USA elsker den rørende OL-historien: – Reiste seg da det var som mørkest

Han har nettopp gjort sin OL-debut i Milano, og kvalifisert seg til det avsluttende friløpet i den individuelle konkurransen.

Den kan du se i NRKTV.

Amerikanerne holdt pusten da han tok sine første skøyteskjær på OL-isen.

Det er bare et drøyt år siden hans foreldre, Vadim Naumov og Jevgenija Sjijsjkova, var blant de 67 omkomne da et American Airlines-fly kolliderte med et militærhelikopter i nærheten av Washington D.C.

En rekke kunstløpprofiler og deres trenere var blant passasjerene. De var på vei hjem fra det amerikanske mesterskapet i Kansas. Maxim hadde tatt en tidligere flight hjem.

Vadim og Evgenia var ikke bare Maxims foreldre, men også hans trenere. Det amerikanske mesterskapet var i år lagt til St. Louis. Nøyaktig ett år etter den fatale ulykken brøt han sammen i tårer i «kiss-and-cry»-området etter å ha gjennomført et perfekt kortprogram.

Snakket om OL hver dag

– Vi klarte det! Gud er god. Hver eneste dag, år etter år, snakket vi om OL, fortalte han til amerikanske medier etter at han hadde summet seg over gleden av OL-billett.

Det var ingen tvil om at han med «vi» mente foreldrene og ham selv.

Han trakk også et annet bilde opp av lommen. Det viste ham selv, igjen som rundt tre år gammel, på skuldrene til faren, og med moren sittende ved siden av.

På et annet bilde hadde han hvite «dameskøyter». Ifølge Maxim ble det ikke laget svarte skøyter i en så liten størrelse som han trengte.

Verdensmestere

– Det betyr så mye i familien vår, og det er dette jeg har tenkt på siden jeg var fem år gammel. … Så jeg kan ikke beskrive med ord hvor mye dette betyr for meg.

Foreldrene var selv verdensmestere i parløp, nærmere bestemt i 1994. I OL på Hamar samme vinter ble det den kjedelige fjerdeplassen.

– Jeg håper virkelig at moren min så på, for hun pleide aldri å se meg gå på skøyter. Ikke etter at jeg ble 13-14 år. Men de sa alltid «vi er stolte av deg, men jobben er ikke ferdig, vi har bare så vidt begynt». Det å dele sårbarheten med publikum og føle energien deres i retur, er noe jeg kommer til å huske resten av livet, fortalte Maxim Naumov til amerikanske journalister etter OL-uttaket.

Det pussige er at alle de tre amerikanske herrene som er uttatt til OL har en russisk familiebakgrunn og de har russiske etternavn: Naumov, Malinin og Torgashev. Men alle tre er født i USA. Naumov ble nummer tre i det amerikanske mesterskapet, som gjelder som en ren OL-uttaking i USA.

– Jernvilje

– Etter den tragiske flyulykken var det mange som ikke trodde at Maxim Naumov ville fortsette å konkurrere, sier NRKs kunstløpkommentator Fredrik Island Gustavsen.

– Han har vist en jernvilje til å fortsette mot alle odds og har kjempet seg gjennom hele inneværende sesong. Etter en imponerende prestasjon i det amerikanske mesterskapet, fikk han en av USAs tre svært attraktive OL-plasser for menn.

NRK-kommentatoren legger til:

– I år var nåløyet svært trangt.

Historien om Maxim Naumovs skjebne har preget amerikanske medier den siste måneden. Kunstløpprofilen har blitt omtalt i alt fra seriøse aviser til sportsmedier og kjendisblader.

– Reiste seg

– Et samlet kunstløpmiljø i USA heiet ham fram. Det var svært rørende å se reaksjonen hans da han forsto at han skulle til OL. Dette er historien om en utøver som kommer til OL mot alle odds og reiste seg da det var som mørkest, sier Fredrik Island Gustavsen.

– Hele USA kommer til å følge spent med når han entrer isen i friløpet.

Naumov har fortalt at han den første tiden bare ble liggende i sengen. Foreldrenes nære venner Elena og Vladimir Petrenko er nå hans trenere.

Hvordan kunne han egentlig klare å komme tilbake etter en slik tragedie? Mange har forsøkt å forklare det. Selv sa han til journalistene under det amerikanske mesterskapet:

– Det handler utelukkende om å være utholdende. Det er den følelsen og mentaliteten jeg har klamret meg til gjennom hele denne sesongen. Og jeg opplever at i tider med svært vanskelig emosjonelt stress, så hjelper det om man bare kan presse seg selv litt til, og tenke: «Hva om? Hva om jeg klarer det? Hva om jeg, til tross for alt som har skjedd meg, kan gå ut og gjennomføre det?».

Det blir ikke gull til Maxim Naumov, men han har gjort en prestasjon som kanskje er mer verdt enn en gullmedalje.

Han har reist seg fra den dypeste sorgen.