USA truer land med straff om land går inn for miljøavgift i skipsfarten

2 hours ago 1



Avtalen sikrer at skipsfarten blir den første næringen i verden som må betale en globalt fastsatt pris på utslipp. Målet er at det skal stemmes over avtalen på et møte med IMO-landene i London fredag.

USA nekter å akseptere avtalen

USA har jobbet hardt for å få land til å stemme imot, sammen med blant annet Saudi-Arabia.

– President Trump har gjort det klart at USA ikke vil akseptere noen form for internasjonal miljøavtale som belaster USA urimelig eller urettferdig, eller som skader det amerikanske folkets interesser. Det skrev utenriksminister Marco Rubio, energiminister Chris Wright og transportminister Sean Duffy i en felles uttalelse tidligere i oktober.

Et containerskip ligger til kai.

Foto: Reuters

Selv om planen er at avtalens skjebne skal avgjøres fredag, ble rammeverket for «Net Zero Framework» (NZF) forhandlet fram allerede i april. Da møttes IMO-landene i London. USA forlot møtet i protest. To dager senere gikk et stort flertall av landene inn for avtalen.

Avtalen ble deretter sendt rundt til alle landene som sluttet seg til NZF. Behandlingen tok et halvt år.

Ifølge blant andre The Guardian har Donald Trump brukt tiden til å legge stort press på en rekke land for å få dem til å stemme imot forslaget.

Vil straffe økonomisk

Presidenten har kommet med en rekke trusler mot IMO-land som stemmer for NZF-avtalen.

Donald Trump - Trump peker ut i luften foran mikrofoner. Nærbilde.

USAs president Donald Trump kjemper hardt for å motarbeide den internasjonale utslippsavtalen for internasjonal skipsfart.

Foto: AP

Ifølge uttalelsen fra de tre amerikanske ministrene, innebærer truslene blant annet å hindre skip i å anløpe amerikanske havner, innføre høyere havneavgifter for skip, og ilegge kommersielle straffer på inngåtte avtaler med amerikanske myndigheter. Det vil også bli innført visumrestriksjoner og ekstra gebyrer for mannskapet på skipene.

I tillegg vil myndighetene vurdere sanksjoner mot tjenestemenn som «sponser aktivistdrevet klimapolitikk som vil belaste amerikanske forbrukere».

Norge har mottatt trusler.

Norge har ledet forhandlingene, og har spilt en sentral rolle i utviklingen av rammeverket for avtalen.

Ifølge DN, mottok Norge direkte trusler fra USA i august. I et møte på Teams mellom byråkrater i landenes Klima- og miljødepartementer, ga amerikanerne en såkalt muntlig démarche, en formell diplomatisk advarsel, til Norge. Det bekrefter klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til avisen. Ifølge ham er dette veldig uvanlig.

Klima- og miljøministeren

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / NTB

I møtet ble det gjort klart at USA forventet støtte fra Norge mot forslaget, og at de ikke vil nøle med å ta i bruk mottiltak hvis ikke dette skjer.

Det er gjort klart fra den norske forhandlingsgruppen at Norge likevel vil stemme for forslaget.

Det gjør også Storbritannia, Brasil og Kina, ifølge Reuters. EU kom med en støtteerklæring til avtalen i begynnelsen av denne uken.

Det må være to tredjedels flertall for at NZF-avtalen skal godkjennes. Resultatet på møtet i april var godt innenfor denne grensen. Etter presset fra USA, ser det ut til at det store flertallet er i ferd med å skrumpe inn på møtet med IMO-landene i London denne uka.

Klimanøytral innen 2050

I dag står skipsfarten for rundt 3 prosent av de globale klimagassutslippene, ifølge en analyse fra Climate Action Tracker.

Et containerskip som er på vei til Qingdao, som ligger i Shandong provinsen i Kina.

Avtalen vil gjøre skipsfarten klimanøytral i 2050.

Foto: AFP

NZF har som mål at internasjonal skipsfart skal være klimanøytral innen 2050. Fra 2028 skal skip bruke drivstoff med lavere karboninnhold enn i dag. Dersom skipene overskrider de avtalte utslippsnivåene, vil det utløse CO2-avgifter.

Inntektene fra disse avgiftene skal samles i et fond som blant annet skal brukes til å støtte utviklingen av nye drivstoff og teknologier, og bistå utviklingsland i energiomstillingen.

Det er antatt at inntektene til fondet vil være på 100 til 150 milliarder kroner i året.

Publisert 17.10.2025, kl. 11.33 Oppdatert 17.10.2025, kl. 11.59

Read Entire Article