3 hours ago
1
Bidens ettermæle:
Vi tar pilotbrillene av Joe Biden og ser hans presidenttid i øynene.
Publisert 01.11.2024 14:07
Historikere i USA anser Abraham Lincoln (1861–1865) som den beste av de 45 presidentene landet har hatt, foran Franklin Roosevelt (1933–1945) og George Washington (1789-1797).
Du husker kanskje ingen av dem?
Blant presidentene i nyere tid, ligger Barack Obama (2009–2017) høyest med en sjuendeplass.
USAs nåværende president, Joe Biden, er allerede plassert på 14.-plass.
Det vil endre seg når etterpåklokskapens lys blir slått på. Han regjerer jo også i noen måneder til, frem til 20. januar.
Kun 40,9 prosent av amerikanerne er fornøyd med Biden i dag, mens 56,4 er misfornøyd, ifølge Real Clear Politics.
Vi har spurt flere eksperter om hvordan de tror Bidens innsats som president i USA blir sett på om 15 år.
– Vil prege USA i mange tiår
– Biden har vært en av de mest suksessfulle presidentene i etterkrigstiden. Han fikk utrettet mer på sine to første år enn Barack Obama utrettet på åtte år, sier Hilmar Mjelde fra Høgskulen på Vestlandet til TV 2.
Store ord.
Mjelde, som er professor i statsvitenskap, mener at vi må tilbake til Lyndon B. Johnsons tid på 1960-tallet for å finne en president med like stort politisk gjennomslag i innenrikspolitikken.
– Investeringene i amerikansk industri, teknologi og infrastruktur som Biden fikk vedtatt i Kongressen, vil prege USA i mange tiår fremover, fastslår Mjelde.
Til tross for Demokratenes mindretall i Representantenes hus, fikk Biden igjennom en gigantisk infrastrukturlov i november 2021 og «The Inflation Reduction Act» i august 2022, den største klimapakken i USAs historie.
– Infrastrukturpakken var en viktig milepæl for Biden, men denne anses av enkelte som rent inflasjonsdrivende, påpeker finansforsker Espen Henriksen ved BI til TV 2.
Ble dyrere å bo i USA
Nettopp inflasjonen kan forklare hvorfor Biden er så upopulær.
Amerikanernes personlige økonomi ble nemlig kraftig forverret i starten av Bidens tid.
Vi må fôre deg med noen tall her, men lover at det går fort over:
Konsumprisindeksen steg fra 1,4 prosent i januar 2021 til 9,1 prosent i juni 2022.
I samme periode steg matvareinflasjonen fra 3,8 til 10,4 prosent og prisen på bensin fra 2,33 til 4,9 dollar per gallon.
Til tross for dette, gikk også snittprisen for et boligkjøp
opp fra 355.000 dollar i første kvartal 2021 til 437.000 i andre kvartal 2022.
Siden mars 2022 har også Federal Reserve hevet renten elleve ganger.
Nå i slutten av 2024 er konsumprisindeksen nede i 2,4 prosent, men bensinprisene ligger over tre dollar. Under Trump var de på det laveste nede i 1,84 dollar.
For amerikanere flest er det ingen tvil om at deres personlige økonomi har vært vanskeligere under Biden enn Trump.
– Han startet jo på et vanskelig punkt, med et land som var dypt splittet, og hvor man sto oppi en pandemi som den forrige administrasjonen hadde håndtert veldig dårlig, sier historiker og forfatter Hans Olav Lahlum.
Overtok under pandemien
Da Biden overtok 20. januar 2021, sto verden midt i en pandemi hvor USA nærmet seg 500.000 dødsfall.
Han omgjorde Trump-regjeringens forsøk på å trekke USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO) og kunngjorde en nasjonal koronastrategi allerede 21. januar.
Biden-regjeringen la «American Resuce Plan», en lovpakke på 1900 milliarder dollar, for å stimulere økonomien gjennom utvidet arbeidsledighetsstøtte, låneassistanse og kontantstøtte på opptil 1400 dollar per person.
Spørsmålet er om inflasjonen steg på grunn av pandemien eller på grunn av Bidens gigantiske redningspakke.
– Det er fryktelig vanskelig å si hva som skyldes Bidens økonomiske politikk og hva som skyldes håndteringen av pandemien. Økonomiske konsekvenser av pandemien har Biden til felles med alle andre vestlige land, som jevnt over har ført til inflasjon og trangere økonomiske kår, påpeker finansforsker Henriksen.
