USA og Europa på kollisjonskurs

Det var nesten så jeg måtte klype meg selv i armen.

Det er bare en uke siden, men det føles lenge siden allerede. I partilederdebatten etter det tyske valget sa valgvinner Friedrich Merz at det var på tide at Europa ble uavhengig fra USA, og at han ikke var sikker på om Nato ville overleve i sin nåværende form fram til sommeren.

Og ikke bare det. Han sidestilte valginnblandingen fra Russland og den som kom fra USA.

Dette ville ikke vært helt ulikt en fransk president som tenkte høyt, eller kanskje en forsker med sterke meninger om sikkerhetspolitikk.

At det heller kommer for åpen mikrofon fra en kristenkonservativ påtroppende tysk forbundskansler, viser med all tydelighet de politiske endringene som nå ryster vår del av verden.

Ingenting av det som har hendt etterpå tilsier at Merz må endre innstilling. Det katastrofale møtet mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj kom ikke ut av ingenting. USA under Trump virker mer innstilt på å få til et samarbeide med sin historiske fiende Russland enn å ivareta forholdet til sine allierte.

På et regjeringsmøte sa han EU var laget for å utnytte eller lure USA, eller kanskje «rævkjøre» er den beste oversettelsen av den vulgære begrepet screw over som han brukte. Han truet også med å ilegge straffetoll på EU på 25 prosent og med det starte en handelskrig. Trumps agg mot EU er vel kjent. EU har er hard makt i handelspolitikk og evne til å regulere store amerikanske selskap. Angrepene fra visepresident J.D Vance og Elon Musk på de europeiske demokratiene må før dette må også sees i det lyset.

Trump har også hatt besøk av Frankrikes president Emmanuel Macron og Storbritannias president, Keir Starmer. Stemmingen for åpent kamera har vært god. Så kom møtet mellom Trump og Zelenskyj og nullet ut det som måtte være av positive signaler. Det hviler nå et tung alvor over mange vesteuropeiske land.

For Tyskland er det spesielt viktig. Landet har helt siden den andre verdenskrigen stått i en særstilling i europeisk politikk som en nær amerikansk alliert.

Slått og skyldig i 1945, ikke bare i en storkrig, men også i industrielt folkemord på jøder og andre sårbare folkegrupper. Dette var ikke bare et nederlag i en krig. Europa har sett mange av dem og gått raskt videre.

Dette var en nasjons og et folks moralske undergang.

Tyskland ble delt etter krigen. Sovjetunionen tok kontrollen i det som ble Øst-Tyskland, mens den vestlige delen vendte seg mot USA for beskyttelse og midler til gjenoppbygging. Etter murens fall og Tysklands gjenforening, har landet beholdt sin sterke sikkerhetspolitiske tilknytning til USA.

Det står fortsatt rundt 35.000 amerikanske soldater i Tyskland. De har samtidig hatt et mer åpent forhold til Russland enn andre europeiske land.

Den verden har nå kollapset. Først med Russlands invasjon av Ukraina, deretter med Donald Trumps endring av amerikansk utenrikspolitikk som vi nå er vitne til.

Derfor var Merz uttalelser så sterke. Det er som om 80 år med historie har rent som sand gjennom tyske fingre de siste ukene.

USA trekker seg heller ikke bare stille tilbake. De åpner seg for å samarbeide med Russland. De blander seg åpent inn i det tyske valget, til fordel for ytre høyre-partiet AfD, som et flertall av tyskerne – med sin historie – ikke vil ha inn i styrende posisjoner.

Tyskland er fortsatt politisk merket av den gangen Adolf Hitler og hans nazistparti tok over den tyske staten på 1930-tallet. Derfor slo talen J.D. Vance på sikkerhetskonferansen hvor han kritiserte europeiske demokratier, ekstra hardt inn i Tyskland

Spørsmålet er hva nå.

For en ting er å se det og si det høyt. Noe annet er å gjøre noe med det. Tysklands posisjon er vanskelig, klemt inne mellom USA og Russland.

Legg til at Tysklands økonomiske modell med høy eksport av blant annet biler utfordres av verdens andre supermakt, Kina. Den billige russiske gassen er også borte. Tysklands økonomi har gått på krabbegir i flere år nå.

Merz må få på plass en koalisjonsregjering før han kan ta makten.

Men verden venter ikke på langdryge tyske forhandlinger. Det er også Merz klar over. Han trenger å få på plass en ny regjering så raskt som mulig.

For det er alvor og det går fort

Toppmøte i London i dag blir avgjørende. Her må de europeiske landene klare å finne en fellesposisjon, både med landene i Nato og de som står utenfor EU. Uten det, risikerer de å bli for små og svake i møte med den rå maktpolitiske verden nå lager sammen med Putin og andre autoritære ledere.

Frankrike har lenge tatt til orde for sterkere europeisk samarbeid og selvstendighet. Den tidligere franske presidenten Francois Hollande sa i et intervju denne uka at USA ikke lenger kan regnes som en alliert. Merz ser ut til å legge å nærme seg denne politikken, selv om han tidligere var en sterk tilhenger av samarbeid med USA.

Han har sagt at han ønsker å få på plass et sterkere europeisk forsvar og forsvarsindustri. Han har også åpnet for å se på et samarbeid og beskyttelse under en fransk og britisk atomparaply.

Det er også lettere sagt enn gjort, men igjen, tanker som dette ville vært en utenkelige for kort tid siden.

Møtet i London blir uten en sterk tysk stemme siden Tyskland ikke har ny regjering på plass. For at Europa skal kunne få til et kraftfullt samarbeide, må EUs største land og økonomi med.

Tyskland har vist seg vanskelig å endre. Men venter en mulig rolle som det liberale demokratiets viktigste forkjemper, sammen med andre europeiske land.

Verden er i rask endring. Skal Tyskland først ta en internasjonal lederrolle, vil det være en grundig revansje på egen historie å gjøre det for demokratiets skyld.