Trygghet er mer enn Forsvaret

8 hours ago 3

Politiet skal håndtere alle typer trusler, helt opp mot et militært angrep fra en fremmed makt.

Det betyr at politiet har ansvar for å håndtere alt fra innbrudd og annen “tradisjonell” kriminalitet, til svenskinspirerte bestillingsdrap, til ungdomsran og vold, til trusler mot norske oljeinstallasjoner i Nordsjøen, til hacking og cyberangrep, til datasvindel. Og mye, mye mer.

Alt annet enn krig, altså.

Trusselbildet er annerledes i dag enn for bare noen år siden. Det er vanskelig å ta inn over seg alvoret.

Med fremmede makter som forsøker å undergrave våre vestlige samfunn og våre verdier, med både avanserte og mindre avanserte metoder. Med svenske tilstander som har blitt nordiske tilstander, der barn blir leid inn til drap og grov vold. Med datakriminalitet, der eldre og andre blir svindlet på kynisk vis.

Det betyr at politiets oppgaver har blitt mange flere – og ofte mye vanskeligere. Mye av det de gjør, synes ikke for folk flest. Mens mange opplever at politiet ikke dukker opp ved vanlige innbrudd, eller når bilen blir stjålet.

Det eneste de kan gjøre, er å levere en anmeldelse som blir registrert mottatt hos politiet, og deretter ringe forsikringsselskapet. Slikt går utover tilliten folk har til politiet – ja, til myndighetene i stort.

Politiets langtidsplan

Politiet har det til felles med helsevesenet at oppgavene aldri tar slutt. Det handler alltid om å ta det viktigste først. Og legge det som er mindre viktig til side.

Det krever evne til å prioritere – i alle ledd. Og til å planlegge. Skal det lykkes, må det være forutsigbarhet og klare rammer.

Et enstemmig storting samlet seg i fjor bak en langtidsplan for Forsvaret. Nettopp for å skape forutsigbarhet og klare rammer for dem som skal beskytte Norge mot fiender utenfra.

Nå ser det ut til at politiet er i ferd med å få sin egen langtidsplan. Omsider. Etter at alle de andre partiene presset Ap-og Sp-regjeringen, vedtok Stortinget i fjor sommer enstemmig å lage en slik plan.

Det er godt nytt. Men det har tatt tid. Fortsatt er arbeidet med planen bare i startfasen. Og så langt ser det ut til å handle mer om effektivisering og innsparinger, enn om hvordan politiet må utvikles i årene fremover for å kunne gjøre det som trengs for å holde oss trygge.

Politikerne følger med

Det handler om mer enn penger. Det er åpenbart mye å hente, også i politiet, både når det gjelder byråkrati og effektivitet. Det er en utbredt oppfatning i det politiske miljøet at økte bevilgninger til politiet ikke alltid gir de ønskede resultatene.

Politiet må selvsagt holde orden i eget hus. Samtidig må politiet ha ressursene som trengs for å kunne oppfylle oppgavene det er satt til. Det er ikke åpenbart at politiet har det i dag.

Den nye politidirektøren, Håkon Skulstad, har en tung oppgave. Han må våge å si tydelig fra hva politiet trenger, og samtidig sørge for at politiet bruker pengene de får, på best mulig vis.

Satsingen på politiet følger ofte det folk er mest opptatt av for øyeblikket. Nå er det ungdomskriminalitet. Andre ganger kan det være seksuelle overgrep mot barn, eller vold i nære relasjoner.

Det politiske Norge følger politiet langt mer detaljert enn det følger Forsvaret. Politikerne kan ha meninger om antall årsverk på ulike områder, om antall politikontor, og om hva politiet bør gjøre mer av. Langt sjeldnere mener de noe om hva politiet bør gjøre mindre av.

Dette kan føre til at det som ikke synes like godt – for eksempel etterforskning innen digital kriminalitet, eller internasjonalt politisamarbeid som gir politiet en bedre oversikt over det store bildet – ikke får den nødvendige oppmerksomheten. Selv om dette kan være vel så viktig, både for å forebygge kriminalitet, og for å oppklare saker.

Krever massiv innsats

I forslaget til statsbudsjett for neste år er det knapt mer penger til politiet. Regjeringen forsvarer seg med at politiet har fått store økninger i sine budsjetter gjennom de siste årene.

Det er riktig. Men det holder ikke. Både verden der ute, og kriminaliteten her hjemme, har endret seg dramatisk på kort tid. Utviklingen går skremmende fort. Særlig i det digitale området.

Det politiet gjør, eller ikke gjør nå, vil ha effekt langt utover dagen i dag. Det krever massiv innsats fra politiet dersom vi skal unngå at det vi omtaler som svenske tilstander får feste i Norge. Dersom vi skal unngå at internasjonale kriminelle nettverk får større innpass her. Eller dersom vi skal hindre fremmede makter i å undergrave vår samfunnsorden.

Kjernen

Politiet kan ikke løse alt dette alene. Selvsagt ikke. Jo mer sammensatte truslene er, jo flere ulike aktører må jobbe sammen. Både overfor unge lovbrytere, overfor kyniske kriminelle nettverk, og overfor utenlandske aktører.

Derfor er det ekstra urovekkende at også barnevernet sliter. At det mangler både institusjonsplasser og fengselsplasser. Og at regelverket for hvordan voldelige og farlige barn under den kriminelle lavalder skal møtes, har vært altfor dårlig.

Det har vært mye snakk om hvordan disse sårbare barna kan tas vare på. Og langt mindre snakk om hvordan alle de andre barna, de som risikerer å bli utsatt for volden, kan beskyttes.

Kjernen i alt dette er samfunnssikkerhet. Trygghet for liv og helse. Sikring av demokratiet. Beskyttelse av de strukturene samfunnet vårt hviler på. Beskyttelse av hver og en av oss.

Svenskene har erfart hva som kan skje hvis politiet ikke klarer å møte en eksplosiv utvikling i kriminaliteten. Våre ledere må sørge for at det samme ikke skjer her.

Bør politiet få mer ressurser?

aJa, absoluttbNei. De må bruke pengene de har, på en mer effektiv måtecPolitiet bør få mer, og samtidig effektivisere sin egen driftdVet ikke

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article