Den amerikanske økonomien går bra nå, med sterke jobbtall, lav inflasjon og arbeidsledighet på unormalt lavt nivå. I tillegg går børsindeksen S&P 500 – som inneholder USAs 500 største selskaper – fra toppnotering til toppnotering.
Men amerikanerne har dårligere råd enn før, og bryr seg neppe om at det samme kan sies om innbyggere også i andre vestlige land.
– Biden klarte ikke å kommunisere ut at inflasjonsbølgen i betydelig grad var et resultat av pandemien og del av en internasjonal trend, sier Lahlum.
Hele 81 prosent av velgerne oppgir økonomi som en svært viktig faktor for hvordan de stemmer i presidentvalget 5. november.
Avhenger av valgresultatet
– Hvordan Joe Bidens tid som president blir sett på i bakspeilet, tror jeg avhenger av hvorvidt Kamala Harris vinner valget, sier Sigrid Rege Gårdsvoll, kommentator i Vårt Land og hos amerikanskpolitikk.no.
– Hans ettermæle vil bli kraftig svekket dersom hun taper, mener Gårdsvoll.
Demokratenes sjanse til å slå Donald Trump ville ha vært større om Biden hadde trukket seg langt tidligere enn 21. juli 2024, bare tre og en halv måned før valget, sier Gårdsvoll.
Aftenposten- og Minerva-kommentator Jan Aril Snoen er enig i at Biden kan få omdømmejuling for dette.
– Jeg tror det viktigste for Bidens ettermæle er hvorvidt han klarer det som var hans hovedmotiv for å stille i 2020: Å stoppe Donald Trump og hans bevegelse. Taper Harris, kan Bidens fire år bli sett på som et mellomspill, sier Snoen til TV 2.
Dette sporet er også både Lahlum og Civita-rådgiver Eirik Løkke innom.
– Normalt blir omdømmet til en president bedre etter hvert som tiden går. Og det er stor sannsynlighet at perioden til Biden vil vurderes bedre om 15 år enn den gjøres i dag, mener Løkke.
Han tror også at USAs økonomiske utvikling i årene som kommer, vil påvirke hvordan ettertiden vurderer Bidens innsats i årene som nettopp var.
– Hvis økonomien utvikler seg dårligere, så vil det virke positivt for Biden, mens det tilsvarende vil virke negativt for ham dersom økonomien går bedre i tiden etter hans presidentperiode, forteller Løkke.
Deborah Kitchen-Døderlein, førsteamanuensis i amerikansk historie og kultur ved Universitetet i Oslo, tror ikke at Bidens ettermæle skades av at han trakk seg fra inneværende valgkamp rett før innspurten.
– Nei, det tror jeg blir ganske glemt når historikere ser tilbake på dette om 15 år. Jeg tror Biden vil bli husket som en hyggelig mann som gjorde sitt beste, og som gjorde det han kunne for å åpne dørene til politisk makt for afroamerikanere, med tanke på det han har gjort for både Barack Obama og Kamala Harris, sier hun til TV 2.
– Skjedde på Bidens vakt
I vurderingen av Biden må vi også innom Afghanistan, Ukraina og Midtøsten.
– Måten han trakk USA ut av Afghanistan på i august 2021, var inkompetent, konkluderer Hilmar Mjelde.
Tilbaketrekkingen kulminerte i selvmordsangrepene 26. august 2021, hvor 170 sivile afghanere og 13 amerikanske soldater ble drept.
«USAs troverdighet på den internasjonale scenen ble alvorlig skadet, etter at vi forlot våre afghanske allierte til Talibans styre og hevnmord», konkluderer utenrikskomiteen i Representantenes hus gjennom leder Michael McCaul (R).
– Dette skjedde på Bidens vakt, understreker Mjelde.
Et halvt år senere sendte Russlands president Vladimir Putin sine soldater til angrep mot Ukraina og satte dermed i gang den største krigen på europeisk jord siden andre verdenskrig.
Så
langt har amerikanerne gitt militært utstyr for 64,1
milliarder dollar, samt humanitær hjelp for 3,5 milliarder dollar, men Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er tydelig på at det er behov for mer.
MINIDOKUMENTAR: Blir det opptøyer etter valget i USA denne gangen også?
TV 2 Play
Så eskalerte situasjonen i Midtøsten med terrorangrepet fra Hamas 7. oktober 2023, som ble etterfulgt av en krigserklæring fra Israel.
Nå er dette tema i den amerikanske valgkampen, fordi mange i USA er kritiske til at Biden-regjeringen støtter Israel og ikke gjør nok for å redusere drapene på sivilbefolkningen i Gaza.
