minimere påvirkningen på marine økosystemer, akkurat slik norske myndigheter legger opp til. Med faktabasert kunnskap, riktig regulering og overvåking kan vi balansere økonomisk vekst med miljøvern for å sikre minimale miljøkonsekvenser. Her er må det nevnes at det skjer for tiden mye spennende teknologiutvikling på Sørlandet med bakgrunn i den verdensledende boreteknologikompetansen i «Drilling Bay» samt i den unike metallurgiske prosessindustrien i regionen vår.

Ved å fortsette investeringene i dugnaden mellom industriell utvikling og uavhengig forskning innen havbunnsmineraler, kan vi øke vår kunnskap om havets biologi og ressurser raskere, for sammen å utvikle innovative løsninger for bærekraftig utvinning. Dette vil ikke bare gagne Norge, men også bidra til global kunnskapsdeling og samarbeid, her må vi først se mot våre nordiske naboland hvor vi kan hente ut store synergier.

Jeg oppfordrer derfor til en balansert og kunnskapsbasert holdning til havbunnsmineraler, med fokus på bærekraft og ansvarlighet. Dette kan bli en viktig del av vår fremtidige økonomi og en nøkkel til å møte globale utfordringer og Norge kan vise vei med bakgrunn i historisk god og bærekraftig forvaltning av våre ressurser i havet.

Til slutt litt fakta for å avklare noen misoppfatninger og myter.

Kunnskap, data og forskning: Det finnes data for 82 prosent av området foreslått i første lisensrunde i Norge. Sokkeldirektoratet har offentliggjort betydelige mengder data samlet inn gjennom forskningstokt sammen med universiteter de siste tiårene.

Senter for dyphavsforskning ledet av Universitetet i Bergen har alene publisert over 400 vitenskapelige artikler om biologien i dyphavet vårt.

Bilder av havbunn: Bildene som av noen vises av havbunn med fargerike marine planter og dyr er en kunnskapsløs fremstilling som bare skaper en feilaktig og skadelig oppfatning. Disse bildene viser organismer som trenger mye lys og temperatur på grunnere farvann, dvs. som ikke finnes i dyphavet, fra 200 m og dypere. Havbunnsmineralene, derimot, som vi på norsk sokkel eventuelt skal utvinne, befinner seg på inaktive sulfidforekomster og skorper på havdyp fra 1500 – 4000 m hvor det er bekmørkt, goldt og kaldt, med temperaturer mellom -1˚ og 2˚C. Jeg vil her understreke at det er en uniform enighet om at det ikke er aktuelt å utvinne mineraler fra aktive sulfid-utblåsninger hvor det er temperaturer på opptil 400˚C med et unikt økosystem av organismer som lever i fullstendig mørke av hydrogensulfid i vannet som kommer fra jordens indre.

Arealutnyttelse: Forskningen viser at leting og forundersøkelser har minimale miljøkonsekvenser. En eventuell utvinning av havbunnsmineralressurser i form av sulfider på norsk sokkel vil kun ta beslag på et areal som er 10 ganger mindre enn arealet av verdens største flyplass og vil berøre 100.000 ganger mindre areal enn for eksempel verdens bunntråling.

Forsyningssikkerhet: Europa bruker 1/3 av verdens metaller, men produserer kun 3-5 prosent selv, mens Kina kontrollerer 1/2 av alle verdens energiomstillingsmetaller. Dette handler derfor om bærekraft på et overordet nivå, nemlig om å bevare global sikkerhet, demokrati og menneskerettigheter.

Økende behov: IEA estimerer at innen 2040 trenger vi 4 ganger mer mineraler for å nå lavutslippsmålene. Elektriske biler krever mer enn 6 ganger mer metaller enn konvensjonelle biler, og tilsvarende for utbygging av fornybar energi slik som havvind vil krever 10 ganger mer kritiske metaller enn fossil energi (gasskraft). Resirkulering og gjenbruk av brukte metaller er selvsagt meget viktig og helt nødvendig, men det vil ikke på langt nær kunne dekke det økte behovet, dessverre, som vil øke ytterligere etter 2040.

Norges rolle: Norge har høy teknologisk kompetanse og høye krav til bærekraftig industri samt en offentlig forvaltning som nyter høy tillit. Vi har ressurspotensial både på land og havbunnen som kan utnyttes i klimaets og samfunnets interesse. Det er viktig å følge opp Stortingsmeldingen med konkrete tiltak som Mareano-programmet og andre dedikerte FoU-programmer som SFI-prosjekt (Senter for Forskningsbasert Innovasjon) om havbunnsmineraler og ikke minst mer øremerkede midler til Senter for dyphavsforskning og Sokkeldirektoratet for å finansiere tokt.