Trykker du alltid «godta alle»? Det kan få konsekvenser.

Dette bør du vite før du samtykker deg videre neste gang. Advarsel: Du risikerer dårlig samvittighet.

Lar du nettstedet sluke alle informasjonskapsler rått? Foto: Geir Amundsen

Pleier du å godta hele kjeksfatet av informasjonskapsler (cookies) når du kommer inn på en ny nettside eller tjeneste?

Kun 4 av 10 vurderer cookie-innstillingene sine, og nesten halvparten av de spurte i Datatilsynets personvernundersøkelse svarer at de forstår lite eller ingenting av hvilke opplysninger nettsider samler inn.

Før du velger å godta alle eller kun nødvendige informasjonskapsler: Her er syv spørsmål og svar om konsekvensene av valget ditt.

Godta alle eller tilpasse cookies? Svar i avstemningen nederst!

1. Først: Er Datatilsynet bekymret for at mange ikke forstår hvilke opplysninger som samles inn, og sjelden tenker over cookie-valgene sine?

– Ja, det bekymrer oss at mange ikke er klar over konsekvensene for personvernet. Problemet er nok sammensatt, men en av flere årsaker kan være at nettsider ofte gjør det lettere å si «ja» enn «nei», og at informasjonen brukeren får kan være uklar eller villedende, sier juridisk spesialrådgiver i Datatilsynet, Anders Sæve Obrestad.

Tidligere kunne nettsider i Norge bruke informasjonskapsler uten aktivt samtykke. Dette endret seg 1. januar 2025 med strengere regler.

– Nå må nettsider sikre at brukerne gir et reelt samtykke. Det skal blant annet være like lett å si nei som ja. Vi tror dette vil bidra til å gi folk bedre kontroll over personopplysningene sine, sier Sæve Obrestad.

En regelendring til det bedre for personvernet. Men ikke alle har svart belte i informasjonskapsler:

2. Hva er informasjonskapsler, og hvorfor brukes de?

– Informasjonskapsler, eller cookies som de også kalles, er små tekstfiler som lagres på enheten din – for eksempel når du besøker en nettside. De brukes til både funksjonelle og kommersielle formål – for eksempel til å huske handlekurven din, men også til sporing og målrettet reklame.

Hvis en cookie er strengt nødvendig for å levere en tjeneste brukeren har bedt om, kreves ikke samtykke, forklarer Sæve Obrestad.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) avgjør hvilke informasjonskapsler som faller innenfor dette unntaket.

3. Hva innebærer det egentlig å trykke «Godta alle»?

– Det kommer an på hvilke informasjonskapsler virksomheten bruker, noe de har plikt til å informere om før de ber om samtykke.

Om du blir bedt om å samtykke til informasjonskapsler for persontilpasset reklame, innebærer dette normalt sporing av dine nettvaner for å forutsi dine interesser.

Dersom personopplysningene utleveres kan man spores på tvers av plattformer og tjenester, og svært mange aktører kan få tilgang til opplysningene.

4. Kan nettsteder nekte tilgang hvis jeg ikke godtar cookies?

– Nei, i utgangspunktet ikke. Dersom man må samtykke til cookies for å få tilgang til et nettsted eller en tjeneste, regnes normalt ikke samtykket som frivillig – og det er dermed ikke gyldig etter lovverket.

5. Kan cookies utgjøre en sikkerhetsrisiko?

Seniorrådgiver Håkon Styri i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) forklarer at informasjonskapsler kan utnyttes av ondsinnede aktører på flere måter:

• Trusselaktøren kan få kjennskap til brukerens adferd eller aktiviteter på nett og få kjennskap til annen privat informasjon.
• Trusselaktøren kan kapre en brukersesjon på en tjeneste som krever pålogging.

Styri anbefaler følgende to cookie-grep:

• Et «føre var»-tiltak er å blokkere tredjeparts-cookies i nettleseren. Innstillinger for cookies er gjerne plassert under «personvern og sikkerhet» eller lignende.
• Slett gamle cookies som nettleseren har lagret.

6. Hvilke konsekvenser kan cookies ha for personvernet mitt?

– Her er det stor variasjon. Noen informasjonskapsler er ufarlige fra et personvernperspektiv, mens andre kan være et ledd i omfattende sporing og deling av personopplysninger med tredjeparter, svarer Sæve Obrestad.

Eksempelvis:

• Omfattende profilering – Hvis du spores på tvers av nettsteder og plattformer, kan det bygges detaljerte profiler basert på nettvanene dine.
• Målrettet påvirkning – Jo mer som er kjent om deg, desto lettere kan annonser, innhold og budskap tilpasses for å påvirke deg – i verste fall manipulere.
• Sensitive opplysninger – Nettadferden din kan indirekte avsløre informasjon om eksempelvis helse, politiske preferanser eller økonomisk situasjon.

7. Hvilke rettigheter har jeg over egne data?

– Hvis det lagres personopplysninger om deg, har du flere rettigheter:

• Rett til innsyn – Du har blant annet rett til å vite hvilke personopplysninger som er samlet inn og hvordan de brukes.
• Rett til sletting – Du kan trekke tilbake samtykket ditt, og da skal personopplysningene slettes.
• Klagerett – Hvis du mener et nettsted bryter reglene, kan du sende et tips eller en klage til Datatilsynet eller Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Hvor skal klagen sendes?

• Datatilsynet vurderer om samtykke er gyldig.
• Nkom vurderer om nettstedet har fulgt reglene for unntak fra samtykkekravet.

Begge kan gi veiledning dersom du er usikker på dine rettigheter.