2 weeks ago
11
Hun er starten på slutten for det amerikanske rettsvesenet, frykter eksperter. Nå kan Aileen Cannon bli USAs neste justisminister.
Publisert 04.11.2024 22:01
– Anklagene om at dommere er politikere i kapper blir stadig mer treffende, sier Joëlle Anne Moreno til TV 2. Hun er jussprofessor ved Florida International University, og har tidligere arbeidet som statsadvokat for Justisdepartementet.
Professorens frykt deles av mange: En undersøkelse fra Gallup viser at amerikanernes tillit til Høyesterett er nær et historisk bunnivå. Særlig bekymringsverdig er den store forskjellen på tvers av partiene:
Mens 66 prosent av republikanerne sier de mener domstolen gjør en god jobb, svarer kun 15 prosent av demokratene det samme.
Mer politisk
Jussprofessor Moreno mener splittelsen skyldes at landets øverste domstol blir stadig mer politisk, både i sammensetning og avgjørelser.
– De siste årene har vi sett hvordan Mitch McConnell blokkerte avstemningen for å nominere Merrick Garland til Høyesterett, at overgrepsanklagene mot Brett Kavanaugh ble etterforsket på halvhjertet vis, og at Amy Coney Barrett ble godkjent til Høyesterett i lysets hastighet.
Da er det umulig å konkludere med noe annet enn at nominasjonsprosessen er mer politisk enn tidligere, sier den tidligere statsadvokaten.
Avgjørelsene nevnt over har bidratt til at Høyesterett har et solid flertall av konservative dommere. Det førte blant annet til at abortloven Roe v. Wade ble opphevet i 2022, en avgjørelse som anses som svært politisk motivert.
– Disse avgjørelsene illustrerer og forverrer det eksisterende gapet mellom Republikanerne og Demokratene. Det reduserer mulighetene for å finne den minste tverrpolitiske enighet ytterligere, konstaterer professoren.
– Stjal fra Obama
Den tidligere statsadvokaten får støtte fra Deborah Kitchen-Døderlein, førsteamanuensis i amerikansk historie ved UiO.
– Jeg tror vi allerede har sett et skifte, da Høyesterett eliminerte Roe v. Wade, sier Kitchen-Døderlein.
Hun trekker også frem immunitetsavgjørelsen, som i stor grad var rettet mot Donald Trump, som overraskende.
– Det betyr at han kan gå inn som president og erklære lov om utsettelse og avlyse alle valg og gjøre hva han vil, og de kan ikke kaste ham i fengsel noen gang. Det er farlig.
I likhet med jussprofessor Moreno, mener historikeren at Mitch McConnells avgjørelse om å ikke stemme over Merrick Garland symboliserer et potensielt vendepunkt. Barack Obama hadde nominert Garland etter at Antonin Scalia døde i februar 2016, og hans sete ble stående tomt helt til Trump ble president nesten ett år senere.
– Republikanerne stjal den nomineringen fra Obama. Det var helt ulovlig, men de klarte å få det gjennom, bare ved å nekte å akseptere nominasjonen. De ville ikke engang stemme på den. Det var derfor vi mistet Roe v. Wade, konkluderer Kitchen-Døderlein.
Blind lojalitet
Det har ikke alltid vært slik. Ideen om at USAs dommere skal være uavhengige, er like gammel som nasjonen selv. I Grunnloven fra 1787 ble det bestemt at føderale dommere utnevnes av presidenten og godkjennes av Senatet. Dommerne sitter på livstid og lønningene fastslås av Representantenes hus.
De amerikanske landsfedrene hadde selv opplevd hvordan engelske dommere var mer lojale til Kong George III enn loven, og ville forsikre seg om at alle rettsavgjørelser ble fattet på politisk uavhengig grunnlag. Nesten 240 år senere frykter amerikanerne at dommerne igjen vil sette lojaliteten til politiske ledere fremfor rettsstaten.
Noen steinkast unna jussprofessor Morenos kontor i solfylte Miami, finner vi kvinnen mange ser på som selve symptomet på politiseringen av det amerikanske rettsvesenet.