– Selv om konfliktene startet før Biden, vil også utfallet av krigen i Ukraina og Israel påvirke hans ettermæle. Dersom Ukraina taper, helt eller delvis, kan noe av skylden, rettferdig eller ikke, bli lagt på Biden-administrasjonen, som hele tiden bremset i å gi Ukraina de våpnene de ba om og trengte, mener Jan Arild Snoen.
Lahlum er enig i at Biden kom dårlig ut av Afghanistan-avslutningen, og mener at Ukraina er blitt håndtert på en god måte, alt i alt.
– Midtøsten vil være omstridt, tror jeg. For overskuelig framtid.
Massivt trykk ved grensen
Vi kommer heller ikke utenom innvandring når Joe Bidens tid som president skal evalueres.
Trykket langs den sørlige grensen har økt massivt under ham.
Vi vet ikke hvor mange som kommer inn i USA ulovlig fra måned til måned, men amerikanske myndigheter måler det de kaller «møter» ved grensen. I denne betegnelsen ligger også pågripelser og utvisninger.
I januar 2021, da Trump forlot Det hvite hus, var det 78.414 såkalte «møter» ved grensen mot Mexico. Allerede i mars samme år hadde dette mer enn doblet seg.
Toppen ble nådd i desember i fjor, med 301.981 «møter».
– Biden har vanskjøttet grensen, kommenterer Mjelde.
– Dette er helt klart noe man slet med, særlig i første del av perioden hans. Man slet med grensekontroll og en ukontrollert situasjon der, istemmer Lahlum.
Utover i valgåret 2024 har antall «møter» falt til 101.790 i september, som er det ferskeste tallet i skrivende stund.
Vi ser også økningen i antall redningsaksjoner som grensepolitiet utfører, for eksempel når folk risikerer livet for å krysse Rio Grande.
Grensepolitiets redningsaksjoner steg fra snaut tolv hundre i 2020 til mer enn sju tusen to år senere.
I 2023 var hele 47,8 millioner mennesker i USA født i et annet land, hvorav 10,6 millioner ble født i Mexico.
Immigranter utgjør nå 14,3 prosent av befolkningen.
– Traust arbeidshest
– Det ble sagt for 100 år siden om en nylig avgått dansk statsminister, at det var hans store hell aldri å bli overvurdert. Det er litt relevant opp mot Biden. Selv da Biden ble president, så var på en måte forventningene begrenset. Og kanskje har det vært noe av et hell for ham, sier Hans Olav Lahlum.
Han tror ikke at Biden vil bli rangert blant de beste presidentene USA har hatt, verken nå eller for ettertiden.
Og at det vil trekke ned at Biden stilte til gjenvalg, og først ga opp denne mislykkede planen tre og en halv måned før valget.
– Ingen har hevdet at Biden er en genial, banebrytende politiker. Han er litt som en politisk traust, gammel arbeidshest. Jeg tror at denne presidentperioden ender opp i midtsjiktet et sted. Kanskje i underkant av midtsjiktet, sier Lahlum, som påpeker at «noenlunde trygge konklusjoner ligger et par tiår frem i tid».
Hilmar Mjelde er en anelse mer optimistisk.
– Biden vil huskes som en middels pluss president. Ikke så suksessrik som Franklin Roosevelt og Lyndon B. Johnson, men bedre enn Jimmy Carter, Bill Clinton og John F. Kennedy. Det er ikke så verst prestert å bli en over middels god president, sier Mjelde til TV 2.
– Faktum er at Joe Biden har fått til mye som kommer til å stå
seg over tid. Men han greide ikke å samle USA igjen, slik han lovet i 2020. Og
mye av ettermælet vil påvirkes av hvorvidt Trump blir valgt eller ikke, legger Eirik Løkke til.
Sigrid Rege Gårdsvoll tror at Bidens presidentperiode kan bli sett som starten på en periode med bedre samarbeid i Kongressen.
– Men dette avhenger også av hva som faktisk skjer i valget, for kanskje stopper det opp med Trump i stolen, sier Gårdsvoll.
Lahlum mener at alder også vil være et tema som påvirker Bidens ettermæle.
– Det vil blir et tema at han var noe svekket av alder. Men jeg tror ikke han blir stående igjen som en total fiasko, sier Lahlum.
Og legger til:
– Biden var i den spesielle situasjonen at han var den eldste presidenten ved starten, og at republikanerne lenge hadde stilt spørsmål om helsa hans. Det gjør at det er litt særlige utfordringer her. Vi vet ikke helt hva som vil komme frem. Det kan for eksempel komme memoarer fra de som jobbet tett med ham, med mye vi ikke vet derfra.
English (US)