Usikker på om sykmelding er løsningen for utslitte unge kvinner

Rashidi stiller spørsmålet om hva man kan gjøre for disse kvinnene i et innlegg i Aftenposten. Der beskriver han en kvinne på 34 år, som han kjenner som sterk og frisk. I timeboken hans står det «Utmattet».

Tirsdag tok han diskusjonen med sjeflege i Nav, Marit Hermansen: «Er det riktig å sykemelde kvinnene som føler at de ikke strekker til i livet sitt?»

– Det er en veldig vanlig problemstilling. Det tror jeg det alltid har vært. Så lenge vi har vært både fedre og mødre har vi vært slitne og trette, hatt kort lunte og følt at vi får sove for lite. Og dette er jo et reelt problem, sier Rashidi.

Ifølge tall fra Nav øker sykefraværet blant kvinner i alderen 30–34 år. I 2024 var 9 prosent av sykmeldte kvinner i denne aldersgruppen.

Sykmelding – en bjørnetjeneste

Rashidi sier at det virkelige spørsmålet er hvordan man skal hjelpe mennesker som føler at det er blitt for mye.

– Og en veldig rask og enkel løsning, som dessverre ofte viser seg å være en bjørnetjeneste, er jo sykmelding.

Rashidi sier at han også som oftest skriver ut en sykmelding når det brenner.

– Når det er tårer, og når det er total utmattelse. Men det er det neste steget som egentlig er interessant. For hva gjør vi når en person er utmattet, sliten og livet butter imot i løpet av de to ukene med sykemelding, og de kommer tilbake på kontoret ditt?

– Hvilken plan har vi videre for dem? Hvilke systemer har vi? Har vi en arbeidsgiver som er på'n og tilrettelegger og hjelper? Har vi et Nav som kommer inn og sier «her er vår tiltakspakke?», Har vi et lavterskeltilbud av psykisk helsehjelp? Eller har kanskje den kvinnen, venninner, mor, støtte, omsorg? spør Rashidi.

Han sier at hvis alt dette svikter har man fort en langtidssykmelding.

– Da går ukene, som fort blir til måneder, og plutselig er man utenfor arbeidslivet.

Viktig å være i kontakt med arbeidsplassen

– Vi har jo lagt sykmeldingsrett i stor grad til fastlegen i Norge. Det er jo fordi de har god utdannelse og spesialisering. De kjenner pasientene sine godt og de kjenner nærmiljøet, sier Marit Hermansen i Nav.

Hun understreker betydningen av å ha kontakt med arbeidsplassen sin.

– Å være i arbeid. Og det siste årets debatt syns jeg jo har skapt mye konstruktivt og bra hos arbeidsgiverne, sier Hermansen.

– Det er mange arbeidsgivere som ønsker å være en del av den verktøykassa. De ønsker å legge til rette for dialog for å kunne bidra til at den slitne småbarnsmoren kan få en gradert sykmelding, slik at hun også orker å stå i jobb.

Hun sier at de fleste sykmeldingene er korte.

– Og ansvaret for det ligger først og fremst mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Der må det kanskje settes inn noen ekstra ressurser. Der hvor det ser ut som det blir en lang sykmelding, eller hvor man kanskje bør skifte beite, eller det er en konflikt, der har jo Nav noen verktøy vi kan sette inn.

Et felles ansvar

– Det som er interessant, er at jeg tror alle som hører historien om den slitne småbarnsmoren, har lyst til å løse problemet. Og alle har sin egen ide om hvordan man skal gjøre det. Arbeidsgiverorganisasjonene har selvfølgelig lyst til at denne kvinnen på 34 år, en alder der man skal være sterk og robust, skal klare å jobbe. Arbeidstakerorganisasjonene ønsker at det skal være mulig for folk å jobbe uansett livssituasjon. Så vi har et felles mål, sier Rashidi.

I innlegget sitt i Aftenposten skriver han at sånn som systemet er i dag, er det først ved 26 ukers sykmelding at Nav skal kalle inn arbeidstager og arbeidsgiver til et møte.

«Et halvt år! Da er mange allerede langt ute av arbeidslivet, og terskelen for å komme tilbake er høy.»

Rashidi understreker at Nav ikke er alene om ansvaret for å løse problemet.

– Jeg tror det er mye mer sammensatt enn å si at Nav er problemet, eller kvinnene er problemet, eller kulturen er problemet. Jeg tror summen av alle små steder kunne løst dette.

– Men mitt største ønske er at Nav er tidlig på ballen de gangene vi ber dem om å være tidlig på ballen, sier Rashidi.

Må se helheten

Marit Hermansen mener det er viktig å se helheten i problemet.

– Det er fire parter i dette. Det er arbeidsgiveren, og arbeidstakeren, og så er det sykmelder som må ha jobbfokuserte samtaler. Og så er det Nav. Og dette utgjør samfunnet, så vi har et felles ansvar for å få til dette.

– Og noe av det vi jobber med i Nav, er å se på hvordan partene kan snakke bedre sammen. Arbeidsgiveren vet ofte ikke hva som skjer på fastlegekontoret, og fastlegen vet ikke hvilke tilretteleggingsmuligheter det er på arbeidsplassen. Så der må vi lage en bedre dialog, avslutter sjeflegen i Nav. .