Trumps Ukraina-plan: – Lyder vakkert for Moskva

Ukrainas fredsplan har siden 2022 krevd full russisk retrett ut av alle annekterte regioner, og sikkerhetsgarantier som avskrekker mulige fremtidige angrep. Et Nato-medlemskap står høyt hos den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj.

Men onsdag serverte amerikanerne en kalddusj til ukrainerne.

For USAs forsvarsminister Pete Hegseth mener at flere av Ukrainas mål er urealistiske.

– Dette lyder vakkert for Moskva, sier Frank Gardner, BBCs sikkerhetskorrespondent og gjest i podkasten Ukrainecast.

– Jeg tror vi vet nøyaktig hva som kommer til å skje: President Trump har reelt sett overgitt seg til Putin før forhandlingene i det hele tatt har begynt, sier John Bolton til CNN.

<-John Bolton

Diplomat og jurist som har tjenestegjort som FN-ambassadør og sikkerhetsrådgiver

Bolton, som fungerte som nasjonal sikkerhetsrådgiver i president Donald Trumps første administrasjon, er en krass kritiker av Trump.

Dette må Ukraina gi opp

Da Pete Hegseth møtte medlemmene i kontaktgruppen for Ukraina (UDCG) i Nato-hovedkvarteret i Brussel onsdag, presenterte han det USA anser som realistisk før forhandlingene:

• Ukraina må gi opp medlemskap i Nato.
• Ukraina må gi opp målet om å få tilbake landområdene de hadde før 2014, inkludert Krim-halvøya.
• Hegseth avkrefter amerikanske fredsstyrker eller Nato-ledede fredsstyrker i Ukraina etter en eventuell fredsavtale.

Få timer etter at Hegseth snakket til Nato-medlemmene, snakket president Donald Trump med sin russiske motpart, Vladimir Putin, i halvannen time.

De ble enige om å innlede fredssamtaler, og skal først møtes i Saudi-Arabia i en «ikke så fjern fremtid». De to presidentene vil også besøke hverandres land, opplyste Trump.

Presidentene Vladimir Putin og Donald Trump tegnet på klassiske, russiske matrjosjkaer. Foto: MAXIM SHIPENKOV / EPA / NTB

– Det betyr at forhandlingene er i gang, men det betyr ikke at utfallet blir en suksess, sier BBCs Gardner.

De to sidene står fremdeles svært langt unna hverandre, poengterer korrespondenten. Putins invasjonshær vinner frem – men svært sakte – på slagmarken i øst.

– At Trump og Putin har hatt konstruktive samtaler, er kanskje bra for verdensfreden, men det er ikke nødvendigvis bra for Ukraina. For pillen Ukraina må svelge for å ende denne krigen, blir bitrere hver dag, utdyper BBC-korrespondenten.

Allierte kritiserer USA

– Det hadde vært bedre om USA ikke hadde gitt konsesjoner til Russland før forhandlingene, sier Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius torsdag.

<-Boris Pistorius

Tysklands forsvarsminister

Tidligere amerikansk ambassadør til Russland, Michael McFaul, er også kritisk.

– Diplomati 101:

– Ikke gi bort noe uten å få noe tilbake. Ikke forhandle i offentligheten. Ikke forhandle om Ukrainas fremtid uten å først koordinere posisjonen din med ukrainere, skriver McFaul på X.

Flere Nato-land krever at Ukraina er med når Donald Trump og Vladimir Putin setter seg ned for å forhandle om en fredsavtale.

<-John Healy

Storbritannias forsvarsminister

– Det kan ikke holdes forhandlinger om Ukraina uten Ukraina, sa den britiske forsvarsministeren John Healy da han kom til Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag morgen.

Vance og Zelenskyj i München

Visepresident Vance og president Zelenskyj befinner seg begge i München, hvor de deltar på den årlige sikkerhetskonferansen.

Det er planlagt møte mellom de to administrasjonene førstkommende fredag.

I møtet er det ventet at Trump-administrasjonen vil forsøke å presse frem en avslutning på den tre år lange krigen i UkrainaKrigen i Ukraina startet i 2014, men eskalerte da Russland i februar 2022 innledet en fullskala invasjon av nabolandet.. Det melder flere nyhetsaktører, inkludert AFP, som viser til ikke-navngitte kilder i administrasjonen.

– Hvilke forhåpninger kan man ha til utfallet av det møtet?

– JD Vance har nok fått føringer fra Trump om å snakke med Zelenskyj om hva Ukraina kan tilby USA, som sjeldne mineraler, som gjenytelse for USAs hjelp i krigen. Zelenskyj skjønner at han må tilby USA noe for å få fortsatt hjelp, og han vil be om sikkerhetsgarantier som gjenytelse, sier Jakub Godzimirski, som har arbeidet i mer enn 25 år med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk i NUPI til VG.

Dansk etterretning: Økt risiko for storskalakrig i Europa i løpet av få år

<-JD Vance

USAs visepresident

Både Russlands president Putin og hans ukrainske motpart Zelenskyj har uttalt at de er åpne for forhandlinger.

Nå pågår en kamp mellom de to presidentene om å vinne Trumps gunst, ifølge eksperter.

Under er poengene som partene må bli enige om:

Nøkkelpunktene kort forklart

Sikkerhetsgarantier

Både Ukraina og Russland vil ha sikkerhetsgarantier ved en eventuell forhandling.

For Ukraina handler det om å avverge fremtidige russiske angrep mot landet, mens det for Russland er viktig å stanse ukrainsk Nato-medlemskap.

Zelenskyj venter seg sikkerhetsgarantier fra USA i en potensiell avtale, og tok til ordet for «ekte fred og effektive sikkerhetsgarantier» for Ukraina i en videotale mandag.

– Alt dette blir avgjort nå, sa presidenten.

<-Pete Hegseth

USAs forsvarsminister

Men Hegseths uttalelse onsdag, betyr punktum for Ukrainas ønske om å bli et medlem av forsvarsalliansen Nato og å oppnå beskyttet for russisk aggresjon under artikkel 5.

– Hvordan vil Ukraina stille seg til at Hegseth er kritisk til et NATO-medlemskap?

– Det har skjedd en endring i Ukraina i forhold til dette. I motsetning til i starten av krigen, er Ukraina nå mer innstilt på å komme med innrømmelser, som å avgi landområder de vet de ikke vil klare å få tilbake med militær makt, for å sikre sin langsiktige sikkerhet, sier Godzimirski.

Men for å gå med på det, vil Zelenskyj ha sikkerhetsgarantier fra vestlige land. Og, problemet er at (et av) Russlands sikkerhetsgaranti-krav er at Ukraina ikke inngår sikkerhetspolitisk samarbeid med Vesten ...

To motstridende sikkerhetsgarantier, altså.

– Hvordan løser man det?

– Begge ønsker sikkerhetsgarantier, men i motsetning til Russland som har 6000 stridshoder med kjernefysiske våpen som effektivt avskrekker alle mulige aggressorer, har Ukraina begrensede militære ressurser og må derfor ha troverdige sikkerhetsgarantier. Dette vil nok ha en stor betydning for eventuelle fredsforhandlinger, sier NUPI-forskeren.