Ukrainsk ønske om Tyskland som fredsmekler

Det var den tidligere ukrainske ambassadøren til Tyskland, Andrij Melnyk, nå ambassadør til Brasil, som kom med sitt oppsiktsvekkende utspill i Berliner Zeitung 6. september. Han fikk umiddelbart svar fra den tyske forbundskansleren som søndag erklærte at han ville ta et nytt initiativ til fredsforhandlinger, referert i flere internasjonale medier.

Et tabu brytes – krigens vendepunkt er nådd?

Det er et tydelig vendepunkt i holdningen til krigen som nå kommer til syne. Eller som Berliner Zeitung skriver i en kommentar til at forbundskansler Scholz svarte så raskt på Melnyks utfordring: «Lenge gjaldt kravet til fredsforhandlinger i Ukraina med direkte medvirkning fra Russland som et tabu.» Men plutselig har dette endret seg. Avisa spør: Woher kommt der Sinneswandel? Hvorfra kommer denne meningsendring?

Ja, det er et godt spørsmål som har et mangslungent svar. Det peker ganske direkte mot en utbredt ukrainsk krigstrøtthet, blant annet med et utstrakt deserteringsproblem og manglende rekruttering til hæren etter store tap på fronten i Donbass, men også mot åpenlys mangel på støtte fra de ulike vestlige land og særlig fra Tyskland etter delstatsvalgene som viste at krigsmotstanden er sterk i befolkninga. Dette går tydelig fram av intervjuet med ambassadør Melnyk som innrømmer at den militære situasjonen de siste seks uker har forverret seg dramatisk.

«Den russiske (dampvei)valsen ruller fram. Vi mister hver dag en bit land og mange menneskeliv», sier han og gir uttrykk for en økende erkjennelse om at Ukraina er i ferd med å tape krigen.» Det er også en utbredt oppfatning at Ukrainas overraskende angrep inn i Kursk-fylket bak den russiske grensa var et utslag av eventyrpolitikk, bl.a. med et håp om at det skulle tvinge president Putin til å trekke styrker ut av Donbass for å slå tilbake inntrengerne i Kursk. Det har på ingen måte skjedd; tvert om står nå russerne svært nær Pokrovsk i Donetsk-fylket, en strategisk by som raskt vil kunne falle. Et annet siktemål med Kursk-invasjonen har vært å øke vestlige våpenforsendelser med langtrekkende og effektivt skyts, samt president Zelenskijs forsøk på å «bevise» at det ikke fins noen røde russiske linjer. Det siste kan ha skremt en del vestlige ledere og militære strateger og i sin tur vært en pådriver for å øke initiativet for forhandlinger for å unngå en ukontrollert opptrapping av krigen.

Sahra Wagenknecht har vekket trepartiregjeringa

En ting er den ukrainske tilstanden. Noe annet er bekymring for hva som skjer i Tyskland, landet som nest etter USA gir mest støtte til Ukrainas krig. Andrij Melnyk kjenner Tyskland godt som tidligere ukrainsk ambassadør i landet. Derfor er det verd å merke seg at han helt konkret peker på det nye venstreorienterte partiet Bündnis Sahra Wagenknecht (BSW) som et uttrykk for en økende krigsmotstand etter valgene i delstatene Sachsen og Thüringen for halvannen uke siden: «På grunn av framgangen til Sahra Wagenknecht og kravene fra BSW, også de som gjelder diplomatiske løsninger som må forseres på føderalt nivå, står ikke bare CDU (det kristeligdemokratiske høyrepartiet, min anm.) under trykk, men også Ampel-regjeringa (den såkalte trafikklysregjeringa bestående av fridemokratene, De grønne og SPD, min anm.). Fram mot riksdagsvalget neste år vil dette trykket bare øke», sier Melnyk.

Som kjent har den tyske regjeringa vedtatt en kraftig reduksjon i militær og økonomisk støtte til Ukraina som følge av den generelle budsjettsituasjonen i landet. (Selv om tyskerne fortsatt leverer mye våpen, har regjeringa likevel sagt nei til å sende den avanserte og langtrekkende Taurus-raketten som Kyiv ønsker seg, med begrunnelsen om at den kan bidra til en farlig eskalering av krigen). Dette er et signal om at våpeneksport og annen hjelp til Ukraina går direkte ut over sosialbudsjettene og penger til skoler og undervisning, noe BSW har påpekt i sin valgkamp.

Melnyk nevner også den uro som er skapt i den tyske befolkning etter den omstridte håndteringa av Nord Stream-sabotasjen, som retter seg mot Ukraina for angivelig å ha kjent til at sabotasjen ble begått av ukrainere. Han nevner også det økende hatet mot ukrainere i Tyskland som han peker på at særlig det raskt voksende ekstremhøyre-partiet AfD utnytter. Det er et interessant poeng at Melnyk nå er ambassadør i Brasil, et land som sammen med Sør-Afrika og Kina har framsatt ulike forslag om våpenhvile med mulig start på fredssamtaler mellom Russland og Ukraina som resultat. Melnyks begrunnelse for å kalle på forbundskansler Scholz er at president Zelenskij og lederskapet i Kyiv må ha en fredsmekler i en slik prosess som de kjenner og kan stole på.

Melnyk mener det har kommet «en ny dynamikk» inn blant de krigende parter og de viktigste landene i det globale sør som øver påtrykk. Derfor ber han om en tysk inntreden på scenen – og har fått umiddelbart og positivt svar fra en presset forbundskansler. Dermed er ingenting løst, og alt avhenger sannsynligvis av hva som bestemmes i Washington DC, preget av intens valgkamp som de er der i gården.