Utenlandske bilister skylder Norge 186 millioner i bompenger

– Dette er et vedvarende problem for hele Norge, sier Arne-Petter Lorentzen, kommunikasjonssjef i FjellinjenAdministrerer bompengesystemet i Stor-Oslo..

På landsbasis i Norge, totalt for de femFjellinjen, Ferde, Vegamot, Vegfinans og Bompengeselskap Nord. De opererer i hver sin region. regionale bompengeselskapene, ble kun 230 millioner av 416 millioner innbetalt i 2023, viser tall bompengeselskapet har gitt til VG.

Det vil si at 186 millioner ikke har blitt betalt inn, og bompengeselskapene kun har klart å kreve inn i overkant av halvparten.

Tallene fra hele landet for 2024 er ennå ikke offentliggjortI tillegg har betaling fra utlandet en lang innkrevingstid, forklarer Lorentzen. Dermed er tallene fra 2023 de mest sikre. .

<-Arne-Petter Lorentzen

Kommunikasjonssjef i Fjellinjen

Fjellinjen er ansvarlig for bompengesystemet i Stor-Oslo. Lorentzen peker på flere faktorer manglende innbetaling går utover:

– Innbyggerne i Oslo og Akershus går glipp av millioner av kroner hvert eneste år som kunne gått til å forbedre kollektiv-, sykkel- og gangveier.

– For Fjellinjen er det viktig at alle skal betale for passeringene i bomstasjonene, slik at systemet er rettferdig uavhengig om du kjører en norsk eller utenlandsregistrert bil.

Registrerer seg ikke

Utenlandske sjåfører i Norge må registrere seg hos Autopass eller hos Epass24. Men kun et fåtall registrerer seg og bompengeselskapene har ikke noe sted å sende regningen.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. Her i forbindelse med et møte om køkaos på E18 i fjor. Foto: Jørgen Braastad / VG

– Det er veldig frustrerende at vi ikke klarer å få dette inn fra de utenlandske bilistene. Både fordi vi ikke får inn pengene og med tanke på ulikheten overfor de som betaler, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) til VG.

Nygård trekker frem at dette også handler om tillit til finansieringssystemet.

– Det er viktig at vi får orden på det. Det er altfor mange penger vi går glipp av.

Legger skylden på budfirmaer

NRK Stor-Oslo og Avisa Oslo har tidligere omtalt manglende innbetaling fra rumenske kjøretøy i Oslo.

Alene står de for manglende innbetaling på 12,2 millioner kroner i 2024.

– Vi har sett litt på tallene, og 112 kjøretøy står for 50 prosent av omsetningen fra rumenske kjøretøy. Topp ti skylder 891.000 kroner, forklarer Lorentzen til VG.

Alene har ett rumensk kjøretøy passerte bomringer 10.231 ganger i 2023 og skylder 122.652 kroner.

Byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune, Marit Vea (V), har pekt på budfirmaer:

– Det er åpenbart at her er det noen som utnytter et smutthull for å snike seg unna regningen. Kjøring i så stort omfang tyder på at disse bilene brukes som budbiler, har Vea uttalt til Avisa Oslo.

Bompengeselskapet Fjellinjen kan ikke bekrefte dette.

<-Marit Vea (V)

Byråd for miljø og samferdsel

Samferdselsministeren sier til VG at han ikke ønsker å spekulere i det:

– Men det er krevende å få det til slik det er i dag og vi har ikke systemer som er gode nok, sier han.

– Regjeringen er veldig opptatt av at vi skal ha anstendige og seriøse vilkår i transportbransjen. Det gjøres mange grep for å få like konkurransevilkår og anstendighet i bransjen.

– Vi mangler tilgang

Lorentzen i Fjellinjen peker på det såkalte EETS-direktivet som løsningen. Det samme gjør bompengeselskapene Ferde og Vegamot.

– Vi mangler tilgang til utenlandske kjøretøysregistre fordi et EU-direktiv om bompenger står på vent, sier Lorentzen i Fjellinjen.

I 2023 tapte Vegamot 15 millioner kroner på utenlandske kjøretøy. Det utgjør ca. 0,7 prosent av totale passeringsinntekter.

– Det er frustrerende nok det, sier administrerende direktør i Vegamot, Kristian Steinshylla.

– I dette tilfellet er det klart at det ville vært til stort gagn for innkrevingen av bompenger.

<-Kristian Steinshylla

Administrerende direktør i Vegamot

EETS-direktivet

EETS-direktivet er et direktiv som regulerer det europeiske elektroniske bompengesystemet (EETS – European Electronic Toll Service). Formålet med direktivet er å etablere et felles system for elektronisk bompengebetaling i hele EU.

Innføringen av direktivet i EØS-avtalen har tatt tid fordi Norge, Island, Liechtenstein og EU-kommisjonen først måtte bli enige om en justeringstekst. Nå er det oppnådd enighet, og direktivet ble formelt innlemmet i EØS-avtalen 7. februar 2025.

Men Liechtenstein har ennå ikke godkjent direktivet i sitt parlament, og det vil ikke tre i kraft i EFTA-landene før en måned etter de har gjort det.

Liechtenstein har varslet at dette tidligst vil skje ved slutten av 2025.

Selskapet FerdeDe er ansvarlig for Agder, Rogaland og Vestland fylkeskommuner., har på sin side beregnet at de har 37,6 millioner kroner i ubetalte passeringsinntekter fra 2024.

– Vi har inngått en avtale med Nederland, så vi klarer å få innbetaling fra dem. Men det har vist seg vanskeligere med andre europeiske land fordi de har pekt på direktivet, sier samferdselsminister Nygård.

– Det er det som er løsningen.