Aileen Cannon er 43 år gammel, og ble nominert til føderal dommer av daværende president Donald Trump i 2020. Selve nominasjonsprosessen gikk stille for seg, og det republikanske flertallet i Senatet var nok til å sikre at Cannon ble innsatt som føderal dommer i Florida i november samme år.
Siden den gang har dommeren skapt en rekke overskrifter.
Kandidat til ministerpost
I fjor sommer sperret kritikerne virkelig opp øynene da den relativt uerfarne Cannon ble tildelt dokumentsaken mot Donald Trump.
USAs ekspresident var tiltalt for å ha oppbevart hemmeligstemplede dokumenter i sin private bolig, og nå hvilte Trumps skjebne i hendene til en av hans «egne» dommere.
– Hennes avgjørelser i dokumentsaken er et uttrykk for lojalitet til den tiltalte. Vi skal ikke langt tilbake i tid før enhver form for favorisering ble ansett som et fundamentalt problem, kanskje til og med diskvalifiserende, sier professor Moreno.
Nylig fikk ABC News tilgang til en liste over Donald Trumps potensielle justisminister før en ny presidentperiode. Dommer Aileen Cannon er nest øverst på listen.
Professor Morene omtaler Miami-nabo Cannon som en «aktivistdommer» – en aktør i rettssystemet som ser bort fra etablert rettspraksis for å oppnå politiske eller personlige mål.
– Mange av Cannons avgjørelser gir god grunn til bekymring. Hun bidrar til å forsterke en allerede velbegrunnet frykt for at troverdigheten til det amerikanske rettssystemet er i ferd med å forsvinne, advarer jussprofessoren.
Henla hele saken
Etter flere tvilsomme avgjørelser i favør Trump, som i tur og orden ble omgjort av en ankedomstol, toppet det seg i juli i år. Da valgte Cannon å forkaste hele dokumentsaken mot Trump, som ble ledet av spesialetterforsker Jack Smith.
Dommer Cannon argumenterte med at Smith aldri burde vært utnevnt til å begynne med, og at spesialetterforskeren dermed ikke hadde autoritet til å lede saken.
Avgjørelsen satte fyr på det juridiske fagmiljøet i USA.
Laurence Tribe, en av landets fremste grunnlovsforskere, anklaget dommeren for å «knuse rettsstaten med slegge». Til New York Times sa professor Moreno at Cannon «egenhendig har forkastet tre tiår med rettspraksis».
Fire måneder senere er hun ikke noe mindre nådig.
– Helt siden Cannon fikk ansvar for dokumentsaken, har hun tatt avgjørelser som strider med rettspraksis, sier Moreno.
– Hennes nylanserte teori, som går ut på at det er grunnlovsstridig for Justisdepartementet å utnevne en spesialetterforsker, har verken støtte i lovverket eller historien. Den ble også spesifikt avvist av Høyesteretts mye omtalte avgjørelse, United States v. Nixon i 1974, påpeker professoren.
– Utsletter tilliten for alltid
I likhet med Cannons tidligere avgjørelser i dokumentsaken, er også henleggelsen klaget inn til ankedomstolen. Utfallet der spiller liten rolle om Trump vinner valget tirsdag – da vil han ganske enkelt kunne instruere sitt eget Justisdepartement til å henlegge saken.
Republikaneren nominerte ikke mindre enn 245 dommere mellom 2016 og 2020. Om Trump skulle vinne på nytt, frykter jussprofessor Moreno og flere som henne at vi vil se langt flere nominasjoner av Cannons kaliber.
Det kan senke tilliten til det amerikanske rettssystemet til nye, hittil ukjente dybder. Det kan også skape en demokratisk krise dersom fremtidige valgresultater må avgjøres av domstolene. i et land hvor presidenten har immunitet.
– Dersom føderale dommere fortsetter å tjene på livstid, risikerer slike åpenbart politiske nominasjoner å for alltid utslette de siste restene av tillit vi har til et uavhengig rettssystem, advarer Moreno, før hun legger til:
– Det hjelper definitivt ikke at hun stadig dukker opp på Donald Trumps liste over kandidater til justisminister.
English (US)